Chakra

Chakra (fra sanskrit cakraṃ चक्रं; fonetisk uttale «chukr»; pali chakka; tibetansk khorlo; malaysisk cakera) er et ord fra sanskrit som kan oversettes med hjul. Chakra er et begrep som refererer til hjullignende virvler som, ifølge tradisjonell indisk medisin, ligger i kroppen på det eteriske plan. Det omtales ofte som et meditasjonshjelpemiddel i form av et psykisk og spirituelt energisenter i den subtil kroppen.
Opprinnelse og utbredelse
Hypotesen om chakraer er ikke basert på vitenskapelig empiri og kartlegging, men på folkemedisinske tradisjoner. Beskrivelsene varierer derfor stort, men det er mest vanlig å forholde seg til sju større chakraer eller energisentre.[1] Tilhengere av hinduisme og moderne New Age-tradisjoner mener at chakraene påvirker kroppen både fysisk og psykisk.
Det finnes et stort utvalg av litteratur om historien og filosofien rundt chakraer. Beskrivelsene av chakraene stammer i store deler fra den hinduistiske teksten Upanishad, som ble nedtegnet for første gang mellom år 1200 og år 900 f.kr.
Det finnes ingen vitenskapelig støtte for eksistensen av chakraer eller at kroppen påvirkes via disse.[2][3]
Chakra-begrepet har fått økt utbredelse i vesten gjennom New Age-bevegelsen. En rekke alternative behandlingsmetoder tar utgangspunkt i chakraene.[4][5][6]
Meditasjonshjelpemiddel

De viktigste chakraene finnes ifølge hinduistiske og buddhistiske tekster, loddrett langs ryggmargen, fra nederst til toppen av hodet.[8] Tantriske tradisjoner har forsøkt å mestre disse, ved å gi chakraene energi gjennom pusteøvelser eller med assistanse fra en meditasjonslærer. Chakraene er symbolsk kartlagt til en spesifikk menneskelig fysiologisk kapasitet, lyder, subtile elementer (tanmatra) og i noen tilfeller gudommer, farger og motiver.[9][10]
Tradisjonelt er chakraene sett på som hjelpemiddel i meditasjon. Yoga arbeider fra de nedre til det høyeste som er på toppen av hodet og ser med det på hele reisen som en åndelig oppstigning.[11] I både den hinduistiske kundalini- og buddhistiske Candali-tradisjonen, er chakraene forbundet av en sovende energi som finnes i nærheten av det nederste chakraet. I hinduistiske tekster er dette kjent som kundalini. I buddhistiske tekster kalles dette Candali eller Tummo (tibetansk: gtum mo, "den voldsomme").[12]
Chakra fokuserer på den subtile kroppen hvor hvert senter har sin faste posisjon selv om ingen er definert til å ha en presis fysisk forbindelse. De tantriske systemene ser for seg dette som en kontinuerlig tilstedeværende og et svært relevandt middel til psykisk og emosjonell energi. I noen yogiske ritualer og meditativ oppdagelser av strålende indre energi (prana) som forbinder sinn og kropp. Meditasjonen får hjelp via omfattende symbolikk, mantraer, diagrammer og modeller (guddom og mandala). Utøveren går trinn for trinn til en mer abstrakt modell der gudomm og en ytre mandala forlates og dets indre selv og de indre mandalaer vekkes.[13][14]
Den subtile kroppen

Alle chakraene er del av esoteriske ideer og konsepter om fysiologi og psykiske sentre som dukker opp i indiske tradisjoner. Troen påsto at menneskelivet eksisterer samtidig i parallelle dimensjoner, en "fysisk kropp" (sthula sarira) og en "psykologisk, emosjonell, sinnsmessig, ikke-fysisk kropp", som kalles for den subtile kropp (sukshma sarira).[15] Den subtile kroppen er ren energi, mens den fysiske kroppen er en masse. Psyken korresponderer og samhandler med kroppen. Troen går ut på at kropp og sinn alltid er påvirket av hverandre. Den subtile kroppen består av nadi (energikanaler) som er tilknyttet psykisk energi kalt chakra. Denne troen har vokst til å bli omfattende, hvor noen har antydet at det er 88 000 chakraer i den subtile kroppen. Antall hovedchakraer kan variere fra tradisjonene, men det ligger vanligvis mellom fire og syv.[16]
De klassiske østlige tradisjonene, spesielt det som kommer fra India i løpet av første årtusen e.Kr., forklarer nadi og chakra som en subtil kropp-kontekst.[17] For østlige tradisjoner befinner disse seg i samme dimensjon som psyke-sinn-virkelighet som er usynlig, men fremdeles ekte. I nadi og chakra flyter prana (livsenergi).[17] Konseptet «livsenergi» kan variere og strekker seg fra enkel pust til noe mer kompleks assosiasjon med pust-sinn-følelser-seksuell energi. Pranaen eller essensen forsvinner når en person dør og etterlatter seg kroppen. Noe av konseptet sies at den subtile kroppen trekker seg innover når sover. Alt kan sees på å være tilgjengelig, våkent og viktig for å forstå et individs kropp, sinn og helse og hvordan å forholde seg til andre mennesker.[17] Det subtile kroppsnettverket av nadi og chakra er, ifølge indiske teorier og New Age-spekulasjoner nært knyttet til følelser.[18][17]
Historie
Middelalderen
Buddhistiske tekster fra middelalderen om det 8. århundre e.Kr. nevner kun fire eller fem chakraer, mens hinduistiske ikke har et bestemt antall chakraer. Den aller mest kjente chakrasystemet har syv chakraer som beskrevet i Sir John Woodroffes bok fra 1919, «The Serpent Power» (forklaring av chakraene).[19]
Moderne tid
Moderne vestlig okkultisme ser på chakraer som esoteriske energisentre. Det oppsto på 1880-tallet med Helena Blavatsky og andre teosofer.[20] Senere ble dette utviklet av Woodroffes «The Serpent Power» og Charles W. Leadbeaters bok, «The Chakras» fra 1927. Psykologiske og et spekter av korrespondanser knyttet til andre systemer som alkymi, astrologi, edelstener, homeopati, kabbala og tarot ble senere lagt til.
Syv chakra systemet
New Age
I boken fra 1996 «Anatomy of the Spirit» forklarte Caroline Myss chakrasystemet som: «Hver tanke og opplevelse du har blir filtrert gjennom chakraets databaser. Hver hendelse registreres i cellene...»[21] Chakraene forklares å være justert i en stigende kolonne fra nederst på ryggraden til toppen av hodet. New Age-praksiser forbinder hver chakrapunkt med en bestemt farge. I noen tradisjoner er hvert chakrapunkt assosiert med fysiologiske funksjoner, en del av bevisstheten og et klassisk element. Dette samsvarer ikke med chakra i gamle indiske systemer. Chakraene kan visualiseres som lotusblomst eller en blomst med et visst antall kronblader i hvert chakra.[22]
Chakraene hevdes å påvirke den fysiske kroppen som er assosiert med interaksjoner av fysisk, emosjonelle og mental art. Det er energisentra for åndelig energi eller prana, som flyter mellom en vei kalt nadi. Chakraene sin funksjon er å spinne og ta inn energi for å ha kroppens åndelige, mentale, emosjonelle og fysiske helse i balanse.[23]
Rudolf Steiner så på chakrasystemet som dymanisk og noe som er i konstant utvikling. Han foreslo at systemet er annerledes for moderne mennesker, enn det var i oldtiden og dette systemet derfor fungerer annerledes i fremtiden.[24][25][26]
| Nr | Lotus-symbol Farge | Navn Navn på sanskrit |
Element | Kjertel | Funksjon | Sans | Hindugud | Mantra |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 7. | Fil:Chakra07.png 1000 blad fiolett |
Kronechakraet Sahasrara |
Rom Universet1 |
Hjernevedhenget Hypofysen, Gl. pituitaria |
Forene kropp med kosmos Visdom, medvit Øvre hjerne, sentralnervesystemet |
Oversanlig | Paramashiva | OM eller Pranava |
| 6. | Fil:Chakra06.png 96 blad indigo |
Pinealchakraet (Det tredje øyet) Ajna |
Tid Sjela2 Manas |
Konglekjertelen Epifysen, Gl. pinealis |
Persepsjon, fantasi Nedre hjerne, ryggrad, sanseorgan |
Sjette sans | Sambhu | HAM |
| 5. | Fil:Chakra05.png 16 blad blå |
Halschakraet Vishuddha |
Eter Akasha |
Skjoldbruskkjertelen Thyreoidea |
Kommunikasjon Strupe, øvre lunger, armer, meltingskanal |
Hørsel | Sadashiva | HAM |
| 4. | Fil:Chakra04.png 12 blad grønn |
Hjertechakraet Anahata |
Vind Vayu |
Brisselen Thymus |
Lidenskap, mot, kjærlighet Hjerte, lunger, blodsirkulasjon |
Berøring | Isha | YAM |
| 3. | Fil:Chakra03.png 10 blad gul |
Solarpleksuschakraet Manipura |
Eld Agni |
Bukspyttkjertelen3 Pancreas |
Motivasjon, selvtilitt Mage, lever, galleblære |
Syn | Rudra | RAM |
| 2. | Fil:Chakra02.png 6 blad oransje |
Harachakraet (Magechakraet) Svadhishthana |
Vann Apas |
Testikkel Testis (mann) Eggstokker Ovaria (kvinne) |
Empati, kreativitet, seksualitet Kjønnsorgan, bein |
Smak | Vishnu | VAM |
| 1. | Fil:Chakra01.png 4 blad rød |
Rotchakraet Muladhara |
Jord Prithivi |
Binyrene Gl. suprarenalis |
Fysisk helse, selvfølelse, framgang, tillit Imunforsvar, nyrer, urinblære, ryggrad, prostata |
Lukt | Brahma | LAM |
1 Ingen fysisk tilordning.2 Sjelen er ikke regnet som et element i alle tradisjoner.
3 De langerhanske øyer (Insulae langerhanenses) produserer endokrine hormoner i bukspyttkjertelen.
Se også
Referanser
- ↑ «Slik får du kontakt med engler». klikk.no. 24. juli 2007. Besøkt 25. oktober 2025. «- Man har syv energistrømmer, chakraer, i kroppen. Den nederst er rotchackraen, og etter meditering og behandlinger er det viktig at man jorder seg og får tilbake bakkekontakten, sier Eriksen.»
- ↑ Mijael Brandwajn (16. juli 2013). «The Myth About Chakras & Why You Probably Have it All Wrong. ~ Mijael Brandwajn | elephant journal». elephant journal. Besøkt 25. oktober 2025. «I want to be clear—I don’t want you to believe that the chakras don’t exist. I cannot be sure of their existence myself, as no one has been able to “measure” these energetic centers in the body. But just because science hasn’t been able to prove their existence, doesn’t mean they don’t exist. | There are certain implications about the existence of chakras that need to be explored. | For starters, there is no unified theory of the chakras.»
- ↑ «The Science Behind Your Chakras: What Are Chakras and How Many Are There?». Discover. 1. desember 2021.
- ↑ Wisneski, Len; Anderson, Lucy (2005). «The Scientific Basis of Integrative Medicine». Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine. 2 (på English). 2: 257–259. ISSN 1741-427X. PMC 1142191
. doi:10.1093/ecam/neh079. Besøkt 25. oktober 2025.
- ↑ «Should We Take Reiki Seriously?». McGill University. 19. februar 2020.
- ↑ «The Energy That Wasn’t There». McGill University. 31. oktober 2019.
- ↑ Sapta Chakra, Academia.
- ↑ Jones, Constance; Ryan, James D. (2006). Encyclopedia of Hinduism. Infobase Publishing. s. 102. ISBN 978-0-8160-7564-5.
- ↑ Klostermaier, Klaus K. (2010). A Survey of Hinduism (3. versjon.). SUNY Press. s. 238–243. ISBN 978-0-7914-8011-3.
- ↑ Lochtefeld, James G. (2002). The Illustrated Encyclopedia of Hinduism: A-M. Rosen Publishing Group. s. 137. ISBN 978-0-8239-3179-8.
- ↑ Banerjea, Akshaya Kumar (1983). Philosophy of Gorakhnath with Goraksha-Vacana-Sangraha. Motilal Banarsidass. s. 175–184. ISBN 978-81-208-0534-7.
- ↑ Samuel, Geoffrey; Johnston, Jay (2013). Religion and the Subtle Body in Asia and the West: Between Mind and Body. Routledge. s. 40–42. ISBN 978-1-136-76640-4.
- ↑ Wilke, Annette; Moebus, Oliver (2011). Sound and Communication: An Aesthetic Cultural History of Sanskrit Hinduism. Walter de Gruyter. s. 735–740. ISBN 978-3-11-024003-0.
- ↑ Mayer, E. A.; Saper, C. B. (2000). The Biological Basis for Mind Body Interactions. Elsevier. s. 514–516. ISBN 978-0-08-086247-7.
- ↑ Sharma, Arvind (2006). A Primal Perspective on the Philosophy of Religion. Springer Verlag. s. 193–196. ISBN 978-1-4020-5014-5.
- ↑ Grimes, John A. (1996). A Concise Dictionary of Indian Philosophy: Sanskrit Terms Defined in English. State University of New York Press. s. 26, 30, 100–101, 265. ISBN 978-0-7914-3067-5.
- ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 Samuel, Geoffrey; Johnston, Jay (2013). Religion and the Subtle Body in Asia and the West: Between Mind and Body. Routledge. s. 5–8, 38–45, 187–190. ISBN 978-1-136-76640-4.
- ↑ Johari, Harish (2000). Chakras: Energy Centers of Transformation. Inner Traditions. s. 21–36. ISBN 978-1-59477-909-1.
- ↑ The real story on the chakras. 5. februar 2016.
- ↑ Helena Petrovna Blavatsky, Collected Writings vol. XII (Wheaton, IL: Theosophical Publishing House, 1980), 616. ISBN 0835602281. Arkivert
- ↑ "Myss Library: Chakras". Myss. Besøkt 28. oktober 2025.
- ↑ Leland, Kurt (2017). "The Rainbow Body: How the Western Chakra System Came to Be". Quest Magazine. 105 (2 (Vår 2017)). Theosophical Society in America: 25–29.
- ↑ Neff, Dio Urmilla (1985). "The Great Chakra Controversy". Yoga Journal. (November–Desember 1985): 42–45, 50–53.
- ↑ "GA010: Kapittel 1: The Astral Centers". Fremont, Michigan. Besøkt 28. oktober 2025.
- ↑ "Contents - GA 10. Initiation and Its Results (1909) - Rudolf Steiner, arkiv".
- ↑ "GA010: Initiation and Its Results". Fremont, Michigan. Besøkt 28. oktober 2025
- ↑ Samuel, Geoffrey; Johnston, Jay (12. april 2013). Religion and the Subtle Body in Asia and the West: Between Mind and Body (på English). Routledge. ISBN 978-1-136-76640-4.
- ↑ Grimes, John A. (1. januar 1996). A Concise Dictionary of Indian Philosophy: Sanskrit Terms Defined in English (på English). SUNY Press. ISBN 978-0-7914-3067-5.