Dankert Thuland
| Dankert Thuland |
|---|
Dankert Orlando Emanuel Thuland (1911–1976) var en norsk polititjenestemann og motstandsmann fra Bergen under andre verdenskrig. Han tok realartium ved Bergen katedralskole i 1930, og tok forberedende prøver i filosofi og begynte på det juridiske studiet, men i 1931 ble han ansatt ved Bergen politikammer, hvor han ble aspirant 1. juli 1934, og i 1935 fast ansatt som politikonstabel.
Thuland førte en krigsdagbok for 1940–1941,[1] og etter krigen var han en nøkkelfigur under landssvikoppgjøret i byen.
Spionasjevirksomhet
På Bergen politikammer hadde POT bygget opp et omfattende arkiv over utenlandske spioner - og over norske kommunister, som ble ansett som potensielt farlige i en urolig tid. I tidlige morgentimer 9. april 1940 lyktes det Thuland og kollegaen Aksel Aasbø[2] å få arkivet i sikkerhet i en kjeller i Fjellveien; men kriminalsjef Leif Frigaard forlangte å få det tilbake i Allehelgens gate. Thuland hevdet da at det var senket i Nordåsvannet. Men de andre røpet gjemmestedet, og arkivet måtte hentes igjen; og dermed fikk Gestapo raskt tak i det. Frigaard meldte seg inn i NS, men slapp tiltale i rettsoppgjøret.[3]
Dankert Thuland drev et dobbeltspill under krigen, da han som bindeledd mellom norsk og tysk politi benyttet muligheten til å skaffe informasjon til nytte for motstandsbevegelsen.
Som sønn av en translatør og språklærer hadde han gode tyskkunnskaper, slik at politiledelsen benyttet ham som liaison i 1940, og han var til stede på sentrale møter med tyske myndigheter i Bergen. Thuland gikk dessuten i tyske selskaper og skaffet seg viktig informasjon, som ble sendt videre til London.
Arrestasjonen
Alværsaken[4] som hadde forgreininger til politiet i Bergen, ble rullet opp i april 1941. De tre politifolkene Lorentz Strandenes, Georg Christensen og Dankert Thuland ble arrestert 10. april. Da Sipo-sjef Gerhard Flesch oppdaget at Thuland i realiteten var spion og hadde lurt Gestapo, ville han skyte ham på flekken. Men Hauptsturmführer Johann Behrens[5] fikk forhindret det, fordi han visste at Thuland satt på verdifulle opplysninger. Han torturerte Thuland for å presse ham for informasjon.[6]
Dankert Thuland satt sju måneder i isolasjon på Ulven leir uten å avsløre noe. 25. november 1941 ble han overført til Grini fangeleir.
Flukten fra Grini
19. februar 1942 klarte Thuland å rømme fra Grini fangeleir til Sverige og videre til England. Flukten fra Grini er gjenfortalt i Arnfinn Hagas bok Da stjernene frøs.[4]
I England jobbet Dankert Thuland i etterretningstjenesten frem til krigens slutt, først under Kristian Gleditsch, siden under Asbjørn Bryhn ved Rikspolitisjefens etterforskningskontor.
Etter krigen
Ved hjemkomsten sommeren 1945 ble han ansatt ved Landssvikavdelingen ved Bergen politikammer og var sentral i kartleggingen av landssvikere. Fra 1947 var han politibetjent. I 1948 ble han ansatt ved overvåkningen, der han fra 1951 var politiførstebetjent, og senere politiavdelingssjef. Fra 1. juli 1970 til han pensjonerte seg 30. juni 1971 var han overbetjent ved kriminalavdelingen ved Bergen politikammer. Fra 1971 var han hovedstevnevitne i Bergen. Hans etterlatte arkiv er fortsatt en kilde til kunnskap.
Referanser
- ↑ Dankert Thulands krigsdagbok 1940/41, statsarkivet i Bergen, digitalarkivet.no
- ↑ «Aksel Aasbø», fange i Sachsenhausen, fanger.no
- ↑ Lars Kvamme og Terje Valestrand (9. april 2015). «Et ukjent kodekupp i Bergen ga tyskerne forsprang»
. Bergens Tidende. Besøkt 26. mai 2020.
- ↑ 4,0 4,1 Arnfinn Haga (1981). Da stjernene frøs. Oslo: Cappelen. ISBN 8202049032.
- ↑ Eivind Pettersen; Sigurd Hamre; Kjetil Rydland (8. april 2015). «Torturert på det grusomste midt i Bergen sentrum». NRK Vestland. Besøkt 26. mai 2020.
- ↑ Bjørn Davidsen (2015). «Kommentarer til Saborg-bøkene» (PDF). Bergensposten (4 utg.): 25. ISSN 1501-4436. Besøkt 26. mai 2020.