Dan-Air

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dan-Air (Dan Air Services Limited) var et britisk flyselskap, et heleid datterselskap av London skipsmeklerne Davies og Newman. Selskapet startet i 1953 med ett enkelt fly.

I starten opererte selskapet chartertrafikk med frakt og passasjer fra Southend (1953–1955) og Blackbushe Airport (1955–1960) og brukte flere fly med stempelmotorer, før de flyttet til en ny base på London Gatwick lufthavn i 1960, etterfulgt av utvidelse til inkluderende pakketurer (IT) og ruteflyvninger hele året. Etter kjøp av de Havilland Comet jetfly i 1966 ble Dan-Air det andre britiske uavhengige selskapet etter British United Airways som begynte med jetfly.

Kollapsen i 1968 av British Eagle resulterte i videre vekst av Dan-Air's IT-drift året etter, da flere Comet og et par BAC One-Eleven ble anskaffet. Selskapet åpnet sin første oversjøiske base i 1969 på Berlin-Tegel internasjonale lufthavn i daværende Vest-Berlin, og startet sin første transatlantiske rute samme år.

Tidlig i 1970-årene ble det anskaffet et par Boeing 707 langdistanse jet for bruk på pakketurer og charter til Canada og USA.[1] I 1973 ble Dan-Air det første britiske flyselskapet til å operere Boeing 727 tremotors jet. I midten av 1970-årene var det blitt Storbritainnias største uavhengige selskap, både i form av passasjerer og flåtens størrelse med landets største charterflåte. På denne tiden hadde Dan-Air også fått Storbritannias og Europas første kvinnelige jet-kaptein.

Tidlig i 1980-årene hadde selskapet også blitt den ledende operatøren av fly for oljeindustrien med en flåte på 13 Avro 748 turboprop på baser på det skotske fastlandet og på Shetlandsøyene. De fikk kontrakter med bedrifter som drev med oljeleting og oljeutvinning i Nordsjøen. I 1983 ble Dan-Air det første flyselskapet til å starte kommersiell drift med BAes 146 regionjet. Anskaffelsen av en Airbus A300 i 1986 markerte Dan-Airs debut som bredbruksfly-operatør, og på slutten av 1980-tallet ble det en stor utvidelse av ruteflyvningene, inkludert innføring av to klasser på hovedrutene.

Passasjertallene nådde en topp i 1989 på 6,3 millioner (1,8 millioner i ruteflyvning).

Mangel på vertikal integrasjon med en turoperatør og en lite effektiv sammensetning av flåten som var dominert av eldre Boeing 727 og BAC One-Eleven, gjorde Dan-Air lite konkurransedyktig, noe som resulterte i liten fortjeneste og økende økonomiske problemer, så vel som en endring i ledelsen. Dette kombinert med mislykket strategi tidlig i 1990-årene, førte til kollaps.

Etter et mislykket forsøk på å fusjonere Dan-Air med en konkurrent, ble det skrantende selskapet solgt til British Airways i 1992 for et nominelt beløp på 1 Britisk pund.

Historie

Begynnelsen

Fil:Douglas C-47B G-AMSU Dan-Air BLA 09.04.55 edited-2.jpg
Flyselskapets første fly G-AMSU, Douglas C-47B Dakota 4 på Blackbushe Airport i 1955 iført den første Dan-Air Services titler.

Dan-Air startet i Storbritannia og fikk sin driftstillatelse 23. mai 1953 med en Douglas DC-3 basert på Southend Airport. Flyet med registrering i G-AMSU, hadde opprinnelig tilhørt Meredith Air Transport – et lite Southend-basert ad hoc charterselskap som var dannet i 1952. Dan-Airs eiere, Davies og Newman, hadde vært engasjert i skipsmekling i City of London siden 1922. Selskapets første kommersielle tur, en ad hoc charter fra Southend via Manchester til Shannon fant sted i juni 1953.

Davies og Newman hadde også drevet flychartermegling på Londons Baltic and International Maritime Council (BIMCO) og beholdt sitt tilgodehavende for å yte økonomisk bistand. Da Meredith ikke fikk sitt tilgodehavende, tok Davies og Newman over flyet sammen med en seks-måneders kontrakt for å betjene en rekke charterflygninger mellom Southend og Vest-Berlins Tempelhof internasjonale lufthavn, som var en del av andre Lille Berlin Lufttransport.

Flyselskapet utledet sitt navn fra sine eieres forbokstaver, Davies, And, Newman. Selskapet ble stiftet 21. mai 1953 som Dan Air Services Limited, med en aksjekapital på 5 000 pund. For å understreke at dette var et britisk og ikke et dansk selskap, ble selskapets fly vist med suffikset «London» sammen med Dan-Air-navnet på begge sider av skroget.[2] Denne tilføyelse ble foretatt et år før Dan-Air ble overtatt av British Airways, da «London»-suffikset ble fjernet fra flykroppen.[3]

Viktigste områder for kommersiell drift

Dan-Air drev charter med inkluderende pakketurer (IT), regionale kortdistanseruter, transatlantiske- og andre selskapsreiser over hele verden,[4] støttede flyreiser for oljeindustrien:30[5][6][7][8] og ad hoc- operasjoner inkludert frakt fra London Gatwick lufthavn, andre britiske flyplasser og Berlin-Tegel internasjonale lufthavn i Vest-Berlin.

Flytyper i bruk

Fil:Bristol 170.31 G-AINL Dan-Air Ringway 06.11.64 edited-1.jpg
Dan-Air Bristol Freighter laster inn for Manchester lufthavn i 1964.

Selskapet hadde verdens største flåte av De Havilland DH.106 Comet og var det siste selskapet i verden til å bruke dem. Dan-Air hadde en 49-stor Comet-flåte mellom 1966 og 1976. Selskapet pensjonerte det siste eksemplaret i november 1980. Ikke alle disse hadde vært i bruk for noen hadde blitt kjøpt utelukkende for reservedeler. Comet hadde en lavere pris enn sammenlignbare brukte jetfly. De var relativt ubrukte for mange tidligere operatører hadde erstattet dem med større og mer økonomiske Boeing 707 og Douglas DC-8 etter bare noen få år. Flyene hadde blitt brukt i mange år og kostet en brøkdel av tilsvarende, BAC One-Eleven 500 eller Boeing 737 som fortsatt var knapt brukt. De tillot flyselskapet å erstatte de fleste av sine stempelmotorfly som Avro York, Bristol Freighter og Airspeed Ambassador, som hadde nådd eller nærmet seg slutten på sine liv, relativt billig.

Fil:Avro York Dan Air IWM Duxford.JPG
Dan Air Avro York på Imperial War Museums Duxford.
Fil:Ambassador.arp.750pix.jpg
Dan-Air Airspeed Ambassador på Bristol Airport i 1965.
Fil:Douglas DC-7BF G-ATAB DA Lasham 27.09.69 edited-2.jpg
Dan-Air Douglas DC-7 fraktfly i 1969.

Dan-Air var den siste kommersielle operatøren av Ambassador. Et lite antall av disse høy-vingede, tomotors flyene overlevde i flåten inn i jet-alderen. Den siste ble pensjonert i september 1971 etter sin siste tur mellom Jersey—Gatwick.[9]

Dan-Air var den første britiske operatøren av Boeing tre-motors jet som på den tiden var verdens mest solgte kommersielle jetfly. Den første av tre tidligere Japan Airlines Boeing 727-100-serien[10] ble introdusert 13. april 1973.[11] Flyet trengte omfattende endringer for å møte britiske krav.[12][13]

Fil:Hawker Siddeley HS 748 at Cardiff Airport.jpg
Dan-Air Hawker Siddeley HS 748 på Cardiff Airport i 1980.

Dan-Airs opprinnelige åtte Boeing 727-100 som kom i tjeneste mellom 1973 og 1978, avvek fra utlands-registrerte fly. Dan-Air krevde ekstra nødutgangsdører på hver side av den bakre delen av skroget, samt et ekstra steilebeskyttelsesystem kjent som en «Stick pusher». De ekstra utgangene kom fra å ha en økt maksimal kapasitet på 150. For sertifisering krevde det britiske luftfartstilsynet, Civil Aviation Authority (CAA), at alle passasjerer kunne forlate flyet i løpet av 90 sekunder ved bare halvparten av tilgjengelige rømningsveier. Steilebeskyttelsen hadde blitt innført i lys av erfaringer med både sivile og militære britiske T-hale jetfly,[14] inkludert tapet av en Hawker Siddeley Trident under en test-flyvning over Norfolk da det kom inn en dyp stall. Det ble anslått at å installere steilebeskyttelse ville koste Dan-Air 100 000 per fly og opp til 1 million pund for hele flåten.[15][16] I mai 1983 ble Dan-Air den første til å sette de fire-motors BAe 146 regionale jetflyene i kommersiell tjeneste.:28[17]

Liste over selskapets flytyper

Flytypene nedenfor dannet en del av Dan-Airs flåte på et eller annet tidspunkt i selskapets 39-årige historie:

Fil:Gatwick1976-mrh.jpg
Dan-Air de Havilland DH.106 Comet og BAC One-Eleven på London Gatwick lufthavn i 1976.
Fil:Comet-G-APZM-jpg.jpg
de Havilland Comet ved siden av en Boeing 707 på Manchester lufthavn i 1976.
Fil:Dan-Air London B-727 G-BAFZ.jpg
En Dan-Air Boeing 727-100, 1974 (legg merke til den ekstra beredskapsdøren på baksiden av flykroppen).

Veien til kommersiell suksess

Fil:Dan-Air BAC-111 at Zurich Airport in May 1985.jpg
En Dan-Air BAC One-Eleven lander på Zürich lufthavn i mai 1985.
Interiør i Dan-Air De Havilland DH.106 Comet G-BDIX på utstilling i National Museum of Flight, East Fortune, Skottland.
En Dan-Air Airbus A300 takser mot sin standplass på London Gatwick lufthavn i mars 1990.

Dan-Airs oppkjøp av tre ex-RAF Transport Command Avro Yorks i 1954 resulterte i etableringen av Dan-Air Engineering, et søsterselskap i Lasham på en nedlagt flyplass brukt i krigstid i Hampshire for vedlikehold av egen, så vel som andre operatørers fly.

I 1955 flyttet Dan-Air sin viktigste operative base fra Southend til Blackbushe. Denne viktige basen ble overført til Gatwick i 1960 da Blackbushe ble stengt for kommersielle flyselskaper.[18]

Dan-Airs ankomst til Gatwick i 1960 falt sammen med mottak av tre tidligere Butler Air Transport Airspeed Ambassador, flyselskapets fly med trykk-kabin. Dette var begynnelsen på en stor ekspansjon i pakketurmarkedet, inkludert dets første charteroperatør fra Manchester. Horizon Holidays var en av de første turoperatørene til selskapets fly. Ambassador-flåten omfattet syv fly på midten av 1960-tallet og ble brukt på de fleste av selskapets flyvninger før V Comet og One-Eleven overtok hoveddelen av disse operasjonene mot slutten av tiåret.

I 1966 introduserte Dan-Air sine første to ex-British Overseas Airways Corporation (BOAC) de Havilland Comet-serien 4-fly.[19][20] Det førte til at de var det andre uavhengige britiske flyselskapene etter British United Airways som startet med bare jet-operasjoner. Dette markerte begynnelsen på en langvarig, jevn og mest lønnsom ekspansjon. På slutten av 1960-tallet hadde Dan-Air blitt Gatwicks tredje største operatør etter British United Airways og British Caledonian.

Dan-Airs grunnleggere Davies og Newman Holdings, ble børsnotert på London Stock Exchange på slutten av 1971.[21] Gruppen var børsnotert for 5 millioner pund på sin debut på aksjemarkedet. Dette ga midler til å utvide charter-virksomheten, bygge et nettverk av regionale ruter mellom sekundære flyplasser over hele Europa (med særlig vekt på Storbritannia og Irland)[22] og etablere transatlantiske selskapsreiser (ABC markedet) samt etablere seg som en ledende flyoperatør for olje-industrien. Det førte til at selskapet utvidet sin flåte og kjøpte One-Eleven[23] Boeing 707, Hawker Siddeley 748, Boeing 727, Boeing 737,[24] BAe 146 og til slutt Airbus A300.[25]. De fleste av disse ble kjøpt av brukt.

Etablerer Gatwick Handling

I 1972 deltok Dan-Air i å etablere grunnleggingen av Gatwick Handling, en Gatwick-basert handlingagent sammen med Laker Airways. Begge eide 50 % i starten.[26]

På midten av 1970-tallet hadde Dan-Air blitt den nest største faste operatøren på Gatwick etter British Caledonian. Fra da av drev de den største uavhengige britiske flyselskapsflåte samt Storbritannias største charterflåte,[27] og de hadde en stor flåte bestående av fly av ulike størrelser, noe som ga flyselskapet uovertruffen fleksibilitet blant europeiske charteroperatører for å møte kravene fra de forskjellige turoperatørene.[28] I Storbritannia var Dan-Air nest etter British Airways i flåtestørrelse. For det meste av denne perioden hadde Dan-Air mer enn 50 fly og om lag 3 000 ansatte, og på slutten av 1980-tallet transporterte de 6 millioner passasjerer årlig, nesten en tredjedel på ruter.

Dan-Air markerte 1980-tallet med en bedriftsforandring. Den første fasen innebar en ny flåte-livery. En Boeing 727-100, flyselskapets første par strukket Boeing 727-200 Avansert[29] og den første Boeing 737 var de første til å dukke opp med et nytt livery. Den andre fasen ga flåtens bredbuksfly nytt interiør etter hvert som flyet gjennomgikk større vedlikehold.[30][31] Den siste fasen omfattet stationary, billett, timeplan, flyplass-skilt og bagasjekoder så vel som logo[32] i reklame- og PR-kampanjer.

Etter den tid tok British Airways over for British Caledonian. Dan-Air hadde blitt Gatwicks nest største slotholder som sto for 16 % av alle slot. Dan-Air ledet Gatwicks planleggingskomite, mens British Caledonian, Gatwicks største slotholder, var co-ordinator.

Salg til British Airways

Etter resultatløse forhandlinger med Virgin Atlantic for å oppta Dan-Air i retur for en investering på 10 millioner pund, ble flyselskapet solgt til British Airways i 1992. British Airways betalte symbolske 1 pund mot å ta på seg økonomiske forpliktelser på 50 millioner pund som omfattet en gjeld på 37 millioner pund. Til gjengjeld fikk British Airways 12 av Dan-Airs mest moderne Boeing 737, et tilsvarende antall kortdistanseruter fra Gatwick, Heathrow—Inverness materute og om lag en femtedel av dets 2 500 ansatte. Dan-Air ble absorbert i British Airways' Gatwick-virksomhet 27. november 1992 og selskapets navn endret fra Dan Air Services Ltd. til British Airways Ltd.[33] Denne rest av den tidligere Dan-Air dannet kjernen av det som British Airways skulle være, en lav-kost kortdistanse materute for dets Gatwick langdistanse ruter, med sikte på å bidra til å returnere British Airways' tapsbringende Gatwick drift til vedvarende lønnsomhet.

Corporate affairs

Hovedkvarter

Fra 1953 til 1987 hadde Dan-Air sitt hovedkvarter i City of London i Bilbao House.

Ulykker og hendelser

Dødsulykker

I hele Dan-Airs 39-årige historie hade flyselskapet sju ulykker med tap av fly og liv:[34]

  • Den 25. mai 1958 havarerte en Dan-Air Avro York under en nødlanding i Gurgaon, Haryana i India, etter at en motor hadde kommet i brann under en frakteflyvning fra Karachi til Delhi. Telegrafisten var den eneste overlevende av de fem om bord.[35][36]
  • Den 1. september 1966 havarerte en Piper PA-23 Apache 160 som fløy en besetning fra Gatwick via Lasham til Bristol i dårlig vær nær Loxhill, Hascombe, nær Godalming, Surrey i England. Flyet ble ødelagt og begge pilotene omkom da flyet fløy inn i noen trær på en høyde nær Godalming.[37][38]
  • Den 3. juli 1970 havarerte en Dan-Air de Havilland Comet som opererte charter fra Manchester til Barcelona da det fløy inn i et fjell nær Arbucias i Catalonia i det nordlige Spania. Flyet ble ødelagt og 105 passasjerer og syv besetningsmedlemmer omkom. Dette var selskapets første ulykke med omkomne passasjerer.[39][40]
  • Den 14. mai 1977 havarerte Dan-Airs Boeing 707-321C fraktefly nær Lusaka internasjonale lufthavn. Flyet kom fra Heathrow.[41] Balanseroret på høyre side og høyderoret røk som følge av materialtretthet.[42] Alle seks om bord omkom.[43][44][45]
  • Den 31. juli 1979 havarerte Dan-Air Flight 0034, en Hawker Siddeley 748 som fraktet forsyninger for oljeindustrien på Sumburgh Airport, Shetland Islands i Scotland. Flyet klarte ikke å ta av, kjørte inn i gjerdet på flyplassen og havarerte i sjøen. Ulykken var forårsaket av et låst høyderor.[46]. Flyet ble ødelagt og 17 av de 47 om bord druknet.
  • Den 25. april 1980 havarerte en Boeing 727–46 under forberedelsene til å lande på Los Rodeos (nå Tenerife North Airport) på Kanariøyene, under avslutning på en tur fra Manchester. Flyet fløy inn i høyt terreng da det svingte til feil side mens det ventet på landingstillatelse. Flyet ble ødelagt og alle 146 om bord omkom. Dette var til da den dødeligste ulykken med et britisk-registrert fly.[47][48]
  • Den 26. juni 1981 havarerte Dan-Air Flight 240, en Hawker Siddeley 748 i en regulær postflyvning fra Gatwick til East Midlands Airport, Nailstone i Leicestershire (18 km fra dets destinasjon.) Begge pilotene og en postfunksjonær omkom.[49] En av flyets dører hadde løsnet og truffet høyderoret. Dette resulterte i tap av kontroll og flyet gikk i bakken.[50]

Ikke-dødelige hendelser

I tillegg til de fatale ulykkene som er nevnt ovenfor led Dan-Air flere ikke-fatale hendelser – de fleste oppstod i løpet av de tidlige årene av flyselskapets eksistens, i stempelmotor-tiden. Disse skadet ofte flyet utover økonomisk reparasjon, men førte ikke til tap av liv.

Det var fem hendelser som skapte overskrifter i lokale og/eller internasjonale massemedia:

  • I 1971 ble en Comet med tyrkiske arbeidsinnvandrere fra Berlin Tegel til Istanbul «eskortert» av bulgarske jagerfly til Sofia. Besetningen forsøkte å ta korteste rute til Istanbul da de forlot jugoslavisk luftrom inn i bulgarsk luftrom, i stedet for en lengre rute gjennom gresk luftrom. De var ikke klar over Bulgarias kommunistregjerings bestemmelse, om ikke å slippe noe fly inn i sitt luftrom dersom det kom fra, eller skulle til, en flyplass i Vest-Berlin, uten å stoppe underveis på en annen flyplass utenfor Vest-Berlin. Flyet landet trygt i Sofia. Det ble frigitt sammen med besetningen og passasjerene etter å ha betalt en bot for overtredelse av bulgarsk luftrom.
  • I 1973 tvang en somalisk jager Dan-Air Boeing 707 som fløy gjennom somalisk luftrom fra London Gatwick til Seychellene og Mauritius med 83 passasjerer om bord, å lande på Aden internasjonale lufthavn. Flyet fløy gjennom somalisk luftrom uten på forhånd å ha søkt om tillatelse som et resultat av en «administrativ glipp» fra selskapets side. Som en konsekvens for denne overtredelsen ble flyets kaptein tatt til domstolen og ilagt en bot på 600 pund.[51][52]
  • I 1974 traff en Boeing 727 localiser-antennen på London Luton lufthavns ILS-system under en charterflyvning til Korfu, og etterlot systemet inoperativt. Flyet gikk til London Gatwick hvor det landet trygt.[53][54]
  • Den 2. mars 1989 landet en Dan Air HS 748 feilaktig på Langford Lodge Airport i stedet for den nærliggende Belfast lufthavn på en rute fra Newcastle.[55] Da flyet kom gjennom skydekket over Lough Neagh på korte finale for Aldergroves rullebane 07, trodde piloten det han hadde sett var den riktige rullebanen og fortsatte å lande flyet på det som viste seg å være den tilstøtende, privateide, Langford Lodge flyplass som lå bare 18 km før innflygingen til rullebane 07 på Aldergrove.[56]

Referanser

  1. ↑ «Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 519, 9. oktober 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%202116.html, besøkt 7. januar 2012 
  2. ↑ In Flight — Silver Jubilee Anniversary Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1978
  3. ↑ In Flight — Spring / Summer 1992 Edition, Dan Air Services Ltd., London, 1992
  4. ↑ «Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 9, 2. januar 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200009.html, besøkt 2012-01-07 
  5. ↑ «Scottish oil aviation», Flight International (Flightglobal.com): 387, 26. september 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201511.html, besøkt 2012-01-07 
  6. ↑ «Short hauls», Flight International (Flightglobal.com): 293, 2. februar 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200307.html, besøkt 7. januar 2012 
  7. ↑ «Oil support aviation expands», Flight International (Flightglobal.com): 400, 9. februar 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200420.html, besøkt 2012-01-07 
  8. ↑ «Now that the honeymoon is over ... Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 686, 17. mars 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200446.html, besøkt 2012-01-07 
  9. ↑ «Ambassador retired», Flight International (Flightglobal.com): 566, 7. oktober 1971, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202072.html, besøkt 2012-01-07 
  10. ↑ «... the first for Britain», Flight International (Flightglobal.com): 411, 28. september 1972, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1972/1972%20-%202582.html, besøkt 2012-01-07 
  11. ↑ «Air Transport», Flight International (Flightglobal.com): 630, 26. april 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201064.html, besøkt 2012-01-07 
  12. ↑ «First British 727 Ready», Flight International (Flightglobal.com): 500, 29. mars 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%200836.html, besøkt 2012-01-07 
  13. ↑ Aircraft (Boeing Special — Dream Liners), Vol 43, No 2, p21, Ian Allan Publishing, Hersham,. februar 2010
  14. ↑ «CAA to dump stick-pushers?», Flight International (Flightglobal.com): 813, 17. mars 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%200847.html, besøkt 2012-01-07 
  15. ↑ «Belfast: Tomorrow's Guppy?», Flight International (Flightglobal.com): 973, 22. september 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%203506.html, besøkt 2012-01-07 
  16. ↑ Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p122
  17. ↑ «Dan-Air's new BAe 146», Flight International (Flightglobal.com): 1635, 4. juni 1983, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1983/1983%20-%201007.html, besøkt 2012-01-07 
  18. ↑ «Where Are The Blackbushe Tenants Now?», Flight International (Flightglobal.com): 772–773, 3. juni 1960, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1960/1960%20-%200764.html, besøkt 7. januar 2012 
  19. ↑ «... And Dan-Air Buy Comets». Flight International. Flightglobal.com: 290. 24. februar 1966. Besøkt 7. januar 2012. 
  20. ↑ «The Last of Dan-Air's Comets – Dan-Air and the Comet», Airliner World (Stamford, UK: Key Publishing,): s. 69, November 2010 
  21. ↑ «Public money for Dan-Air?», Flight International (Flightglobal.com): 564, 7. oktober 1971, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202068.html, besøkt 7. januar 2012 
  22. ↑ «Scheduled Transition». Flight International. Flightglobal.com: 34. 6.–12. juni 1990. Besøkt 7. januar 2012. 
  23. ↑ «Air Transport», Flight International (Flightglobal.com): 466, 27. mars 1969, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1969/1969%20-%201715.html, besøkt 2012-01-07 
  24. ↑ «World News», Flight International (Flightglobal.com): 2019, 29. november 1980, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%203614.html, besøkt 2012-01-07 
  25. ↑ «[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1986/1986%20- %200613.html Market Place — Dan-Air»], Flight International (Flightglobal.com): 9, 22. mars 1986, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1986/1986%20- %200613.html, besøkt 2012-05-02 [død lenke]
  26. ↑ «Delta takes Gatwick Handling», Flight International (Flightglobal.com): 314, 4. februar 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200200.html, besøkt 2012-01-07 
  27. ↑ «Dan-Air's 1975 fleet», Flight International (Flightglobal.com): 129, 30. januar 1975, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200173.html, besøkt 2012-01-07 
  28. ↑ «World's Charter Airlines», Flight International (Flightglobal.com): 463, 10. oktober 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201597.html, besøkt 7. januar 2012 
  29. ↑ «Three-type fleet for Dan-Air», Flight International (Flightglobal.com): 1818, 1. desember 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%204382.html, besøkt 2012-01-07 
  30. ↑ Aviation News — UK and Irish airlines since 1945 (Part 34 [Dan-Air Services]), Vol 64, No 12, p956, HPC Publishing, St Leonards on Sea,. desember 2002
  31. ↑ «Air Transport, Flight International, 1. mars 1980, p618». Flightglobal.com. Besøkt 7. januar 2012. 
  32. ↑ «early 1980s Dan-Air logo». Besøkt 7. januar 2012. 
  33. ↑ «Company No. 00519947». UK Companies House. Besøkt 7. januar 2012. 
  34. ↑ «Dan-Air Services». Aviation-safety.net. 28. november 2004. Besøkt 7. januar 2012. 
  35. ↑ ASN Aircraft accident description Avro 685 York C.1 G-AMUV — Gurgaon, India, Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19580525-0, besøkt 2012-01-07 
  36. ↑ «Brevities», Flight International (Flightglobal.com): 785, 6. juni 1958, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1958/1958%20-%200769.html, besøkt 7. januar 2012 
  37. ↑ Civil Aircraft Accident — Report on the Accident to Piper PA23 series 160 G-ATFZ at Loxhill, Hascombe, near Godalming, Surrey on 1st September, 1966, Board of Trade, Her Majesty's Stationery Office, London, 1967, pp1-5
  38. ↑ «Dan-Air accident report», Flight International (Flightglobal.com): 208, 10. august 1967, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1967/1967%20-%201604.html, besøkt 2012-01-07 
  39. ↑ «Barcelona Comet crash», Flight International (Flightglobal.com): 39, 9. juli 1970, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1970/1970%20-%201223.html, besøkt 7. januar 2012 
  40. ↑ «'Faulty Navigation' blamed», Flight International (Flightglobal.com): 332, 3. september 1970, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1970/1970%20-%201746.html, besøkt 7. januar 2012 
  41. ↑ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19770514-0&lang. 
  42. ↑ «Inspection shortcomings contributed to Lusaka 707 fatigue accident», Flight International (Flightglobal.com): 2247, 23. juni 1979, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%202343.html, besøkt 7. januar 2012 
  43. ↑ «Airline accidents», Flight International (Flightglobal.com): 1394/5, 21. mai 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%201478.html, besøkt 7. januar 2012 
  44. ↑ «The Geriatric Jet Problem», Flight International (Flightglobal.com): 1201, 22. oktober 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%203179.html, besøkt 2012-01-07 
  45. ↑ «The Geriatric Jet Problem — Summary», Flight International (Flightglobal.com): 1207, 22. oktober 1977, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1977/1977%20-%203185.html, besøkt 7. januar 2012 
  46. ↑ «Sumburgh report cites locked elevators», Flight International (Flightglobal.com): 74, 11. juli 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%202230.html, besøkt 2012-01-07 
  47. ↑ ASN Aircraft accident description Boeing 727–46 G-BDAN — Mount La Esperanza, Tenerife, Canary Islands, Spain, Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19800425-0&lang=en, besøkt 2012-01-07 
  48. ↑ «Flight safety: 1980 reviewed.», Flight International (Flightglobal.com): 239, 24. januar 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%200253.html, besøkt 2012-01-07 
  49. ↑ «Structural failure causes 748 fatal crash», Flight International (Flightglobal.com): 2, 4. juli 1981, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1981/1981%20-%202154.html, besøkt 2012-01-07 
  50. ↑ «748 report», Flight International (Flightglobal.com): 552, 3. mars 1984, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200358.html, besøkt 2012-01-07 
  51. ↑ «Somalia forces down Dan-Air 707», Flight International (Flightglobal.com): 664, 3. mai 1973, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201132.html, besøkt 2012-01-07 
  52. ↑ Simons 1993, s. 85.
  53. ↑ ASN Aircraft incident description Boeing 727–46 G-BAEF — London Luton Airport (LTN), Aviation-safety.net, http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19740621-0, besøkt 2012-01-07 
  54. ↑ «Public transport accidents», Flight International (Flightglobal.com): 51, 18. juli 1974, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201045.html, besøkt 2012-01-07 
  55. ↑ https://web.archive.org/web/20130909114827/http://www.ronaldv.nl/abandoned/airfields/gb/N-Ireland/antrim.html. Arkivert fra originalen 9. september 2013. 
  56. ↑ «Straight and Level: 18 Apr 2006». 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dan-Air&oldid=291597»