Claudio Abbado

Claudio Abbado

Claudio Abbado (1933–2014) var en italiensk dirigent.

Liv og virke

Han ble født i Milano i Lombardia. Abbado studerte piano ved musikkonservatoriet i Milano med sin far Michelangelo Abbado, senere studerte han dirigering med Hans Swarowskij i musikkakademiet i Wien.^{[trenger referanse]}

I 1958 vant han Koussevitskij-konkurransen, som gjorde at han etablerte seg i Italia, hvor han videre vant Mitropoulos-prisen i 1963, hvoretter han hurtig ble kjent internasjonalt som orkester- og operadirigent.^{[trenger referanse]}

Abbado gjorde sin debut i La Scala i Milano i 1960. Han tjente som musikkdirektør der fra 1968 til 1986. Han dirigerte ikke bare det tradisjonelle italienske repertoaret, men presenterte også en samtidig opera hvert år, så vel som en konsertrekke av verkene til Alban Berg og Modest Mussorgskij. Mens han var i La Scala, grunnla Abbado Orchestra della Scala, for utførelsen av konsertorkesterrepertoar.^{[trenger referanse]}

Abbado dirigerte filharmonien i Wien for første gang i 1965 i en konsert ved Salzburg-festivalen. Han tjente som musikkdirektør for den statlige operaen i Wien fra 1986 til 1991, med merkbare produksjoner som Mussorgskijs Boris Godunov, hans sjeldne Khovansjtsjina, Franz Schuberts Fierrabras og Gioacchino Rossinis Il viaggio a Reims.^{[trenger referanse]}

Han var dirigent for symfoniorkesteret i London fra 1979 til 1987, gjestedirigent for symfoniorkesteret i Chicago fra 1982 til 1986, og i 1989 avløste han Herbert von Karajan som hoveddirigent for Berlinerfilharmonien, en stilling han forlot i 2002.^{[trenger referanse]}

Abbado har fremført og innspilt en stor rekke av romantiske verker, særlig av Mahler, hvis symfonier han har spilt inn flere ganger. Han er også kjent for sine fortolkninger av moderne verker av Arnold Schönberg, Karlheinz Stockhausen og Luigi Nono.^{[trenger referanse]}

I 1988 grunnla Abbado musikkfestivalen Wien Modern, som siden har utvidet seg til å inkludere alle aspekter av samtidig kunst. Denne festivalen som går på tvers av grener tar hvert år plass under Abbados ledelse.

Abbado er også velkjent for hans arbeid med unge musikere. Han er grunnlegger og musikkdirektør for European Union Youth Orchestra (1978) og Gustav Mahler Youth Orchestra (1986). Han er også en hyppig gjestedirigent med Europas kammerorkester, med hvem han har innspilt en syklus av Schuberts symfonier til betydelig anerkjennelse.

Han mottok mange priser og påskjønnelser, der Mahler-medaljen, Bundesverdienstkreuz, Khytera-prisen og æresdoktorgrader fra universitetene i Ferrara, Cambridge, Aberdeen og Havanna er blant dem.^{[trenger referanse]}

Abbado ble diagnostisert med magekreft i 2000, og behandlingen ledet til fjerningen av en del av hans fordøyelsessystem. Etter bedringen, dannet han festivalorkesteret i Luzern i 2003, og deres konserter har blitt høyt anerkjent. Hans sønn er operadirigenten Daniele Abbado, og hans nevø, Roberto Abbado er også dirigent.

Urnegraven i 2024 med Fexdalen i bakgrunnen.

I 2004 tilbakevendte han for å dirigere Berlinerfilharmonien og fremførte Mahlers 6. symfoni.

20. januar 2014 døde Claudio Abbado i Bologna i en alder av åtti etter en lang kamp mot kreft. Abbados jordiske levninger ble kremert og en urne med en del av asken hans ble gravlagt på kirkegården til 1400-tallets kapell i Fex-Crasta i Val Fex. Det er en del av kommunen Sils im Engadin/Segl, en landsby i den sveitsiske kantonen Graubünden der Abbado hadde et feriehus.

Litteratur

• Cordula Groth: Das Berliner Philharmonische Orchester mit Claudio Abbado. Mit Beiträgen von Helge Grünewald, Hans-Jörg von Jena, Ulrich Meyer-Schoellkopf. Fotografiert von C. Groth. Nicolai, Berlin 1994, ISBN 3-87584-481-5.
• Frithjof Hager: Claudio Abbado: Die anderen in der Stille hören. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2000, ISBN 3-518-39662-5.
• Christian Försch: Abbado – Die Magie des Zusammenklangs, Henschel Verlag Berlin 2001, ISBN 3-89487-399-X
• Musik über Berlin. Claudio Abbado im Gespräch mit Lidia Bramani, aus dem Ital. übersetzt von Agnes Dünneisen und Beatrix Birken unter Mitarbeit von Doris Adloff. 2. Auflage. Dielmann, Frankfurt am Main 2002, ISBN 3-929232-82-0.
• Ulrich Eckhardt (Hrsg.): Claudio Abbado. Dirigent. Nicolai, Berlin 2003, ISBN 3-89479-090-3.
• Annemarie Kleinert: Berliner Philharmoniker von Karajan bis Rattle. Jaron Verlag, Berlin 2005, S. 1–189, ISBN 3-89773-131-2 (online lesbar: [1]) bzw. PDFs; Stand 15. August 2008.
• Wolfgang Schreiber: Große Dirigenten. Piper, München 2005, ISBN 3-492-04507-3.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata