Christiestøtten

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Christiestøtten»
Postkort: Mittet & Co.
Basisdata
Andre navn«Christies monument»
KunstnerChristopher Borch (1817–1896)
ÅrReist 1868, flyttet 1926
TypePortrettstatue på sokkel med løvefigur utformet av Wilhelm Rasmussen, til minne om Wilhelm Frimann Koren Christie
Geografisk plassering
By:Bergen
MuseumMuséplassen foran Bergen Museum
 Christiestøtten på Commons

Christiestøtten er et minnesmerke i Bergen reist til ære for Wilhelm Frimann Koren Christie i 1868. Monumentet står på Muséplassen, en åpen plass foran De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen.

Bakgrunn

Christie var eidsvollsmann og ble valgt til den første stortingspresidenten i 1814. Som leder av forhandlingene med svenskene høsten 1814 var det i stor grad hans fortjeneste at den norske grunnloven ble bevart ved unionen med Sverige. Han innehadde flere ledende verv på Stortinget i årene etter, og i 1825 stiftet han Bergens Museum, som han ledet i 24 år.[1]

For å hedre Christies innsats for nasjonen ble det i 1860-årene startet en landsomfattende innsamlingsaksjon der målet var å reise en offentlig statue som et varig uttrykk for nasjonal takknemlighet. Støtten ble finansiert utelukkende av disse innsamlede midlene.[2]

Avduking og mottakelse

Christiestøtten ble avduket den 17. mai 1868, på nasjonaldagen og ved grunnlovens 54-årsjubileum. Bergen bystyre vedtok oppføringen av statuen, som da ble det første offentlige portrettmonumentet i Norge. I forbindelse med markeringen fremførte komponisten Edvard Grieg en kantate til Christiestatuens ære, med tekst av dikteren Andreas Munch. Kantaten – med tittelen «Kantate ved avsløringen av Christie-stauen» – ble spesielt skrevet for denne anledningen.[3] Avdukingen fant sted i godt vær og samlet en stor folkemengde. Norsk Folkeblad skrev at «Afsløringen [var] begunstiget av det skjønneste Vejr, og en umaadelig Menneskemasse var paa Benene».[4]

Seremonien ble gjennomført med fanfarer, militær æresbevisning, salutt fra Bergenhus og tre ganger tre hurra fra publikum. Før selve avdukingen ble første del av en kantaten fremført, etterfulgt av en tale av sorenskriver Ole Bøgh, mens en telegrafisk hilsen fra kong Karl IV ble opplest av stiftsamtmann Paul Meyer Smit. Kvelden ble avsluttet med korsang, illuminasjon av monumentet og fyrverkeri fra Lungegårdsvannet.[4]

Flytting til Muséplassen

Etter bybrannen i 1916 ble Christiestøtten fjernet fra Torgallmenningen og satt i midlertidig lagring. Den omfattende bybrannen førte til store endringer i Bergens sentrum og byplan, og det ble ikke ansett som hensiktsmessig å returnere monumentet til sin opprinnelige plassering.[5]

Skipsreder og politiker Johan Ludwig Mowinckel var en av dem som tok til orde for å gjenreise statuen foran Bergens Museum. I 1918 foreslo han for Det Nyttige Selskab, der han satt i styret, skulle benyttes til å anlegge en plass for støtten foran Bergens Museum.[5]

En komité bestående av stadskonduktør Richard Tønnesen, arkitekt Egill Reimers, arkeolog Haakon Shetelig og museumsdirektør Johan Bøgh fikk ansvar for å organisere arbeidet. Arkitektene Finn Berner og Ole Lind Schistad vant i 1919 en konkurranse om utformingen av plassen, og entreprenør Lauritz Madsen fikk byggeoppdraget. Etter forsinkelser og debatt om kommunal medfinansiering startet byggearbeidene 24. august 1924.[6]

Muséplassen sto ferdig 25. april 1925, på dagen da Bergens Museum markerte sitt hundreårsjubileum. Christiestøtten ble da satt opp på en provisorisk sokkel av tre, ettersom det permanente monumentet med sokkel og løve ennå ikke var ferdigstilt.[6]

Den offisielle avdukingen på den nye plasseringen fant sted 12. september samme år. Blant deltakerne i seremonien var kong Haakon VII, statsminister Johan Ludwig Mowinckel og museumsdirektør Jens Holmboe.[7]

I 1926 ble støtten supplert med en liggende løve av grovt hugget, mørk larvikitt, utformet av Wilhelm Rasmussen.[8] Løven ble hugget ved Iddefjorden og plassert ved foten av sokkelen.[7]

Utforming og vedlikehold

Christiestøtten er utformet av billedhugger Christopher Borch og står i bronse. Monumentet viser Christie stående med Grunnloven i hånden, som han var med å utforme.[9]

Ved flyttingen til Muséplassen i 1925 ble støtten reist sammen med sokkel og en ny, liggende løve i stein, utformet av billedhugger Wilhelm Rasmussen. Både løven og sokkelen er laget av grovt hugget, mørk larvikitt, og danner en helhetlig base for figuren.[10] Løven er plassert ved sokkelens fot og fungerer som en visuell forsterkning av monumentets nasjonale symbolikk, med referanse til riksvåpenet og til løvene foran Stortinget.[11]

I nyere tid har Christiestøtten gjennomgått vedlikehold for å sikre bevaringen. I forkant av grunnlovsjubileet i 2014 ble statuen restaurert. Undersøkelser i 2013 viste at støtten var dårlig festet – én rusten jernbolt holdt figuren oppe, og bronseskulpturen var delvis fylt av vann. Boltforbindelsene ble derfor skiftet ut med bronse og festene forsterket. Kulturseksjonen i Bergen kommune har ansvaret for vedlikeholdet av støtten.[12]

Symbolikk og bruk

Fra monumentet på Muséplassen skuer Christie utover mot gaten som bærer hans navn, Christies gate. Støtten symboliserer Christies betydelige bidrag til Bergens kulturelle og akademiske utvikling, samt hans innsats for nasjonal selvstendighet.[13] Løven kan sees som en hyllest til billedhugger Borch, som også skapte Stortingsløvene, og fungerer primært som et symbol på verdighet og statsmakt.[14]

I statuen holder Christie den norske grunnloven i venstre hånd og peker mot den. Dette er tolket som et symbolsk «edsavleggelse» – ved å peke på Grunnloven tar han alle kommende generasjoner av nordmenn i ed.[15]

Christiestøtten og Muséplassen har vært et viktig samlingspunkt i byens offentlige rom. Under folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 ble monumentet pyntet med blomster, flagg og bannere med teksten «Ja, vi elsker dette landet».[15] Hver 17. mai holdes det fortsatt bekransning ved støtten, og plassen brukes til markeringer. Flere buekorps bruker området til oppstilling, og støtten er fast møtepunkt for byvandringer, foreningsarrangementer og demonstrasjoner. Den liggende løven foran sokkelen er et populært landemerke, og uttrykket «Vi møtes ved løven» er utbredt blant studenter og beboere på Nygårdshøyden.[16][9][13]

Galleri

Referanser

  1. ↑ Fossen, Anders Bjarne (25. mars 2025). «Wilhelm Frimann Koren Christie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  2. ↑ Borch, Christopher. «Christiestøtten» (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  3. ↑ «gåter – SAMLA» (på norsk nynorsk). 1. juli 2024. Besøkt 4. mai 2025. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Bjørn-Arvid Bagge. «Den bergenske 17. mai-feiring i «gamle Dage»» (PDF). Seksjon for Spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen. Besøkt 4. mai 2025. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Espelid, Knut L. (1975). Til medborgernes sande vel : Det Nyttige Selskab 1774-1974. AS John Grieg. s. 451. ISBN 82-7129-005-3. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Espelid, Knut L. (1975). Til medborgernes sande vel : Det Nyttige Selskab 1774-1974. AS John Grieg. s. 452. ISBN 82-7129-005-3. 
  7. ↑ 7,0 7,1 «Kong Haakon 7 på plass». www.bt.no. 20. april 2025. Besøkt 4. mai 2025. 
  8. ↑ «1925 Christiestøtten, løven, Minerva og plassen – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 5. mai 2025. 
  9. ↑ 9,0 9,1 «Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden». Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  10. ↑ «Muséplassen på Nygårdshøyden i Bergen | Kringom». kringom.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  11. ↑ «Hvor skal vi møtes?». www.bt.no. 17. juli 2010. Besøkt 4. mai 2025. 
  12. ↑ «Bare en liten del av én bolt holdt Christiestøtten på plass». www.bt.no. 23. september 2013. Besøkt 4. mai 2025. 
  13. ↑ 13,0 13,1 HJERTHOLM, TOM R. (26. mars 2018). «(+) 150 år med Christiestøtten». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 5. mai 2025. 
  14. ↑ «Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden». Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden (på norsk). Besøkt 5. mai 2025. 
  15. ↑ 15,0 15,1 «Christiestøtten | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  16. ↑ «Hvor skal vi møtes?». www.bt.no. 17. juli 2010. Besøkt 5. mai 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Christiestøtten&oldid=229840»