De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tibetansk statue av den vredfulle Vajrapāṇi.

De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā[lower-alpha 1] er en av de forkortede utgavene av den store prajñāpāramitāsūtraen. I sūtraen forkynner Buddha de 25 inngangsporter til prajñāpāramitā[lower-alpha 2] for Vajrapāṇi og en stor forsamling av 1 250 bodhisattvaer og ikke-menneskelige vesener.[2] Disse 25 inngangsportene finnes også i ornamentet av vajraessensens tantra (Toh. 490). Det er en liste på 25 mantraer eller «frøstavelser» (bījas).[3]

Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i den kinesiske buddhistiske kanon. Den finnes kun på tibetansk. I Degé Kangyur finnes den både som en prajñāpāramitātekst (Toh. 20) og som en Yogatantra (Toh. 493).[2][4][5]

Den tibetanske teksten

De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā er en forkortet prajñāpāramitā-tekst. Den forkynner de 25 mantraer som er portaler til prajñāpāramitā. I tibetansk tradisjon er den klassifisert som en av de 11 «sønn»-tekster innen prajñāpāramitā (sras bcu gcig), som skiller seg fra de seks lengre «moder»-tekster (yum drug).[6][7]

I Degé Kangyur finnes den både blant «diverse» prajñāpāramitātekster (shes phyin sna tshogs, Toh. 20) og som en Yogatantra (Toh. 493).[2][4][5][8]

Statue av gudinnen Guan Yin ved Kek Lok See i Penang i Malaysia. I Kina er hun ekvivalenten til prajñāpāramitā, eller personifiseringen av «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā).

Mens Buddha underviser i deva-rikene til en stor, for det meste ikke-menneskelig forsamling, stiger Vajrapāṇi og et omfattende følge av ikke-menneskelige vesener ned fra himmelen. De bøyer seg for Buddha og går rundt ham, noe som får ham til å holde denne talen om de tjuefem portene til prajñāpāramitā. Teksten avsluttes med at Vajrapāṇi og resten av forsamlingen gleder seg over Buddhas lære.[9]

De tjuefem portene er mantraformler, eller dhāraṇīer, som består av en innledende frøstavelse (bīja) etterfulgt av en semantisk meningsfull frase. Som det fremgår av begrepet dhāraṇī-port (dhāraṇīmukha), er de «porter» som gir tilgang til de uendelige egenskapene ved oppvåkning. Det er i denne forstand at de tjuefem mantraformlene fungerer tilnærminger til prajñāpāramitā.[10]

Det finnes to andre verk der disse 25 portene til prajñāpāramitā dukker opp. I prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers kalles de «mantraord» (mantrapada, sngags kyi tshig). Også der, forkynnes de for Vajrapāṇi. I Ornamentet av vajraessensens tantra (Toh 490, Vajramaṇḍālaṃkāratantra), et tantra i yogaklassen, forkynnes de for Mañjuśrī. I denne sistnevnte teksten er frasene fra mantraene beholdt i translitterert sanskrit.[11] De tiltenkte betydningene av de 25 formlene er ikke umiddelbart åpenbare. Sanskritformene i de to andre tekstene gir en nyttig orientering.[12]

I de to lengre tekstene at det gjøres referanser til de tantriske temaene stor lykke (mahāsukha) og renheten (viśuddhi) av sensuelle nytelser. Sistnevnte tema er karakteristisk for Paramādya Yoga tantra-syklusen (Toh 487–488), som ofte refererer til læren om prajñāpāramitā. Teksten har et nært forhold til Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers. Og begge disse prajñāpāramitā-skriftene har duplikater i Yoga tantra-delen.[13][14][15]

Seks av de kortere prajñāpāramitā-sūtraene er duplisert i tantra-seksjonen. Fire av disse er klassifisert som handlings- (kriyā) tantraer, hovedsakelig fordi de inneholder dhāraṇīer eller mantraer. De to som er plassert sammen med Yoga-tantraene har også spesifikt tantriske perspektiver.[16]

Orientalisten Edward Conze kategoriserte 11 prajñāpāramitāsūtraer som «tantriske tekster» (Toh 17/489, 19, 20/491, 22/530, 23, 25, 26, 27, 28, 29 og 30).[17] Begrunnelsen var tekstenes antatte produksjonsperiode fra det syvende århundre og fremover.[18][19] Conze daterer De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā til etter 750 e.Kr.[20] Dette stemmer overens med den tibetanske kolofonen, som sier at oversettelsen ble «revidert og avsluttet i henhold til den nye språkreformen» (།བཅོམ་ ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་) som fant sted mellom 804 e.Kr. og 838 e.Kr.[21]

Ingen oversettere er nevnt i kolofonen. Sūtraen er oppført i både Denkarma og Karchag Phangthangma fra keiserperioden, og ble oversatt til tibetansk mellom slutten av det åttende og begynnelsen av niende århundre.[22]

Edward Conze publiserte en oversettelse til engelsk i 1973.[23] En oversettelse til fransk ble publisert av George Driessens i 1996.[24][25] En engelsk oversettelse ble publisert 16. januar 2026 av Padmakara Translation Group.[5] De har primært benyttet seg av versjonen i Degé Kangyur, men har også kryss-sjekket oversettelsen med Stokpalassets Kangyur og Pedurma Kangyur.[26][27][28][29] De har også benyttet Narthang-, Shey-, Qianlong- og Choné Kangyur.[30]

Kinesiske tekster

Teksten finnes ikke i den kinesiske buddhistiske kanon. Det finnes en oversettelse[31] av den tibetanske versjonen til kinesisk; den bærer tittelen 聖般若波羅蜜多二十五門大乘經 (Shèng bōrě bōluómì duō èrshíwǔ mén dàchéng jīng). Den ble foretatt i moderne tid av The Kumarajiva Project.[32]

Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers ble viktig i kinesisk esoterisk buddhisme og i japansk Shingon-shū. Den mest kjente oversettelsen ble fullført av Amoghavajra i året 770 e.Kr. [33] Andre oversettelser ble fullført av Bodhiruci (i året 693 e.Kr.), Xuánzàng (mellom 660 og 663 e.Kr.), Vajrabodhi (i år 725 e.Kr.), Dānapāla (i år 980 e.Kr.) og Dharmabhadra (i året 999 e.Kr.). Vajra­maṇḍālaṃkāra­tantra ble oversatt av Dānapāla i det tiende århundre (Taishō 886).[32][34]

Oversettelsen

Degé Kangyur, bind 34 (ཀ, ka), folio 143b
༄༅༅། །རྒྱ་གར་སྐད་དུ། ཨཱརྱ་པཉྩ་བིངྴ་ཏི་ཀ་པྲཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་མུ་ཁ་ནཱ་མ་མ་ཧཱ་ཡཱ་ན་སཱུ་ཏྲ། བོད་སྐད་དུ། འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ ལྔ་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། སངས་རྒྱས་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ། །འདི་སྐད་བདག་གིས་ཐོས་པ་དུས་གཅིག་ན། བཅོམ་ལྡན་འདས་རི་རབ་ཀྱི་ཟོམ་ལ་ལྷ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་མཚན་མོའི་གནས་ན་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་བྱེ་ བ་ཁྲག་ཁྲིག་འབུམ་ཕྲག་དུ་མ་དང་ཐབས་ཅིག་ཏུ་བཞུགས་ཏེ། དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ལྷ་དང་། ལྷའི་བུ་དང་། ལྷ་མ་ཡིན་དང་། རླུང་ལྷ་དང་། ནམ་མཁའ་ལྡིང་དང་། ཀླུ་དང་། གནོད་སྦྱིན་དང་། མིའམ་ཅི་དང་། སྲིན་པོ་དང་། རིག་སྔགས་འཆང་ཐམས་ཅད་དང་།
Degé Kangyur, bind 34 (ཀ, ka), folio 144a
འབྱུང་པོ་དང་། ལོག་འདྲེན་དང་། ཤ་ཟ་དང་། སྣང་བ་དང་། མི་སྣང་བའི་མ་མོའི་ཚོགས་ཤིན་ཏུ་མང་ཞིང་རྒྱ་ཆེ་བ་དཔག་ཚད་ལྔའི་དཀྱིལ་འཁོར་དུ་འདུས་པ་ཤ་སྟག་དང་། དགེ་སློང་སྟོང་ཉིས་བརྒྱ་ལྔ་བཅུས་བསྐོར་ཅིང་མདུན་དུ་བདར་ནས་ཆོས་སྟོན་ཏོ། །དེ་ནས་ བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་ལག་ན་རྡོ་རྗེ་རྡོ་རྗེའི་རིགས་ཐམས་ཅད་ཀྱིས་ཡོངས་སུ་བསྐོར་ཅིང་། རིག་པའི་ཚོགས་དང་། ཕྱག་རྒྱའི་ཚོགས་དེ་དག་ཐམས་ཅད་དང་། རིག་སྔགས་འཆང་བྱེ་བ་ཕྲག་དུ་མས་ཡོངས་སུ་བསྐོར་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ག་ལ་བ་དེར་སོང་སྟེ་ ཕྱིན་ནས། བར་སྣང་ལས་བབས་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱི་ཞབས་ལ་མགོ་བོས་ཕྱག་འཚལ་ཏེ། བཅོམ་ལྡན་འདས་ལ་ལན་གསུམ་བསྐོར་བ་བྱས་ནས། ཕྱོགས་གཅིག་ཏུ་འདུག་པ་དང་། དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་གསང་བའི་བདག་པོ་ཆེན་པོ་ལག་ན་རྡོ་རྗེ་ལ་བཀའ་ སྩལ་པ། གསང་བ་པའི་བདག་པོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པོ་འདི་དག་ནི་ངའི་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཡིན་ནོ། །སངས་རྒྱས་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ། །ཨོཾ་བྱང་ཆུབ་ཀྱི་སེམས་ཀྱི་རྡོ་རྗེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཀུན་ཏུ་བཟང་ པོའི་སྤྱོད་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཡིད་བཞིན་གྱི་ནོར་བུ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་འགོག་པ་མེད་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་སྐྱེ་བར་འགྱུར་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་རྣམ་པར་ཤེས་པ་ཐམས་ཅད་ ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་འབར་བ་ཆེན་པོའི་ཆོས་ཉིད་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་བརྩོན་འགྲུས་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་རྡོ་རྗེ་ཐམས་ཅད་བརྟན་པའི་སེམས་ཤེས་རབ་ ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་རང་བཞིན་རྣམ་པར་དག་པའི་ཆོས་ཉིད་ཡེ་ཤེས་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ལས་རྣམ་པར་སྦྱོང་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །
Degé Kangyur, bind 34 (ཀ, ka), folio 144b
ཨོཾ་ངེས་པར་གནོད་མཛེས་རྡོ་རྗེ་ཅན་ཕཊ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་འདོད་པ་ལ་འདོད་ཆགས་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་མགྱོགས་པའི་རྡོ་རྗེ་ཅན་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཧཱུྃ་ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ་ཤེས་རབ་ ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཧྲཱིཿཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཨ་ཞེས་བྱ་བའི་སྒོ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཨྃ་བ་ཧཱུྃ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། ། ཨོཾ་ཨེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་སྐུའི་མཆོག་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་གསུང་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ ཅད་ཀྱི་ཐུགས་རྡོ་རྗེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་དེ་སྐད་ཅེས་བཀའ་སྩལ་ནས། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་ལག་ན་རྡོ་རྗེ་དང་། ཐམས་ཅད་དང་ལྡན་པའི་འཁོར་དེ་དག་དང་། ལྷ་དང་། མི་དང་། ལྷ་མ་ཡིན་ དང་། དྲི་ཟར་བཅས་པའི་འཇིག་རྟེན་ཡི་རངས་ཏེ། བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་གསུངས་པ་ལ་མངོན་པར་བསྟོད་དོ།། །།འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་རྫོགས་སོ།། །།སྐད་གསར་ཆད་ཀྱིས་ བཅོས་ནས་གཏན་ལ་ཕབ་པ།། ༄༅༅། །རྒྱ་གར་སྐད་དུ། བྷ་ག་བ་ཏཱི་པྲཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་ཧྲྀ་ད་ཡ། བོད་སྐད་དུ། བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ། བམ་པོ་གཅིག་གོ། །བཅོམ་ ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་
# Interlineær gjengivelse
1. ༄༅༅། །རྒྱ་གར་སྐད་དུ། ཨཱརྱ་པཉྩ་བིངྴ་ཏི་ཀ་པྲཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་མུ་ཁ་ནཱ་མ་མ་ཧཱ་ཡཱ་ན་སཱུ་ཏྲ། བོད་སྐད་དུ། འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ ལྔ་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། སངས་རྒྱས་དང་།
/ /rgya gar skad du/
Ar+ya pany+tsa bing+sha ti ka pradz+nyA pA ra mi tA mu kha nA ma ma hA yA na sU tra/
bod skad du/
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo nyi shu rtsa _lnga pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo/_sangs rgyas dang /
På det indiske språk: Pañcaviṃśatikāprajñāpāramitāmukhasūtra
På tibetansk:
De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā
1.1 བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ། །འདི་སྐད་བདག་གིས་ཐོས་པ་དུས་གཅིག་ན། བཅོམ་ལྡན་འདས་རི་རབ་ཀྱི་ཟོམ་ལ་ལྷ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་མཚན་མོའི་གནས་ན་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་བྱེ་ བ་ཁྲག་ཁྲིག་འབུམ་ཕྲག་དུ་མ་དང་ཐབས་ཅིག་ཏུ་བཞུགས་ཏེ། དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ལྷ་དང་། ལྷའི་བུ་དང་། ལྷ་མ་ཡིན་དང་། རླུང་ལྷ་དང་། ནམ་མཁའ་ལྡིང་དང་། ཀླུ་དང་། གནོད་སྦྱིན་དང་། མིའམ་ཅི་དང་། སྲིན་པོ་དང་། རིག་སྔགས་འཆང་ཐམས་ཅད་དང་། [144a] འབྱུང་པོ་དང་། ལོག་འདྲེན་དང་། ཤ་ཟ་དང་། སྣང་བ་དང་། མི་སྣང་བའི་མ་མོའི་ཚོགས་ཤིན་ཏུ་མང་ཞིང་རྒྱ་ཆེ་བ་དཔག་ཚད་ལྔའི་དཀྱིལ་འཁོར་དུ་འདུས་པ་ཤ་སྟག་དང་། དགེ་སློང་སྟོང་ཉིས་བརྒྱ་ལྔ་བཅུས་བསྐོར་ཅིང་མདུན་དུ་བདར་ནས་ཆོས་སྟོན་ཏོ། །དེ་ནས་ བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་ལག་ན་རྡོ་རྗེ་རྡོ་རྗེའི་རིགས་ཐམས་ཅད་ཀྱིས་ཡོངས་སུ་བསྐོར་ཅིང་། རིག་པའི་ཚོགས་དང་། ཕྱག་རྒྱའི་ཚོགས་དེ་དག་ཐམས་ཅད་དང་། རིག་སྔགས་འཆང་བྱེ་བ་ཕྲག་དུ་མས་ཡོངས་སུ་བསྐོར་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ག་ལ་བ་དེར་སོང་སྟེ་ ཕྱིན་ནས། བར་སྣང་ལས་བབས་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱི་ཞབས་ལ་མགོ་བོས་ཕྱག་འཚལ་ཏེ། བཅོམ་ལྡན་འདས་ལ་ལན་གསུམ་བསྐོར་བ་བྱས་ནས། ཕྱོགས་གཅིག་ཏུ་འདུག་པ་དང་། དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་གསང་བའི་བདག་པོ་ཆེན་པོ་ལག་ན་རྡོ་རྗེ་ལ་བཀའ་ སྩལ་པ། གསང་བ་པའི་བདག་པོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པོ་འདི་དག་ནི་ངའི་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཡིན་ནོ། །

byang chub sems dpa' thams cad la phyag 'tshal lo/_/'di skad bdag gis thos pa dus gcig na/_bcom ldan 'das ri rab kyi zom la lha thams cad kyi mtshan mo'i gnas na byang chub sems dpa' bye _ba khrag khrig 'bum phrag du ma dang thabs cig tu bzhugs te/_de nas bcom ldan 'das lha dang /_lha'i bu dang /_lha ma yin dang /_rlung lha dang /_nam mkha' lding dang /_klu dang /_gnod sbyin dang /_mi'am ci dang /_srin po dang /_rig sngags 'chang thams cad dang /[144a]'byung po dang /_log 'dren dang /_sha za dang /_snang ba dang /_mi snang ba'i ma mo'i tshogs shin tu mang zhing rgya che ba dpag tshad lnga'i dkyil 'khor du 'dus pa sha stag dang /_dge slong stong nyis brgya lnga bcus bskor cing mdun du bdar nas chos ston to/_/de nas _byang chub sems dpa' sems dpa' chen po lag na rdo rje rdo rje'i rigs thams cad kyis yongs su bskor cing /_rig pa'i tshogs dang /_phyag rgya'i tshogs de dag thams cad dang /_rig sngags 'chang bye ba phrag du mas yongs su bskor nas bcom ldan 'das ga la ba der song ste _phyin nas/_bar snang las babs nas bcom ldan 'das kyi zhabs la mgo bos phyag 'tshal te/_bcom ldan 'das la lan gsum bskor ba byas nas/_phyogs gcig tu 'dug pa dang /_de nas bcom ldan 'das kyis gsang ba'i bdag po chen po lag na rdo rje la bka' _stsal pa/_gsang ba pa'i bdag po nyi shu rtsa lnga po 'di dag ni nga'i shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo yin no/

Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer !
Dette har jeg hørt en gang
Den velsignede [Bhagavan] oppholdt seg i nattkvarteret til alle devaene på toppen av Meru-fjellet i selskap med mange hundre tusen millioner billioner av bodhisattvaer. Den velsignede underviste i dharma i nærvær av tallrike og store forsamlinger av devaer, devaputraer, asuraer, maruter, garudaer, nāgaer, yakṣaer, kinnaraer, rākṣasaer, alle vidyādharaer, bhūtaer, vināyakaer, piśākaer og synlige og usynlige mātṛer samlet i en sirkel på fem ligaer. Han var også omgitt av 1250 munker, som alle æret ham.
1.2 །སངས་རྒྱས་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ། །ཨོཾ་བྱང་ཆུབ་ཀྱི་སེམས་ཀྱི་རྡོ་རྗེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །ཨོཾ་ཀུན་ཏུ་བཟང་

/sangs rgyas dang /_byang chub sems dpa' thams cad la phyag 'tshal lo/_/oM byang chub kyi sems kyi rdo rje shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/_/oM kun tu bzang

Bodhisattvaen, det store vesenet Vajrapāṇi, nærmet seg så den velsignede, omgitt av hele vajrafamilien, alle disse skarene av vidyāer og mudraer og mange titalls millioner av vidyādharaer. Da de steg ned fra himmelen, bøyde de hodene sine for den velsignedes føtter, gikk tre ganger rundt ham og satte seg til siden.
1.3 བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ། །ཨོཾ་བྱང་ཆུབ་ཀྱི་སེམས་ཀྱི་རྡོ་རྗེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ
byang chub sems dpa' thams cad la phyag 'tshal lo/
Den velsignede sa så til den store hemmelighetenes herre Vajrapāṇi: «Guhyakaenes Herre, dette er mine tjuefem porter til prajñāpāramitā:
1.4 །སངས་རྒྱས་དང་།
/sangs rgyas dang /
Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer !
1.5 །ཨོཾ་འགོག་པ་མེད་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM byang chub kyi sems kyi rdo rje shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O vajra av opplysningens sinn. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.6 །ཨོཾ་སྐྱེ་བར་འགྱུར་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM kun tu bzang _po'i spyod pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O fullkomne adferd. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.7 །ཨོཾ་རྣམ་པར་ཤེས་པ་ཐམས་ཅད་ ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM rnam par shes pa thams cad _shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O ønskeoppfyllende juvel. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.8 །ཨོཾ་འབར་བ་ཆེན་པོའི་ཆོས་ཉིད་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM yid bzhin gyi nor bu shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du som er uten hindringer. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.9 །ཨོཾ་བརྩོན་འགྲུས་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། །
/oM 'gog pa med pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du som forvandler fødsler. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.10 །ཨོཾ་ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM skye bar 'gyur ba shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du med altomfattende dømmekraft. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.11 །ཨོཾ་རྣམ་པར་ཤེས་པ་ཐམས་ཅད་ ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM 'bar ba chen po'i chos nyid shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du med en storslått ekte natur. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.12 །ཨོཾ་འབར་བ་ཆེན་པོའི་ཆོས་ཉིད་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM brtson 'grus shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du med flid. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.13 །ཨོཾ་བརྩོན་འགྲུས་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM thams cad du 'gro ba shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du du som går inn i alt. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.14 །ཨོཾ་ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM rdo rje thams cad brtan pa'i sems shes rab _kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du sinn av den allmektige vajra. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.15 །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM de bzhin gshegs pa thams cad shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O Tathāgata. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.16 །ཨོཾ་རང་བཞིན་རྣམ་པར་དག་པའི་ཆོས་ཉིད་ཡེ་ཤེས་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM rang bzhin rnam par dag pa'i chos nyid ye shes rnam par dag pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O rene visdom av den iboende, rene, sanne natur. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.17 །ཨོཾ་ལས་རྣམ་པར་སྦྱོང་བ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ། ། [144b] ཨོཾ་
/oM las rnam par sbyong ba shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/_/ [144b] oM
«Oṁ, O du som renser handlingene. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.18 ཨོཾ་ངེས་པར་གནོད་མཛེས་རྡོ་རྗེ་ཅན་ཕཊ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
oM nges par gnod mdzes rdo rje can phaT shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du som renser tilknytning til begjær. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.19 །ཨོཾ་འདོད་པ་ལ་འདོད་ཆགས་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM 'dod pa la 'dod chags rnam par dag pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O du raske vajriṇī. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.20 །ཨོཾ་མགྱོགས་པའི་རྡོ་རྗེ་ཅན་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM mgyogs pa'i rdo rje can shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
“Oṁ, O ødeleggelsens hurtige vajriṇī, phaṭ. Dette er en port til prajñāpāramitā
1.21 །ཨོཾ་ཧཱུྃ་ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ་ཤེས་རབ་ ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM hU~M thams cad du 'gro ba shes rab _kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/_
«Oṁ, hūṁ O du som går inn i alt. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.22 །ཨོཾ་ཧྲཱིཿཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM hrIH shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ hrīḥ. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.23 །ཨོཾ་ཨ་ཞེས་བྱ་བའི་སྒོ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
oM a zhes bya ba'i sgo shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ O port kjent som 'a'. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.24 །ཨོཾ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM shes rab kyi pha rol tu phyin pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ, O prajñāpāramitā. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.25 །ཨོཾ་ཨྃ་བ་ཧཱུྃ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM a~M ba hU~M shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ aṁ vaṁ hūṁ. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.26 ། ཨོཾ་ཨེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/_oM e shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ eṁ. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.27 །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་སྐུའི་མཆོག་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM de bzhin gshegs pa thams cad kyi sku'i mchog shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ høyeste kropp til alle Tathāgatas. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.28 །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་གསུང་རྣམ་པར་དག་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM de bzhin gshegs pa thams cad kyi gsung rnam par dag pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ rene tale til alle Tathāgatas. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.29 །ཨོཾ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཐམས་ ཅད་ཀྱི་ཐུགས་རྡོ་རྗེ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོའོ།
/oM de bzhin gshegs pa thams _cad kyi thugs rdo rje shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo'o/
«Oṁ rene vajrasinnet til alle Tathāgatas. Dette er en port til prajñāpāramitā.»
1.30 ཐམས་ཅད་དང་ལྡན་པའི་འཁོར་དེ་དག་དང་། ལྷ་དང་། མི་དང་། ལྷ་མ་ཡིན་ དང་། དྲི་ཟར་བཅས་པའི་འཇིག་རྟེན་ཡི་རངས་ཏེ། བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་གསུངས་པ་ལ་མངོན་པར་བསྟོད་དོ།། །།འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་རྫོགས་སོ།། །། སྐད་གསར་ཆད་ཀྱིས་ བཅོས་ནས་གཏན་ལ་ཕབ་པ།།
thams cad dang ldan pa'i 'khor de dag dang /_lha dang /_mi dang /_lha ma yin _dang /_dri zar bcas pa'i 'jig rten yi rangs te/_bcom ldan 'das kyis gsungs pa la mngon par bstod do//_//'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sgo nyi shu rtsa lnga pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo rdzogs so//_// skad gsar chad kyis _bcos nas gtan la phab pa//
Etter at den velsignede hadde talt, jublet bodhisattvaen, det store vesenet Vajrapāṇi, hele forsamlingen og verden med dens devaer, mennesker, asuraer og gandharvaer og lovpriste det den velsignede hadde lært.
1.31 ༄༅༅། །རྒྱ་གར་སྐད་དུ། བྷ་ག་བ་ཏཱི་པྲཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་ཧྲྀ་ད་ཡ། བོད་སྐད་དུ། བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ། བམ་པོ་གཅིག་གོ།
@##/_/rgya gar skad du/_b+ha ga ba tI pradz+nyA pA ra mi tA hr-i da ya/_bod skad du/_bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po/
Dette avslutter den edle mahāyānasūtraen kalt “De 25 porter til prajñāpāramitā.”
# Kolofon
c.1
།བཅོམ་ ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་
bam po gcig go/_/bcom _ldan 'das ma shes rab kyi
Revidert og avsluttet i henhold til den nye språkreformen

Merknader

Vers 1.1:

  • Den velsignede (བཅོམ་ལྡན་འདས།, bcom ldan ’das), på sanskrit Bhagavan: Et tilnavn brukt om Buddha. Bhagavan betyr «å ha lykke», men det impliserer å være i besittelse av seks lykkebringende egenskaper (bhaga) assosiert med fullstendig oppvåkning. Det tibetanske begrepet – der bcom refererer til å «underkue» de fire māraene, ldan til å «ha» de store egenskapene til buddhatilstanden, og ’das å «gå utover» saṃsāra og nirvāṇa – gjenspeiler kommentarene som tolker bhaga som «den som ødelegger» de fire māraene. Bhagavat kan leses som bhagnavat («en som brøt»), eller spores roten √bhañj («å bryte»).[35]
Fugleguddommen Garuda pryder Thailands riksvåpen
  • Merufjellet (རི་རབ།, ri rab): Også kalt Sumeru. I følge gammel buddhistisk kosmologi er dette det store fjellet som danner universets akse. På toppen ligger Sudarśana, hjemmet til Śakra og hans 32 guder, og på flankene bor asuraene. Fjellet har fire sider i hver av kardinalretningene, som er laget av fire forskjellige edelsteiner. Rundt fjellet ligger flere fjellkjeder og det store havet hvor de fire viktigste øykontinentene ligger: i sør, Jambudvīpa (vår verden); i vest, Godānīya; i nord, Uttarakuru; og i øst, Pūrvavideha. Over fjellet ligger begjærrikets guders boliger.[36]
  • Deva (ལྷ།, lha) og devaputra (ལྷའི་བུ།, lha’i bu): Devaene – begrepet er beslektet med det engelske ordet «divine» – er en klasse himmelske vesener. De dukker ofte opp i spissen for forsamlinger av ikke-menneskelige vesener. De inntar den høyeste av de fem eller seks «skjebnene» (gati) i saṃsāra, blant hvilke vesener gjenfødes. Devaene befinner seg i devalokaene, «himlene» som tradisjonelt teller mellom 26 og 28 og er delt mellom begjærsriket (kāmadhātu), formriket (rūpadhātu) og det formløse riket (ārūpyadhātu). Et vesen oppnår gjenfødelse blant devaene enten gjennom fortjenstfulle gjerninger (i begjærsriket) eller oppnåelse av subtile meditative tilstander (i form- og formløse riker). Det er til syvende og sist en forbigående tilstand som vesener vil falle fra når betingelsene som fører til gjenfødelse der er oppbrukt. Dermed blir gjenfødelse i guderikene sett på som en avledning fra den åndelige veien.[37]
  • Asura (ལྷ་མ་ཡིན།, lha ma yin): En type ikke-menneskelig vesen som er inkludert som en av de seks klassene av vesener i den seksdelte klassifiseringen av gjenfødelsesrikene. I buddhistisk kontekst er asuraer mektige vesener som er dominert av misunnelse, ambisjon og fiendtlighet. De er også kjent i de førbuddhistiske og førvediske mytologiene i India og Iran. I disse tradisjonene beskrives asuraer ofte som engasjert i en evig konflikt med devaene (gudene).[38]
  • Maruter: (རླུང་ལྷ།, rlung lha): Vindens og stormens guder.[39]
Ansiktet til yakṣaen Thotsakhirithon (ทศคีรีธร) ved Wat Phra Kaew, Bangkok. Yakṣaer (ยักษ์) er et viktig element i thailandsk tempelkunst og arkitektur.
  • Garuḍa (ནམ་མཁའ་ལྡིང་།, nam mkha’ lding): I indisk mytologi er garuḍaen en ørnelignende fugl som regnes som kongen av alle fugler, vanligvis avbildet med et skarpt, uglelignende nebb, ofte med en slange, og med store og kraftige vinger. De er tradisjonelt fiender av nāgaene. I Vedaene sies de å ha brakt nektar fra himmelen til jorden.
  • Nāga (ཀླུ།, klu): En klasse ikke-menneskelige vesener som lever i underjordiske vannmiljøer, hvor de vokter rikdom og noen ganger også lære. Nāgaer er assosiert med slanger og har et slangelignende utseende. De blir ofte fremstilt som halvt menneske og halvt slange, og de sies også å ha evnen til å forandre seg til menneskelig form. Noen nāgaer er dharma-beskyttere, men de kan også bringe gjengjeldelse hvis de blir forstyrret. De kan også kjempe mot hverandre, føre krig og ødelegge andres land ved å forårsake lyn, hagl og flom.[40]
  • Yakṣa (གནོད་སྦྱིན།, gnod sbyin): En klasse ikke-menneskelige vesener som bor i skoger, fjellområder og andre naturområder, eller tjener som voktere av landsbyer og tettsteder, og som kan bli sonet for helse, rikdom, beskyttelse og andre velsignelser, eller kontrollert gjennom magi. Deres hjemland er i nord, hvor de bor under den store kongen Vaiśravaṇas styre. Flere medlemmer av denne klassen har blitt til rikdomsguder eller bodhisattva-generaler for yakṣa-hærer. I tantrisk buddhisme er yakṣaene de vrede guddommer.
  • Kinnara (མིའམ་ཅི།, mi’am ci): En klasse ikke-menneskelige vesener som ligner mennesker i den grad at selve navnet deres – som betyr «er det menneskelig?» – antyder forvirring om deres guddommelige status. Kinnaraer er mytologiske vesener som fremstilles som halvt mennesker, halvt dyr. De blir ofte avbildet som svært dyktige himmelske musikere.[41]
  • Rākṣasa (སྲིན་པོ།, srin po): En klasse ikke-menneskelige vesener som ofte regnes som demoniske. De blir ofte avbildet som kjøttetende monstre som hjemsøker skremmende steder og er stygge og ondsinnede med en lengsel etter menneskekjøtt, og som i tillegg har mirakuløse krefter, som å kunne endre utseendet sitt.[42]
  • Vidyādhara (རིག་སྔགས་འཆང་།, rig sngags ’chang): En klasse av halvguder som bruker (dhara) trylleformler (vidyā). Løst forstått som «trollmenn», blir disse magiske vesenene ofte bedt om gjennom dhāraṇī- og Kriyā-tantraritualer for å gi magiske krefter til den som ber. Den senere buddhistiske tradisjonen, som spilte på de doble valensene til vidyā som «trylleformel» og «kunnskap», begynte å bruke dette begrepet om realiserte skikkelser i det buddhistiske panteonet.[43]
  • Bhūta (འབྱུང་པོ།, ’byung po): Dette begrepet kan referere til ethvert vesen, enten det er menneske, dyr eller ikke-menneskelig. Det brukes imidlertid ofte til å referere til en spesifikk klasse ikke-menneskelige vesener, spesielt når bhūtaer nevnes sammen med rākṣasas, piśācas eller pretaer. I likhet med disse andre typene ikke-mennesker, er bhūtaer vanligvis avbildet med uattraktive og misdannede kropper. Som flere andre klasser av ikke-menneskelige vesener, fødes bhūtaer spontant. Siden lederen deres tradisjonelt sett anses å være Rudra-Śiva (også kjent som Bhūta), som de hjemsøker farlige og ville steder med, er bhūtaer spesielt fremtredende i śaivismen, hvor store deler av visse tantraer konsentrerer seg om dem.[44]
  • Vināyaka (ལོག་འདྲེན།, log ’dren): En klasse av vesener som skaper hindringer. Deres navn betyr «de som leder på villspor».[45]
  • Piśāca (ཤ་ཟ།, sha za): En klasse av ikke-menneskelige vesener som fødes spontant. De er rangert under rākṣasaene, og er mindre mektige og mer beslektet med pretaene. De sies å oppholde seg på urene og farlige steder, hvor de spiser urene ting, inkludert kjøtt. Dette forklarer navnet piśāca, som stammer fra √piś, å skjære eller hogge kjøtt, noe som også gjenspeiles i det tibetanske sha za (ཤ་ཟ།), «kjøtteter». De blir ofte beskrevet som å ha ubehagelig utseende og noen ganger dukker de opp med dyrekropper. Noen har evnen til å gå inn i døde kropper av mennesker, og bli en såkalt vetāla, å berøre noen som er dødelig.[46]
  • Mātṛ (མ་མོ།, ma mo): «Mødre», en klasse av kvinnelige guddommer, vanligvis syv eller åtte i antall.[47]
  • Fem ligaer (དཔག་ཚད།, dpag tshad): Sanskrit: yojana. Et mål på avstand. Sanskritbegrepet betegner avstanden okser med åk kan tilbakelegge på en dag eller før de må tas av åket. Fra forskjellige kanoniske kilder varierer avstanden på mellom 40 og 100 km.[48] I Narthang Kangyur og i Stokpalassets Kangyur[26][27] står det lnga brgya (ལྔ་བྲ) eller «fem hundre».[49]

Vers 1.2:

  • Vajrapāṇi (ལག་ན་རྡོ་རྗེ།, lag na rdo rje): Ordrett: «brukeren av vajra.» I mahāyāna-skriftene er han en bodhisattva og en av de «åtte nære sønnene til Buddha». I tantraene blir han også sett på som en viktig buddhistisk guddom og instrumental i overføringen av tantriske skrifter.[50] Vajra (རྡོ་རྗེ།, rdo rje) betyr «tordenkile» eller «diamant» og symboliserer uforgjengelighet og stabilitet.[51]
  • Vidyā (རིག་པ།, rig pa): En klasse guddommer identifisert gjennom sine trolldom.[52]
  • Mudrā (ཕྱག་རྒྱ།, phyag rgya): En klasse av vesener.[53]

Vers 1.3:

Vajrapāṇi portrettert i forgylt kobber med innfelte pigmenter av turkis, korall og sinober. Tibet, 16. århundre.
  • Hemmelighetenes herre (གསང་བ་པའི་བདག་པོ།, gsang ba pa’i bdag po) eller herren over guhyakas (གསང་བའི་བདག་པོ།, gsang ba’i bdag po), sanskrit: guhyakādhipati, er en epitet på Vajrapāṇi.[54]
  • De 25 inngangsporter til prajñāpāramitā (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ།, shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i sgo nyi shu rtsa lnga) er 25 mantraer eller «frøstavelser» (bījas).[3] Prajñāpāramitā er den sjette av de seks perfeksjoner (pāramitās). Den refererer til den dype forståelsen av tomheten i alle fenomener, erkjennelsen av den ultimate virkeligheten.[1]

Vers 1.11:

  • Den sanne natur (ཆོས་ཉིད།, chos nyid) eller dharmatā: Tingenes virkelige natur, sanne kvalitet eller tilstand. Gjennom buddhistisk diskurs brukes dette begrepet på to forskjellige måter. På den ene betegner det den relative naturen som enten er det essensielle kjennetegnet ved et spesifikt fenomen, som ildens varme og vannets fuktighet, eller det definerende trekket ved et spesifikt begrep eller en kategori. Den andre måten det brukes på er å betegne den ultimate naturen til alle fenomener, som ikke kan formidles i konseptuelle, dualistiske termer og ofte er synonymt med tomhet eller fravær av iboende eksistens.[55]

Vers 1.15:

  • Tathagāta (དེ་བཞིན་གཤེགས་པ།, de bzhin gshegs pa): Et synonym for Buddha. Det kan leses tathā-gata («den som har gått slik») eller tathā-āgata («den som kommer slik»). Selv om Gata bokstavelig talt betyr «gått», er det et perfektum partisipp som beskriver en tilstand av eksistens. Tatha(tā), ofte gjengitt som «slikhet» eller «sannhet», er tingenes kvalitet eller tilstand slik de virkelig er, noe som ikke kan formidles i konseptuelle, dualistiske termer. Derfor tolkes dette tilnavnet på forskjellige måter, men generelt impliserer det en som har gått bort i kjølvannet av fortidens buddhaer, eller en som har manifestert den høyeste oppvåkningen avhengig av virkeligheten som ikke holder seg i de to ytterpunktene av eksistens og ro.[56]

Vers 1.20:

  • Ødeleggelsens hurtige vajriṇī: I den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers (Toh. 17), er denne porten omtalt som «avkallets vajriṇī» (spong ba’i rdo rje can). Dette korresponderer med sanskrit-utgaven, som sier jahavajre.[57] Det ser ut til at denne forskjellen stammer fra sammenblandingen av java («rask») og jaha («gi avkall»).[58]

Vers 1.21:

  • Mens Toh. 20 oppramser denne porten som thams cad du ’gro ba (sarvagāmini), opptrer denne porten i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers (Toh. 17) som thams cad ’dul ba (sarvadāmini). I sanskrit-utgaven står det sarvadāyini.[57] I den tibetanske Tantraen, ornamentet av Vajraessensen (Toh. 490) står det sar+ba gA ma Ni (sarvagāmaṇi).[59]

Vers 1.25:

  • Her står det baM istedet for ba. Dette harmonerer med prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers, både i tibetansk utgave og på sanskrit.[57] Det virker mulig at bindu ble utelatt i den tibetanske teksten. I Stokpalassets Kangyur og i Shey Kangyur står det am ba og i Qianlong Kangyur står det a ma ba.

Vers 1.26:

  • Themphangma-utgavene av Kangyur sier oM oM. Det gjør også flere andre ut utgaver av Kangyur, deriblant Urga og Qianlong Kangyur.[60] Denne portalen er fraværende i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers (Toh 17).[61]

Vers c.1:

  • Den nye språkreformen (སྐད་གསར་ཆད།, skad gsar chad): Revisjonen og kodifiseringen av oversettelsesekvivalenter og prosedyrer i det tibetanske imperium på 800-tallet. Den fant sted under regjeringstidene til Sadnalegs (སད་ན་ལེགས, 804–815) og Ralpacan (རལ་པ་ཅན, 815–838) og resulterte i Mahāvyutpatti og Drajor Bampo Nyipa, manualer for oversettelse fra sanskrit til tibetansk.[21] Revisjonen nevnes ikke i Themphangma-utgavene av Kangyur, og nevnes heller ikke i Narthang eller Choné Kangyur.[62]

Fotnoter

  1. sanskrit: pañcaviṃśatikāprajñāpāramitāmukhasūtra (पन्चविम्सतिकप्रज्नपरमितमुखसुत्र)
  2. Prajñāpāramitā (परमित) er sanskrit. Tibetansk: shes rab kyi pha rol tu phyin pa (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།), «visdommens perfeksjon». Den sjette av de seks perfeksjoner. Den refererer til den dypsindige forståelsen av tomheten ved alle fenomener. Den er også personifisert som «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā).[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Padmakara Toh.20, g21
  2. 2,0 2,1 2,2 Padmakara Toh.20, s1
  3. 3,0 3,1 Padmakara Toh.20, g27
  4. 4,0 4,1 Padmakara Toh.493
  5. 5,0 5,1 5,2 Padmakara Toh.20
  6. Padmakara Toh.20, n1
  7. Padmakara Toh.20, i1
  8. Padmakara Toh.20, i2
  9. Padmakara Toh.20, i3
  10. Padmakara Toh.20, i4
  11. Padmakara Toh.20, i5
  12. Padmakara Toh.20, i6
  13. Padmakara Toh.20, i7
  14. Tomabechi 2009, side xii, lviii–lx
  15. Herrmann-Pfandt 2008, side 10
  16. Padmakara Toh.20, i8
  17. Conze 1973, side 79, 87
  18. Conze 1973, side 14-16
  19. Conze 1973, side 13-16
  20. Padmakara Toh.20, n6
  21. 21,0 21,1 Padmakara Toh.20, g19
  22. Padmakara Toh.20, i10
  23. Conze 1973
  24. Driessens 1996
  25. Padmakara Toh.20, i11
  26. 26,0 26,1 Stok 51
  27. 27,0 27,1 Stok 100
  28. Pedurma 34
  29. Pedurma 86
  30. Padmakara Toh.20, i12
  31. https://buddha.now/toh0020/
  32. 32,0 32,1 Padmakara Toh.20, i9
  33. T08N0243
  34. T18N0886
  35. Padmakara Toh.20, g3
  36. Padmakara Toh.20, g16
  37. Padmakara Toh.20, g6
  38. Padmakara Toh.20, g1
  39. Padmakara Toh.20, g13
  40. Padmakara Toh.20, g18
  41. Padmakara Toh.20, g9
  42. Padmakara Toh.20, g23
  43. Padmakara Toh.20, g31
  44. Padmakara Toh.20, g2
  45. Padmakara Toh.20, g32
  46. Padmakara Toh.20, g22
  47. Padmakara Toh.20, g14
  48. Padmakara Toh.20, g10
  49. Padmakara Toh.20, n11
  50. Padmakara Toh.20, g29
  51. Padmakara Toh.20, g28
  52. Padmakara Toh.20, g30
  53. Padmakara Toh.20, g17
  54. Padmakara Toh.20, g12
  55. Padmakara Toh.20, g26
  56. Padmakara Toh.20, g25
  57. 57,0 57,1 57,2 Tomabechi 2009, side 25, 85
  58. Padmakara Toh.20, b1.21
  59. Padmakara Toh.20, n19
  60. Padmakara Toh.20, n21
  61. Padmakara Toh.20, n22
  62. Padmakara Toh.20, n23

Kilder

Autoritetsdata