Caproni Ca.100
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Caproni Ca.100 var standard skolefly for det fascistiske flyvåpenet Regia Aeronautica i 1930-årenes Italia. Et stort antall av denne to-seters dobbeltdekkeren ble bygget, med forskjellige motorer.
Design og utvikling
Ca.100 (med kallenavnet «Caproncino», lille Caproni) var basert på de Havilland DH.60 Moth, som den italienske flyprodusenten Caproni hadde lisens til å bygge. Caproni endret på vingene slik at den øverste vingen var en anelse mindre enn den nederste, og endret også halerorene. Ellers var vingene svært lik Moth-flyets vinger, ved at de hverken var bakoverstrøket eller staggered. Skroget var av tre, kledd med stoff og med åpne sittebrønner i tandem. Det hadde et fast konvensjonelt understell. På samme måte som på Moth-flyene hadde Ca.100-flyene en strømlinjeformet drivstofftank på den midtre delen av øvre vinge.[1] Jomfruturen fant sted mot slutten av 1928, med Milan-Taliedo som base; piloten het Domenico Antonin.[2]
Ca.100 var én-motors fly, men det ble brukt en mengde ulike typer motorer i flyene. De vanligste var 115 Hk Isotta Fraschini Asso 80R og 145 Hk Colombo S. 63, som begge var sekssylindrede luftkjølte innebygde motorer, samt de udekkede 85 Hk Fiat A. 50 og 140 Hk A. 54 7-sylindrede stjernemotorer.[1][2] Andre motorer var 135 Hk Walter NZ-85, Farini T. 58, Fiat A. 53, Fiat A. 60 stjernemotor og Colombo S. 53, Cirrus store rekkemotor, de Havilland Gipsy og de Havilland Major.[2]
Flyene i operativ bruk
Regia Aeronautica fikk overlevert to prototyper samt 675 fly fra regulær produksjonslinje; disse flyene var bygget ved ulike fabrikker foruten Caproni: Bergamasche, Breda, C. N. A. og Macchi.[2][3] Av de flyene som ble bygd av Macch var 30 utstyrt med flottører; de ble kalt Ca.100 Idro (italiensk idro tilsvarer norsk hydro)[1]
For det meste ble Ca.100 brukt som skolefly for nybegynnere, dog ble noen brukt til andre oppgaver .[2]
Noen av flyene – minst åtte – ble bygd slik at de egnet seg for siviltrafikk. Etter hvert ble også noen av militærflyene omregistrert til sivil luftfart etter at de var blitt tatt ut av tjeneste i luftvåpenet.
Ca. 100 ble eksportert til Peru og Portugal.[1]. Noen ble også produsert av Capronis bulgarske datterselskap som KN-1.[1] Tolv Ca.100 "PR" (Venezuela), et derivat med helt metallskrog, drevet av en 120 Hk Kinner B-5 motor som ble bygget på lisens av den peruanske regjering fra 1937.[2]
Et Ca.100 Idro sjøfly satte høyderekord for sjøfly på 5334 meter i 1931.[2]
Fly som eksisterer fortsatt
Det siste flyvedyktige eksemplaret, Ca.100, I-ABMT er det tidligere militære MM55194. Dette var opprinnelig et landfly. Nå[når?] er det eid av Aero Klubb Como og har blitt ombygd til sjøfly. Registrert I-ABOU, ex-MM65156. Det ble gjenoppbygd etter en take-off kollisjon i 2006.[2][4]
Et sjøfly, tidligere I-PLATE og MM56237 finnes[når?] i Museo dell'Aeronautica Gianni Caproni, Trento.[4]
Tidligere I-BIZZ og MM56271 finnes[når?] i Royal Saudi-Air Force Museum.[2]