Dag Blakkisrud
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Dag Blakkisrud |
|---|
Dag Blakkisrud (født 1963) er en norsk forfatter, museumspedagog og kulturhistorisk formidler. Han har arbeidet med museumsutstillinger, kunsthistorie og kulturhistorisk dokumentasjon, og har vært tilknyttet blant annet Norske Kunsthåndverkere, Telemuseet / Norsk Teknisk Museum og Telenor Kulturarv. Fra 2022 har han vært ansatt som rådgiver og prosjektleder for Eckbos Legat, med ansvar for bl.a. arkiv- og samlingsforvaltning og kulturhistorisk formidling.
Blakkisrud er utdannet cand.mag. (1996) fra Universitetet i Sørøst-Norge, og har diplom fra Freie Hochschule für Geisteswissenschaft ved Goetheanum i Dornach, Sveits (1999). Han tok i 2025 en mastergrad (MA) om outsiderkunst ved Steinerhøyskolen.
Arbeid og virke
Blakkisrud har vært kurator og prosjektleder for en rekke utstillinger av kunst og kunsthåndverk i Norge og internasjonalt. Utstillinger han har arbeidet med, har blant annet vært vist ved Nasjonalmuseet, Kunstindustrimuseet i Oslo, Henie Onstad Kunstsenter, Vigelandmuseet, Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg, Deutsche Keramikmuseum i Düsseldorf, Grassi Museum i Leipzig og Victoria and Albert Museum i London.
I perioden 1995–2000 hadde Blakkisrud ansvar for formidling av den norske multikunstneren Thorvald Moseids verk. I denne rollen medvirket han til at hovedverkene Draumkvedet og Orfeus og Eurydike ble innkjøpt av Telenor. Verkene ble senere deponert i Kunstsilo i Kristiansand sammen med en rekke andre arbeider av kunstneren.
Blakkisrud har også publisert artikler og reportasjer om kunsthistorie og kulturarv i fagpressen, blant annet i Kunstavisen.
Forfatterskap
Blakkisrud debuterte som forfatter i 1994 med diktsamlingen Av Jamil Pasjas orden. Senere har han skrevet og redigert bøker om kunst, arkitektur og kulturhistorie.
Skjønnlitteratur og lyrikk
- Av Jamil Pasjas orden: dikt. Aschehoug, 1994. ISBN 978-82-03-17442-1
- Funn: dikt. Aschehoug, 1996. ISBN 978-82-03-17573-2
- Bidrag i Stemmer i et hus. Antologi. Aschehoug, 1998
Tekst til musikk og sceniske verk
- Jord, er det ikke dette du ynskjer. Tekst til verk med musikk av Bernt Kasberg Evensen. Norsk Musikkforlag, 2000
- Skeive salmer. Korverk med musikk av Gisle Kverndokk, 2005
Kunst- og kulturpublikasjoner
- Glasshåndverk (sammen med Ulla-Mari Brantenberg og James McKelvey). Yrkeslitteratur, 2008. ISBN 978-82-584-0595-2
- Vel blåst. Utstillingskatalog. Henie Onstad Kunstsenter, 2009
- Telegrafbygningen, Kongens gate 21. Telenor Kulturarv, 2014
- Bondens gull. Biologisk-dynamisk Forening og Eckbos Legat, 2017
- Sjøfartsbygningen 1915–2019. Dreyer, 2019. ISBN 978-82-8265-456-2
- Thorvald Hellesen 1888–1937 (sammen med Hilde Mørch og Matthew Drutt). Arnoldsche Art Publishers, Stuttgart, 2021. ISBN 978-3-89790-594-8
- Til bestandig erindring. Eivind Eckbo og Eckbos Legat 1873–2023. Orfeus Forlag, 2023. ISBN 978-82-93959-01-4
- Bidrag og medredaktør til Antroposofi i Norge. Antologi. Dreyer, 2025
- En norsk europeer i København med Mathilde Sprovin og Lotte Thrane, Orfeus Forlag, Oslo/København 2026
- Eivind Eckbo and the Japonisme Movement (sammen med Widar Halen, Trine Nordkvelle og Keegan McNamara). Arnoldsche Art Publishers, Stuttgart 2026
Publikasjoner i fagpresse (utvalg)
Blakkisrud har publisert artikler og reportasjer om kunsthistorie og kulturarv i fagpressen.
- «Et kunstverk krysser sitt spor», Kunstavisen, 2025
- «En dreining mot sør», Kunstavisen, 2026
Formidling og medieopptredener
Blakkisrud har deltatt i radio- og fjernsynsprogrammer om litteratur og kulturhistorie:
- Han deltok blant annet i NRK-programmet Kulturoperatørene i 1996, ledet av blant andre litteraturkritiker Marta Norheim.[1]
- Han har også medvirket i radioprogrammet Museum (NRK P2), der han formidlet historien om Telegrafbygningen i Oslo.[2]
Mottakelse
Flere av Blakkisruds publikasjoner har blitt omtalt i fagpressen:
- Boken Sjøfartsbygningen 1915–2019 ble anmeldt i tidsskriftet St. Hallvard i 2019 av kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther.
- Boken Thorvald Hellesen 1888–1937 ble omtalt i Kunstavisen 16. mai 2022 av kunsthistoriker Åsmund Thorkildsen.