Bystat
Bystat er en uavhengig suveren by som fungerer som sentrum for politisk, økonomisk og kulturelt liv over sitt sammenhengende territorium.[1][2] Fra antikkens Hellas er mer enn greske 600 bystater kjent, men totalt kan det ha vært snakk om rundt 1 500. På vesle Amorgos var det tre bystater; på Kea som også er en liten øy, hele fire, hvorav hele tre preget sin egen mynt.[3] Mer kjent er Athen og Sparta og de italienske bystatene i middelalderen og renessansen, som Firenze, Venezia, Genova og Milano.
Med framveksten av nasjonalstater over hele verden, er det fortsatt en viss uenighet om antall moderne bystater som fortsatt eksisterer; Singapore, Monaco og Vatikanstaten er de mest diskuterte kandidatene. Ut av disse er Singapore den største og mest folkerike, og anses generelt for å være den siste virkelige bystaten som er igjen i verden, med full suverenitet, internasjonale grenser, sin egen valuta, et robust militær og betydelig internasjonal innflytelse i sin egen rett.[4] The Economist omtaler nasjonen som «verdens eneste fullt fungerende bystat».[5]
Flere ikke-suverene byer nyter en høy grad av autonomi og blir ofte forvekslet med bystater; Hong Kong, Macau,[6][7] og medlemmer av De forente arabiske emirater – særlig Dubai og Abu Dhabi – blir ofte feilaktig sitert som sådan.[8][9] [10]
Historiske bystater
Historiske bystater omfatter blant annet sumeriske byer som Uruk og Ur; bystater i oldtidens Egypt, som Teben og Memfis; de fønikiske byene, som Tyr og Sidon; de fem filistiske bystater; de berbiske bystatene garamanterne område i oldtidens sørvestlige Libya; bystatene i antikkens Hellas (poleis som Athen, Sparta, Theben og Korint); den romerske republikken (som vokste fra en bystat til et enormt imperium); de italienske bystatene fra middelalderen til tidlig moderne periode, som Firenze, Siena, Ferrara, Milano (som etter hvert som de vokste til makten begynte å dominere nabobyene) og Genova og Venezia, som ble mektige talassokratier (havherredømme)
Mayakulturen og andre kulturer i førkolumbisk Mesoamerika (blant annet byer som Chichen Itza, Tikal, Copán og Monte Albán); de sentralasiatiske byene langs Silkeveien; bystatene på Swahilikysten øst i Afrika; Ragusa sentrert i byen Dubrovnik; stater i de middelalderske russiske landene som Novgorod og Pskov;[11] og mange andre. Den danske historikeren Poul Holm har klassifisert de bysamfunnene som norrøne bosettere som kom som vikinger til middelalderens Irland, viktigst var kongeriket Dublin, som bystater.[12]
Se også
Referanser
- ↑ «bystat», NAOB
- ↑ «city-state», Britannica
- ↑ Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, New York 1987, ISBN 0684185369 (s. 332)
- ↑ Brimelow, Ben (8. april 2018): «How a tiny city-state became a military powerhouse with the best air force and navy in Southeast Asia», Business Insider
- ↑ Long, Simon (18. juli 2015): «The Singapore exception» (PDF), The Economist
- ↑ «City-states never disappeared: Hamburg, Hong Kong, Singapore», Tomorrow.Mag. 6. september 2019. Arkivert fra originalen 24. september 2020.
- ↑ «Capital Facts for Hong Kong», World's Capital Cities. 16. september 2020. Arkivert fra originalen Arkivert 24. september 2020 hos Wayback Machine. 23. april 2021
- ↑ Hansen, Mogens (2000): «Introduction: The Concepts of City-States and City-State Culture», A Comparative Study of Thirty City-State Cultures, København: Copenhagen Polis Centre; s. 19
- ↑ Parker, Geoffrey (2005): Sovereign City: The City-state Through History Arkivert 15. desember 2022 hos Wayback Machine., Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9781861892195, 1861892195. doi:10.2747/0272-3638.28.4.398.
- ↑ Kotkin, Joel (2010): «A New Era for the City-State?», Forbes.
- ↑ Alcock, Antony Evelyn (1998): A short history of Europe: from the Greeks and Romans to the present day. Houndmills: MacMillan. ISBN 978-0-333-64830-8; s. 84.
- ↑ Holm, Poul (2000): «Viking Dublin and the City-State Concept: Parameters and Significance of the Hiberno-Norse Settlement» (Respondent: Donnchadh Ó Corráin), i: Hansen, Mogens Herman, red.: A Comparative Study of Thirty City-State Cultures, Denmark: Special-Trykkeriet Viborg, University of Copenhagen, Polis Center; s. 251–262.
Litteratur
- Hansen, Mogens Herman, red. (2000):A comparative study of thirty city-state cultures : an investigation conducted by the Copenhagen Polis Centre, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, (Historisk-filosofiske skrifter, 21). ISBN 87-7876-177-8.
- Hansen, Mogens Herman, red. (2002): A comparative study of six city-state cultures : an investigation, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, 2002. (Historisk-filosofiske skrifter, 27). ISBN 87-7876-316-9.
- Parker, Geoffrey (2004): Sovereign City: The City-State Ancient and Modern Arkivert 15. desember 2022 hos Wayback Machine., London: Reaktion Books, ISBN 978-186189-219-5.
- Scott, Tom (2012): The City-State in Europe, 1000-1600: Hinterland, Territory, Region, Oxford: Oxford University Press, ISBN 978-019173-868-5
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata