Die Rote Fahne

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Die Rote Fahne
Grunnlagt
0 sekunder siden

Die Rote Fahne var en tysk avis som opprinnelig ble grunnlagt i 1876 av lederen for Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Wilhelm Hasselmann,[1] og som siden har blitt utgitt periodevis, til tider i det skjulte,[2] av tyske sosialister og kommunister. Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg utga den i 1918[3] som organ for Spartakusforbundet.[4]

Etter at Liebknecht og Luxemburg ble drept under det sosialdemokratiske regjeringsstyret til Friedrich Ebert,[5][6] ble avisen med avbrudd utgitt av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).[7][8] Forbudt av det nasjonalsosialistiske regimet til Adolf Hitler etter 1933,[9] fortsatte utgivelsen ulovlig og under jorden.[10]

Historie

1876

Wilhelm Hasselmann fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands (nå SPD) og medlem av Riksdagen grunnla en kortlivet, ukentlig avis kalt Die rote Fahne.[1]

1918–1933

Karl Liebknecht
Rosa Luxemburg

Med avisens undertittel som indikator på dens politiske tilhørighet, var Die Rote Fahne suksessivt det sentrale organet for:

Publikasjonen var forbudt fra oktober 1923 til mars 1924 som en del av forbudet mot KPD. Avisen fortsatte likevel i illegal produksjon og distribusjon, av og til under andre navn som Rote Sturmfahne («Rødt stormflagg») eller Die Fahne der Revolution («Revolusjonens flagg»). I 1926 flyttet redaksjonen inn i Karl-Liebknecht-Haus, hvor det i juli 1928 ble installert en rotasjonspresse.

Den 23. februar 1933 ble Karl-Liebknecht-Haus okkupert av nazistisk politi og stengt dagen etter, i forkant av det generelle nazistiske forbudet mot all kommunistisk og sosialistisk presse etter riksdagsbrannen (28. februar 1933).

Mange kjente tyskere og andre jobbet i avisen:

  • Grunnleggere: Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht,[8] Paul Frölich[12]
  • Utgivere: Hans Marchwitza[13], Johannes R. Becher[14]
  • Redaktører: Ernst Meyer[15] (1918–1919), August Thalheimer[16] (1919–?), Julian Gumperz[17] (1920? – senere ektemann til Hede Massing), Werner Scholem[18] (1920–?), Gerhart Eisler (1921–??), Arkadi Maslow[19] (1921–?), Heinz Neumann[20] (1922–1928?), Max Matern (1925–?), Hans Lorbeer[21] (1928–?), Erika Heymann (1930–1933), Albert Norden[22] (1930–1933), Lutz Łask[23] (1930-tallet og ektemann til Franz Kafkas partner Dora Diamant), Franz Koritschoner,[24] György Lukács,[25] Wolfgang Harich
  • Bidragsytere: Emil Barth (1918?), Lilly Becher[26] (1921–?), Willi Schlamm[27] (1923–?), Albert Hotopp (1923–1926), Hanns Eisler (1927),[28] Erich Mielke (1928–1931), John Sieg (1928–1933?), Jürgen Kuczynski (1930–1933), Max Zimmering (1935–1938?), Thomas Ring
  • Kunstnere: John Heartfield[29]

1933–1942

Forbudt etter slutten på Weimarrepublikken og riksdagsbrannen i 1933, ble avisen distribuert ulovlig under det nazistiske regimet av undergrunnsgrupper tilknyttet KPD[30] frem til 1942. Wilhelm Guddorf er kjent for å ha vært redaktør på slutten av 1930-tallet.[31]

1970 og senere

Etter hendelsene i 1968 oppsto det flere prosjekter fra ideologisk ulike grupper innen den såkalte gamle og den nye venstresiden i Forbundsrepublikken Tyskland, som forsøkte å bygge et nytt kommunistisk parti. I tillegg til Kommunistische Partei Deutschlands (DKP), som regnes som Vest-Tysklands etterfølger etter KPD og utgir avisen Unsere Zeit som sitt partiorgan, ble det grunnlagt en rekke konkurrerende små kommunistpartier – de såkalte K-gruppene – hver med ulike ideologiske konsepter (fra maoisme til stalinisme til trotskisme). Ut av disse miljøene oppsto det på 1970-tallet flere avisprosjekter med navnet Rote Fahne.

Det tyske kommunistpartiet (KPD), et marginalt parti grunnlagt i 1990 av misfornøyde medlemmer av DDRs Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, utgir sin egen versjon av Die Rote Fahne.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Messer-Kruse, Timothy (26. juli 2012). The Haymarket Conspiracy: Transatlantic Anarchist Networks (på English). University of Illinois Press. ISBN 9780252037054. 
  2. ↑ Marrus, Michael Robert (2. august 2011). The Nazi Holocaust. Part 5: Public Opinion and Relations to the Jews in Nazi Europe (på English). Walter de Gruyter. ISBN 9783110970449. 
  3. ↑ To the Masses: Proceedings of the Third Congress of the Communist International, 1921 (på English). BRILL. 13. februar 2015. ISBN 9789004288034. 
  4. ↑ Weitz, Eric D. (1997). Creating German Communism, 1890-1990: From Popular Protests to Socialist State. Princeton University Press. s. 91–92. ISBN 0691026823. 
  5. ↑ Habbe, Christian (9. januar 2009). «Luxemburg und Liebknecht: Dauerfehde um einen Doppelmord». Spiegel Online. 
  6. ↑ Kellerhoff, Sven Felix (14. januar 2019). «Märtyrer der KPD: So starben Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg». 
  7. ↑ Sewell, Rob (12. november 2018). Germany 1918-1933: Socialism or Barbarism (på English). Wellred Books. ISBN 9781900007986. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 Staatsbibliothek zu Berlin, Zeitungsabteilung. «Zeitungsinformationssystem ZEFYS - Staatsbibliothek zu Berlin». zefys.staatsbibliothek-berlin.de (på Deutsch). Besøkt 27. juni 2019. 
  9. ↑ «Münchner Rote Fahne, 1919 – Historisches Lexikon Bayerns». www.historisches-lexikon-bayerns.de. Besøkt 27. juni 2019. 
  10. ↑ Marotta, Alina. «Ein Tanz auf Messersschneide- Kommunistische Tätigkeiten vom Ende der Weimarer Republik bin in die frühe Bundesrepublik anhand ausgewählter Karlsruher Beispiele» (PDF). ns-ministerien-bw.de. Besøkt 27. juni 2019. 
  11. ↑ 11,0 11,1 Hardwig, Florian (15. januar 2019). «Die Rote Fahne, #1 (9 Nov 1918) and #16 (16 Jan 1919)». Fonts in Use. Besøkt 27. juni 2019. 
  12. ↑ Altieri, Riccardo. «Paul Frölich, American Exile, and Communist Discourse about the Russian Revolution» (PDF). publishup.uni-potsdam.de. Besøkt 27. juni 2019. 
  13. ↑ «Biographische Datenbanken: Marchwitza, Hans». bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 27. juni 2019. 
  14. ↑ ZEIT (Archiv), D. I. E. (7. august 1981). «Unvermutete Verwandtschaft zwischen Bert Brecht und Johannes R. Beches: Über das hartnäckige autoritäre Denken». Die Zeit (på Deutsch). ISSN 0044-2070. 
  15. ↑ Wilde, Von: Dr Florian (17. januar 2011). «Ernst Meyer, Weggefährte Rosa Luxemburgs in der Weltkriegszeit und sein Kampf um ihr Erbe in der KPD». Wilde Texte (på Deutsch). Arkivert fra originalen 2. juli 2019. Besøkt 2. juli 2019. 
  16. ↑ Haible, Wolfgang. «August Thalheimer- Zur Erinnerung an einen revolutionären Kommunisten» (PDF). rosalux.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  17. ↑ Wiggershaus, Rolf (1994). The Frankfurt School: Its History, Theories, and Political SignificanceGratis registrering kreves (på English). MIT Press. s. 31. ISBN 9780262731133. «Julian Gumperz rote fahne.» 
  18. ↑ «AUSSTELLUNG im Haus der Geschichte des Ruhrgebiets in Bochum erinnert an den früheren Reichtstagsabgeordneten WERNER SCHOLEM und die Ehefrau EMMY». Lokalkompass (på Deutsch). Besøkt 2. juli 2019. 
  19. ↑ «Biographische Datenbanken- Maslow, Arkadi». bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  20. ↑ Müller, Reinhard. «Heinz Neumanns Bußrituale- auch ein Nachtrag zum Protokoll der Brüsseler Konferenz der KPD». kommunismusgeschichte.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  21. ↑ «Biographische Datenbanken- Lorbeer, Hans». bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  22. ↑ «Biographische Datenbanken- Norden, Albert». bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  23. ↑ Grieser, Dietmar (6. juni 2018). Was bleibt, ist die Liebe: Von Beethovens Mutter bis Kafkas Braut (på Deutsch). Amalthea Signum Verlag. ISBN 9783903217188. 
  24. ↑ Wolf, Norbert Christian (13. august 2018). Revolution in Wien: Die literarische Intelligenz im politischen Umbruch 1918/19 (på Deutsch). Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 9783205200789. 
  25. ↑ Vosskamp, Wilhelm (17. februar 2016). Klassik im Vergleich: DFG-Symposion 1990 (på Deutsch). Springer-Verlag. ISBN 9783476055583. 
  26. ↑ Danzer, Doris (2012). Zwischen Vertrauen und Verrat: deutschsprachige kommunistische Intellektuelle und ihre sozialen Beziehungen (1918-1960) (på Deutsch). V&R unipress GmbH. ISBN 9783899719390. 
  27. ↑ «HEILSKÜNDER / SCHLAMM: Chuzpe». Spiegel Online. 20. 11. mai 1960. 
  28. ↑ «Object Metadata @ LexM». www.lexm.uni-hamburg.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  29. ↑ Harth, Dietrich. «Die Photomontage Heartfields: das ist Photographie plus Dynamit» (PDF). archiv.ub.uni-heidelberg.de. Besøkt 2. juli 2019. 
  30. ↑ Marotta, Alina. «Ein Tanz auf Messers Schneide- Kommunistische Tätigkeiten vom Ende der Weimarer Republik bis in die frühe Bundesrepublik anhand ausgewählter Karlsruher Beispiele» (PDF). ns-ministerien-bw.de. Besøkt 11. juli 2019. 
  31. ↑ Shareen Blair Brysac (23. mai 2002). Resisting Hitler: Mildred Harnack and the Red Orchestra. Oxford University Press. s. 206. ISBN 978-0-19-992388-5. Besøkt 6. februar 2019. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Die_Rote_Fahne&oldid=192234»