De tre kløfters demning

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tre kløfter
RegionHubei
Kart over området.

De tre slukters demning eller De tre kløfters demning (forenklet kinesisk: 长江三峡大坝, tradisjonell kinesisk: 長江三峽大壩, pinyin: Chángjiāng Sānxiá Dàbà) i Hubei i Kina er en av verdens største demninger og vannkraftverk. Den ligger langs verdens tredje lengste elv, Yangtze. Rundt 1,4 millioner innbyggere måtte flytte fra området for å gi rom til demningen.[1]

Fil:200407-sandouping-sanxiadaba-4.med.jpg
Demningen under bygging i 2004.

Beliggenhet og utforming

Reservoaret dekker området som heter De tre kløfter, som ligger mellom byene Yichang og Fuling. Bare 40 km nedenfor demningen ligger et annet stort reservoar, Gezhoubademningen, nesten helt inne i byen Yichang. De tre kløfters demning ble ferdigstilt 1. juni 2006. Vannmagasinet er 660 km langt og lagrer i snitt 39,3 kubikkilometer vann. Kraftproduksjonen i tilknytning til vannmagasinet skal gi ca. 85 TWh. Dammen har 32 hovedgeneratorer, hver på 700 MW, og 2 mindre generatorer.[2]

Demningen som skaper vannmagasinet, er 101 meter høy og 2 309 m lang. Ved basen er demningen 115 meter tykk, mot 40 meter på toppen (kronen).

Byggingen av demningen tok 12 år og var svært omdiskutert. For å gi plass til vannmagasinet gikk naturområder tapt og befolkningen måtte vike. Mange ble tvangsflyttet, og en god del ble flyttet til øya Chongming nord for Shanghai. To byer, 114 småbyer og 1680 tettsteder langs elvebredden ble lagt under vann.[1]

Slusene i De tre kløfters demning i 2013.

Flomfare

I tillegg til kraftproduksjon skulle også anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Det bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn. Etter storflommen langs Yangtze i 2020, hvor minst 158 personer døde eller var savnet og oppimot 4 millioner evakuerte, har det blitt diskutert i hvilken grad demningen motvirker flom.[1]

De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.

Produksjon og distribusjon

Total produksjonskapasitet

Kraftproduksjon i Kina etter type.

I 2022 ble 15 prosent av Kinas energiforbruk dekket med fornybar kraft.[3] Samme år var De tre kløfters demning verdens mestproduserende kraftstasjon med 32 turbiner på 700 MW hver, og to mindre turbiner, noe som ga en samlet kapasitet på 22 500 MW.[4][5]

Generatorer

Hver av hovedgeneratorerne veier 6000 tonn og er designet for å kunne produsere minst 700 MW, nok til å kunne forsyne en storby med strøm. Generatorene er designet for et hydraulisk trykk på 80,6 meter. Flow-raten varierer mellom 600 m³ og 950 m³, avhengig av det hydrauliske trykket som er til rådighet. De tre kløfters demning bruker francisturbiner. Diameteren i turbinene er 9,709-10,427 meter (VGS design / Alstoms design). De roterer med en hastighet på 75 o/min. Den nominelle effekten fra generatorene er 778 MVA, den maksimale effekten er 840 MVA. Effektfaktoren er 0,9. Generatorene produserer elektrisk effekt med spenning på 20 kV. Den ytre diameteren på generatorstatorene er 21,42-20.9 meter, den indre diameteren er 18,5-18,8 meter. Statorenes høyde er 3,13-2,95 meter, noe som gjør dem til verdens største statorer. Vekten er mellom 5 050-5 500 tonn. Generatorenes effektivitet er på over 90 %.

Generatorene er produsert i to joint ventures. Et av dem omfatter Alstom, ABB, Kværner og det kinesiske selskapet Haerbin Motor. Det andre omfatter Voith, General Electric, Siemens (forkortet til VGS) og det kinesiske selskapet Oriental Motor. Teknologioverførselsavtalen ble underskrevet sammen med kontrakten. Mer enn 8 av de 32 generatorene er laget i Kina. De fleste av generatorene er vannavkjølte. Noen av de nyere er luftavkjølte, noe som gjør dem enklere i design, fremstilling og vedlikehold.[6]

Installasjonen av generatorene

De 14 generatorene på demningens nordside ble installert i perioden 2003-2005. Den første (nr. 2) ble startet den 10. juli 2003. Den siste (nr. 9) kom i drift den 7. september 2005. Alle de 14 generatorene kjørte på full kraft (9800 MW) første gang den 18. oktober 2006 etter at vannivået var øket til 156 meter.[7]

De 12 generatorene i sørenden av demningen kom i drift et par år senere. Den første (nr. 22) begynte produksjon den 11. juni 2007. Det underjordiske kraftverket og dets 6 generatorer er ferdigstilt etter 2008. De tre kløfters demning setter også rekord ved å ha fått det største antall generatorer installert på ett år (2007), det vil si syv enheter med en kapasitet på mer enn 5000 MW.[8] [9]

Miljøpåvirkning

Per 13. oktober 2007 hadde om lag 1 400 000 mennesker måttet flytte til andre deler av Kina for å lage plass for demningen. Samme måned annonserte kinesisk medier at anslagsvis 4 000 000 mennesker nær demningen ville bli tvunget til å forlate sine hjem grunnet en mulig miljøkatastrofe.[10][11] Vannkvaliteten i Yangtze-elva falt hurtig; alger blomstret og jorderosjon førte til at elveleier falt sammen og forårsaket jordras. Rapporten som fastslo dette, ble lagt fram allerede i september 2007. Kinesiske forskere og embetsmenn uttalte at demningen kunne føre til katastrofe om ikke noe ble gjort omgående.

Satellittbilde fra år 2000 som viser Yangtze med De tre kløfters demning til venstre og Gezhoubademningen til høyre.

Miljødebatten ble ført i kinesiske massemedier fra sommeren og høsten 2007. Lokale politikere i Chongqing og andre områder i den kunstige innsjøens nærhet hevdet åpent at demningen ville føre til en økologisk katastrofe. Miljøaktivister i området hevdet at store deler av de økonomiske bidragene fra Beijing, for eksempel til bygging av nye hjem til tvangsflyttede, ble underslått av lokale politikere.

Regjeringen i Beijing svarte med ulike tiltak. Flere lokale partifunksjonærer ble knepet i korrupsjon og avskjediget og/eller rettsforfulgt. Rapporteringen i kinesiske medier angående prosjektet ble underlagt streng kontroll fra sensurmyndighetene.

I 2010 fastslo en kinesisk forskningsrapport at det var små jordskjelv i området 30 ganger hyppigere enn før demningen ble bygd. Skjelvene førte til mange jordras.[12]

Turistmål

Ifølge det statlige kraftselskapet China Three Gorges Corporation hadde demningen 190 000 besøkende i løpet av uken da kinesisk nyttår ble feiret i 2026. Det årlige besøkstallet var 3,2 millioner.[13]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Gan, Nectar (1. august 2020). «China’s Three Gorges Dam is one of the largest ever created. Was it worth it? | CNN». CNN (på English). Besøkt 22. august 2026. 
  2. ↑ «Three Gorges Dam | Facts, Construction, Benefits, & Problems | Britannica». www.britannica.com (på English). 7. juli 2026. Besøkt 22. august 2026. 
  3. ↑ «Fornybar energi». fn.no. Besøkt 22. august 2026. 
  4. ↑ Acker, Fabian (2. mars 2009). «Taming the Yangtze». IET magazine. Arkivert fra originalen 14. mai 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2012. Besøkt 14. februar 2021. 
  5. ↑ Marcus Lu (1. desember 2022). «These are the world's largest hydroelectric dams». World Economic Forum. Besøkt 22. august 2026. 
  6. ↑ «三峡工程及其水电机组概况» (på Kinesisk). 中华商务网讯. 26. juli 2002. Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 11. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 10. mars 2012. 
  7. ↑ «Three Gorges Dam» (på kinesisk). Government of China. 18. oktober 2006. Arkivert fra originalen 31. mai 2007. Besøkt 15. mai 2007. 
  8. ↑ «Three Gorges Dam» (på Kinesisk). Xinhua. 22. oktober 2007. Arkivert fra originalen 29. oktober 2007. Besøkt 22. oktober 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  9. ↑ «Three Gorges Dam (三峡电站累计发电2050亿千瓦时 装机容量居世界首位)» (på Kinesisk). Xinhua. 8. desember 2007. Arkivert fra originalen 9. desember 2007. Besøkt 8. desember 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  10. ↑ "China dam to displace millions more Arkivert 23. oktober 2008 hos Wayback Machine., 13. oktober 2007
  11. ↑ «Fire millioner kinesere må flytte fra Tre Kløfter». VG (på norsk). 11. oktober 2007. Besøkt 22. august 2026. 
  12. ↑ Adams, Patricia (2. juni 2011). «Chinese study reveals Three Gorges Dam triggered 3,000 earthquakes, numerous landslides». Probe International (på English). Besøkt 22. august 2026. 
  13. ↑ «Three Gorges Dam hits new high: 190,000 visitors in seven days». www.ctg.com.cn. Besøkt 23. august 2026. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=De_tre_kløfters_demning&oldid=282993»