Caspar Bartholin den yngre
| Caspar Bartholin den yngre |
|---|
Caspar Bartholin den yngre (født 10. september 1655, død 11. juni 1738) var en dansk medisiner og jurist, sønn av Thomas Bartholin.
Bartholin ble i 1677 professor i filosofi (utnevnt allerede i 1674, men tiltrådte professoratet først etter en treårig utenlandsreise), og etterfulgte faren som professor i medisin i 1680. Han var sterkt påvirket av Steno og oppdaget selv en spyttkjertelgang og noen kjertler i de kvinnelige kjønnsorganene (bartholinske kjertler). Utover sine anatomiske skrifter skrev han også flere arkeologiske verk. I 1691 ble han høyesterettsassessor, i 1719 generalprokurator og i 1724 assisterte med styringen av landets finanser. Han var den første ikke adelige som fikk dannebrogordenen (1729), og ble 1731 sammen med alle andre av farens etterkommere adlet.
Verk[rediger | rediger kilde]
- De tibiis veterum et earum antiquo usu fra Google Books. Roma: B. Carrara, 1677 (Bartholin skrev også om musikk)
- De ovariis mulierum et generationis historia epistola anatomica fra Google Books. Amsterdam: J. H. Wetstein, 1678
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Bartholin, 5. Kasper d.y. i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939