De store h-ene
De store h-ene[1] er en sjekkliste som brukes i journalistikk for å sikre at det første avsnittet (ingressen) inneholder alle de viktigste poengene i en historie. Allerede i 1913 ble journalister lært opp til at ingressen skulle svare på disse spørsmålene:[2]
- Hvem?
- Hva?
- Hvortid (eller når)?
- Hvor?
- Hvorfor?, og
- Hvordan?
I nyere tid blir journaliststudenter fremdeles lært at disse er de seks fundamentale spørsmålene for nyhetsformidling.[3] Reportere bruker også de store h-ene for å styre undersøkelser og intervjuer, og for å stille viktige etiske spørsmål som for eksempel "Hvordan vet du det?"[4]
[rediger | rediger kilde]
Det finnes mange andre navn på denne sjekklisten. Noen eksempler er de gode hjelperne,[5][6] journalistens seks hjelpeord[7] og de seks klassiske journalistspørsmålene.[8]
Bruk utenfor journalistikk[rediger | rediger kilde]
I Storbritannia utenom Skottland brukes de store h-ene i grunnskolen for barn i alderen 7 til 14 år.[9] I Norge brukes en variant med 7 h-er i spesialpedagogikk.[10][11]
Historie[rediger | rediger kilde]
Ifølge filologiprofessor Inoslav Bešker ved Universitetet i Split i Kroatia stammer de store h-ene fra antikkens Hellas som et verktøy for å kommunisere fortellinger tydelig.[12]
Det har vært en standard metode for å formulere eller analysere retoriske spørsmål siden antikken.[13]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Ingress
- 5 hvorfor, en iterativ spørreteknikk for å finne rotårsaker
- Lasswell-formularet, huskeregel for kommunikasjon
- Midler, motiv og mulighet, sentrale tema i en i etterforskning
- Omvendt pyramide, huskeregel i journalistikken for å ta de viktigste poengene først i artikkelen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Kommunikasjons- og informasjonsflyten mellom journalisten og operasjonslederen i en pågående uønsket hendelse/ krise - Masteroppgave i Risikostyring og sikkerhetsledelse Vår 2020 Henriette Schütz» (PDF).
- ↑ Bleyer, Willard Grosvenor. «IV. Structure and Style in News Stories». Newspaper Writing and Editing (på English). Cambridge, Massachusetts: Houghton Mifflin. s. 66. Besøkt 28. januar 2024.
- ↑ «Writing Leads | NMU Writing Center». Besøkt 29. januar 2024.
- ↑ «The 5 W’s (and How) of writing for the web». Besøkt 29. januar 2024.
- ↑ «Journalistisk arbeidsprosess». www.mediebedriftene.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2024.
- ↑ «Intervjuteknikk - Et arbeidshefte om journalistikk, språk og skriveglede (bokmål), side 14» (PDF).
- ↑ «Den journalistiske arbeidsprosessen - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2024.
- ↑ «Gode råd i en intervjusituasjon - Norsk Sau og Geit» (PDF).
- ↑ «The Five Ws of Drama». Times Educational Supplement. Besøkt 10. mars 2011.
- ↑ «Forutsigbarhet og struktur». www.statped.no. Arkivert fra originalen 15. februar 2024. Besøkt 15. februar 2024.
- ↑ «Pedagogiske verktøy | statped.no». www.statped.no. Besøkt 15. februar 2024.
- ↑ Bešker, Inoslav (2. mars 2009). «The Roots of the 5 Ws».
- ↑ For more general discussion of the theory of circumstances, see e.g. Rita Copeland, Rhetoric, Hermeneutics, and Translation in the Middle Ages: Academic Traditions and Vernacular Texts, 1995. ISBN 0-521-48365-4, p. 66ff, as well as Robertson