Clement Attlee
| Clement Attlee |
|---|
Clement Richard Attlee, 1. jarl Attlee (født 3. januar 1883 i London, død 8. oktober 1967) var statsminister i Storbritannia fra 1945 til 1951. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet Labour Party i 20 år, fra 1935 til 1955.
Liv og virke
Bakgrunn
Attlee kom fra Putney i London og middelklassebakgrunn.[1] Han gikk på Haileybury and Imperial Service College. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Oxford.[1]
Hans første jobb var å bestyre Haileybury House, en veldedig ungdomsorganisasjon i Limehouse, øst i London. Erfaringene derfra gjorde inntrykk på ham og han meldte seg inn i Independent Labour party.[1] Han var også medlem av Fabian Society, og underviste på London School of Economics i Lloyd Georges nye forsikringssystem.[2]
Under første verdenskrig meldte han seg frivillig i 1914, steg i gradene til major, og deltok blant annet i slaget om Gallipoli der han ble syk og evakuert.[2][1]
Valg til Underhuset og som partileder
I 1922 ble Attlee valgt til Underhuset i valgkretsen Limehouse i Øst-London (senere Whalthamstow West). Han hadde ministerposter i mellomkrigstidens labour-regjeringer og ble i 1935 leder for partiet. Under andre verdenskrig var han visestatsminister under Winston Churchill i den nasjonale samlingsregjeringen.[1]
Statsminister
I 1945 ble Attlee statsminister etter Labours seier ved parlamentsvalget. Labour fikk 393 representanter mot de konservatives 213. Partiet fikk tilslutning fra 48 % av befolkningen.[1]
Labourregjeringen innførte den moderne velferdsstaten med en omfattende reform av helse- og sosialvesenet, hvor blant annet Storbritannias offentlige helsevesen National Health Service (NHS) ble grunnlagt. Dette selv om Storbritannia var i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig ble det gjennomført en omfattende nasjonalisering av store samfunnsområder, som kullgruvene, elektrisitetsverkene og jernbanen.[1]
I utenrikspolitikken stolte Atlee på utenriksminister Ernest Bevin. I deres regjeringstid fikk India sin selvstendighet, de tok opp lån og Marshall-hjelp fra USA for å bygge opp Storbritannia og Vest-Europa. De gjennomførte luftbroen til Berlin og støttet De forente nasjoner.[1]
Labour gjenvant et knapt flertall i Underhuset i 1950, men tapte i 1951 valget til De konservative, og Attlee måtte gå av. Han ledet Labour inntil 1955, da han trakk seg tilbake.[1]
Attlee ble adlet, forlot Underhuset og inntok et sete i Overhuset, der han var medlem til sin død i 1967.[1]
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 «History of Clement Attlee - GOV.UK». www.gov.uk (på English). Besøkt 1. juni 2020.
- ↑ 2,0 2,1 «Number10.gov.uk » Clement Attlee». web.archive.org. 25. august 2008. Arkivert fra originalen 25. august 2008. Besøkt 1. juni 2020.
Litteratur
- Nicklaus Thomas-Symonds: Attlee: A Life in Politics. London: I.B. Tauris, 2010 ISBN 978-1845117795
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata