Cherry Vanilla
| Cherry Vanilla |
|---|
Cherry Vanilla (født 1943 som Kathleen Dorritie) er en amerikansk sanger, låtskriver, PR‑rådgiver og skuespillerinne.
Etter å ha vært en del av Andy Warhol-miljøet, jobbet hun som PR-rådgiver for David Bowie, og senere for Vangelis. Hun har også gitt ut album med rock/punk og elektronisk musikk.
Karriere
Kathleen Dorritie ble født i Woodside i New York. Hun tok artistnavnet Cherry Vanilla og spilte hovedrollen i London-produksjonene av Andy Warhols skuespill Pork, regissert av Tony Ingrassia. Hun var en av Warhol superstars men ikke en av de som var med på filmer, mer som en som daglig hang der, hun var en av de mest synlige personlighetene i dette miljøet. Hun var også med i andre skuespill på Theatre of the Ridiculous, inkludert en rolle som en nekrofil sykepleier.[1][2]
Hun jobbet for MainMan LTD som David Bowies PR‑rådgiver på begynnelsen av 1970-tallet. Hun ble kjent for sine vanvittige markedsføringsstrategier, som inkluderte et åpent tilbud om å utføre oralsex på enhver DJ som ville spille Bowies plater. Etter å ha sluttet å jobbe med Bowie i 1974, dannet Vanilla sitt første band sammen med Kasim Sulton, bandet het rett og slett Cherry Vanilla. I 1976 dannet hun Cherry Vanilla & her Staten Island Band, samme år kom også utgivelsen av Vanillas kunstbok, Pop Tart.[2][3]
Hun flyttet til London i 1976, ble en del av det spirende punk-miljøet og ble signert av RCA Records. Det London-baserte Cherry Vanilla Band ga ut deres første singel «The Punk» i september 1977, etterfulgt i februar 1978 av debutalbumet Bad Girl. Etter andre album, Venus D'Vinyl, i 1979 brøt hun med gruppen og Vanilla returnerte til USA.[4]
I 1980 var hun forteller på Vangelis' «Not A Bit – All Of It» fra albumet hans See You Later. Hun drev senere Vangelis amerika-kontor. I 1984 hadde hun stemmen til haikeren og servitøren på Roger Waters' album, The Pros and Cons of Hitch Hiking. Hun var komponist til boksedokumentaren Broken Noses i 1987. Hun returnerte til innspilling tidlig på 1990-tallet og ga ut Blue Roses, med Man Parrish, pluss to singler. Blue Roses kombinerer poesi med elektronisk musikk.[3][5][6]
Selvbiografien hennes Lick Me: How I Became Cherry Vanilla kom ut i 2010.
Diskografi
Album
- Bad Girl (1978), RCA
- Venus d'Vinyl (1979), RCA
- Blue Roses (med Man Parrish) (1993), E.S.P.
Singler
- "The Punk" (1977), RCA
- "Liverpool" (1978), RCA Victor – kun i Nederland
- "Moonlight" (1979), RCA
- "Fone Sex" (1991), Radikal – med Man Parrish
- "Techno Sex" (1992), Radikal – med Man Parrish
Filmografi
- Let's Get Lost (1988), som seg selv
Referanser
- ↑ «Cherry Vanilla talks sex, David Bowie, rock 'n' roll, and Mark Zuckerberg». New York Daily News. Besøkt 5. juni 2026.
- ↑ 2,0 2,1 «Cherry Vanilla, Songs, Albums, Discography & Reviews». AllMusic (på English). Besøkt 5. juni 2026.
- ↑ 3,0 3,1 Strong, Martin (2003). The Great Indie Discography. Edinburgh: Canongate. ISBN 1-84195-335-0.
- ↑ Campion, Chris (2010). Walking on the Moon: The Untold Story of the Police and the Rise of New Wave Rock. Hoboken: John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-28240-3.
- ↑ «2002 interview with Cherry Vanilla». www.cherry-vanilla.com. Arkivert fra originalen 24. september 2008. Besøkt 5. juni 2026.
- ↑ Roger Waters - The Pros And Cons Of Hitch Hiking (på English). 1984. Besøkt 5. juni 2026.