Daniel Cornelius Danielssen

Daniel Cornelius Danielssen

Daniel Cornelius Danielssen (født 4. juli 1815, død 13. juli 1894) var en norsk lege og stortingsmann fra Bergen, kjent som en av sin tids fremste eksperter på spedalskhet.

Bakgrunn og virke

Han gikk som ung i apotekerlære (1828–1832), men måtte avbryte dette på grunn av en hoftesykdom som gjorde ham halt. Han kom fra en ubemidlet håndverkerfamilie; faren var urmaker.

Etter examen artium 1835 var han med Matthias Numsen Blytt på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en lavere grads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved St. Jørgen hospital for spedalske. En studietur til Paris, Berlin og Wien foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med Wilhelm Boeck i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i Paris, Sveits, Lombardia og Sardinia. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 i 1857. Men, det var hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen som oppdaget bakterien som forårsaker spedalskhet, og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av 1800-tallet.

Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for Bergens Museum fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene Michael Sars og Johan Koren (som også var militærlege). Danielssen ble museets preses i 1864 etter tollkasserer Werner Hosewinckel Christie og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 hvorfra han skrev flere avhandlinger.

Han led av en livsvarig lungetuberkulose, som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med Gerhard Armauer Hansen, det året han oppdaget Leprabasillen). Hans formue gikk til Bergens Museum og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.

Utgivelser

• D. C. Danielssen og Wilhelm Boeck (1847). Om spedalskhed. Utgitt av Departementet for det Indre.  [516 sider. Fransk oversettelse Traité de la spédalskhed, ou éléphantiasis des grecs i 1847]
• Wilhelm Boeck og D. C. Danielssen (1855–1962). Samlinger om iakttagelser af hudens sygdomme. Bergen.  [Boeck skrev om syfilis mens Danielssen tok for seg psoriasis og herpes]
• Se Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 for hans avhandlinger derfra

Verv og utmerkelser

• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1849
• Det franske akademi, pris på 2000 franc delt med Wilhelm Boeck, for deres verk Om spedalskhed i fransk oversettelse
• Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1858
• Med i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm og Kgl. Vetenskaps-Societeten i Uppsala
• Med i California Academy of Sciences 1888, Siebenburg Society for the Natural Sciences 1889, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab 1893 og Wiener dermatologische Gesellschaft 1894 der han var æresmedlem
• æresdoktor ved Københavns Universitet 1879 og Universitetet i Lund 1868
• Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme, formann
• medstifter av Det norske Theater 1850
• St. Olavs Orden ridder 1863 og kommandør av 1. klasse 1885
• Officier des academie i Frankrike, 1885

Politiske verv

• med i formannskapet fra 1856, dernest i representantskapet (bystyret) til sin død i 1894
• Stortingsperioder: 1859-60 som suppleant til i Bergen amt, Jens Schydtz, 1862-63 som medlem av budsjettkomiteen, 1864 og 1871-76 som medlem av næringskomiteen.
• Medlem av Stortingets valgkomité i årene siden 1862

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata