De store h-ene

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Amerikansk plakat lage under andre verdenskrig basert på spørreord

De store h-ene[1] er en sjekkliste som brukes i journalistikk for å sikre at det første avsnittet (ingressen) inneholder alle de viktigste poengene i en historie. Allerede i 1913 ble journalister lært opp til at ingressen skulle svare på disse spørsmålene:[2]

  • Hvem?
  • Hva?
  • Hvortid (eller når)?
  • Hvor?
  • Hvorfor?, og
  • Hvordan?

I nyere tid blir journaliststudenter fremdeles lært at disse er de seks fundamentale spørsmålene for nyhetsformidling.[3] Reportere bruker også de store h-ene for å styre undersøkelser og intervjuer, og for å stille viktige etiske spørsmål som for eksempel "Hvordan vet du det?"[4]

Andre navn[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange andre navn på denne sjekklisten. Noen eksempler er de gode hjelperne,[5][6] journalistens seks hjelpeord[7] og de seks klassiske journalistspørsmålene.[8]

Bruk utenfor journalistikk[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia utenom Skottland brukes de store h-ene i grunnskolen for barn i alderen 7 til 14 år.[9] I Norge brukes en variant med 7 h-er i spesialpedagogikk.[10][11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge filologiprofessor Inoslav Bešker ved Universitetet i Split i Kroatia stammer de store h-ene fra antikkens Hellas som et verktøy for å kommunisere fortellinger tydelig.[12]

Det har vært en standard metode for å formulere eller analysere retoriske spørsmål siden antikken.[13]

quis=persona; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas
quis=person; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Kommunikasjons- og informasjonsflyten mellom journalisten og operasjonslederen i en pågående uønsket hendelse/ krise - Masteroppgave i Risikostyring og sikkerhetsledelse Vår 2020 Henriette Schütz» (PDF). 
  2. Bleyer, Willard Grosvenor. «IV. Structure and Style in News Stories». Newspaper Writing and Editing (på English). Cambridge, Massachusetts: Houghton Mifflin. s. 66. Besøkt 28. januar 2024. 
  3. «Writing Leads | NMU Writing Center». Besøkt 29. januar 2024. 
  4. «The 5 W’s (and How) of writing for the web». Besøkt 29. januar 2024. 
  5. «Journalistisk arbeidsprosess». www.mediebedriftene.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  6. «Intervjuteknikk - Et arbeidshefte om journalistikk, språk og skriveglede (bokmål), side 14» (PDF). 
  7. «Den journalistiske arbeidsprosessen - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  8. «Gode råd i en intervjusituasjon - Norsk Sau og Geit» (PDF). 
  9. «The Five Ws of Drama». Times Educational Supplement. Besøkt 10. mars 2011. 
  10. «Forutsigbarhet og struktur». www.statped.no. Arkivert fra originalen 15. februar 2024. Besøkt 15. februar 2024. 
  11. «Pedagogiske verktøy | statped.no». www.statped.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  12. Bešker, Inoslav (2. mars 2009). «The Roots of the 5 Ws». 
  13. For more general discussion of the theory of circumstances, see e.g. Rita Copeland, Rhetoric, Hermeneutics, and Translation in the Middle Ages: Academic Traditions and Vernacular Texts, 1995. ISBN 0-521-48365-4, p. 66ff, as well as Robertson