British United Air Ferries

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
British United Air Ferries
IATA: – ICAO:
CallsignAir Ferry


British United Air Ferriesis (BUAF) var et privat, britisk uavhengig bil- og passasjerferge flyselskap i Storbritannia på 1960-tallet. Det hadde spesialisert seg på fergeflyvning over Den engelske kanal med frakt av biler med passasjerer mellom dets mange baser i Sør-England, Kanaløyene og Kontinentet. Det opererte også rene passasjer- og frakt-flyvninger. Etter flere identitets- og eierskapsendringer opphørte virksomheten i 2001.

Historie

BUAF ble etablert 1. januar 1963 som følge av sammenslåingen av Channel Air Bridge og Silver City Airways.[1][2][3] Det nystartede flyselskapet var et heleid datterselskap av Air Holdings, som i sin tur var et datterselskap av British & Commonwealth (B&C). Denne eierstrukturen gjorde BUAF til et søsterselskp av British United Airways (BUA). På den tiden var det Storbritannias største uavhengige flyselskap og landets ledende uavhengige ruteoperatør.

BUAF opererte både rute- og charterbilferge, passasjer- og fraktflyvninger. Dette omfatter ruter fra Southend, Ferryfield og Hurn til ti destinasjoner på Kanaløyene og kontinentet. Aviation Traders Carvairs opererte det flyselskapet kalte «deeper penetration»-ruter til Basel, Genève og Strasbourg.

Bristol Superfreighters trafikkerte rutene til Jersey, Guernsey, Cherbourg, Le Touquet, Calais, Oostende og Rotterdam.

Flyselskapets ruter mellom Storbritannia, Le Touquet og Ostende dannet en del av jernbane-fly-operasjoner som knyttet sammen de respektive hovedsteder i hver ende. Disse ble operert i samarbeide med jernbaneselskapene i Frakrike og Belgia, henholdsvis Société Nationale des Chemins de Fer français (SNCF) og Société Nationale des Chemins de fer Belges/Nationale Maatschappij der Belgische Spoorwegen (SNCB/NMBS). I tillegg var det en seks ganger daglig forbindelse Southend—Oostende bilferge som ble drevet sammen med det tidligere belgiske nasjonale flyselskapet Sabena. Denne tjenesten hadde blitt etablert av Air Charter i samarbeid med Sabena i 1957 med tre Superfreighters i Sabenas farger og som BUAF hadde arvet fra [[Channel  Air Bridge]], og som fortsatte frem til 1964.[4] Buss-fly-ruter ble operert sammen med lokale busselskaper i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Sveits via Calais, Ostende, Rotterdam og Basel.

I tillegg ble alle Bristol Superfreighters brukt til pakketurer på vegne av BUA (Services) Ltd. Søsterselskapet, BUA overtok tidligere Silver Citys ruter som knyttet Nord-England til Kanaløyene og kontinentet.[5]

Fil:British United Bristol Freighter.jpg
British United Air Ferries'  Superfreighter «Valiant», 1966

BUAF opprettet senere ruter som forbant Southampton med Rotterdam, Ostende, Calais, Deauville, Le Touquet, Jersey, Guernsey, Dinard og Cherbourg til det rutenettverket, mens det avsluttet sin «dypere penetrering», dvs. rutene til Basel, Genève og Strasbourg, da disse ikke genererte tilstrekkelig trafikk til en forsvarlig økonomisk drift. Noen av de nye Southampton-rutene var en del av jernbane-fly-operasjonene i samarbeid med de franske og belgiske nasjonale jernbaneselskapene.[6][7]

Omorganisering

Som en konsekvens av B&Cs omorganisering av BUA-gruppen i 1967/8, endret BUAF navn til 'British Air Ferries' (BAF) i september 1967.[8][9][10][11][12]

I oktober 1971 gikk BAFs eierskap fra Air Holdings til Keegan-familien.[13][14]

I 1972 ble BAF et heleid datterselskap av Transmeridian Air Cargo (TMAC), et Stansted-basert fraktselskap kontrollert av Keegan familien.

Fil:HP Dart Hld BAF SND 11.09.76 edited-3.jpg
Handley Page Dart Herald fra British Air Ferries, Southend Airport i 1976

I 1975 begynte BAF å erstatte de gjenværende Carvairs med Handley Page Dart Herald turboprops på sine kanalruter som knyttet Southend med Le Touquet, Ostend og Rotterdam. Dette resulterte i at disse rutene ble omgjort til ordinære passasjerruter og Carvair ble overført til fraktfly.[15][16]

Den 1. januar 1977 opererte BAF sin siste bilferge.[17][18] Senere samme år, den 31. oktober innviet BAF Herald G-BDFE selskapets innvielses passasjerrute fra Southend til Düsseldorf under kommando av kaptein Caroline Frost og styrmannen Lesley Hardy, Storbritannias første fly fløyet av en hel-kvinnelige besetning.[19]

Den 1. januar 1979 overførte BAF hele sin ruteoperasjon, inkludert fly og ansatte til British Island Airways (BIA).[17][20]

Som følge av British Airways beslutning om å trekke seg fra sine tapsbringende ruter, pensjonerte det sin Vickers Viscount turboprop-flåte. BAF kjøpte hele den 18-sterke flåte sammen med reservedeler og varelager tidlig på 1980-tallet. Dette oppkjøpet gjorde det til verdens største Viscount-operatør på den tiden.[17][21][22][23]

Som et resultat av de endringer flyselskapet gjennomgikk på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, konsentrerte BAF seg om utleie av fly med mannskap, charter og transport for oljeindustrien.[24][25][26][27][28] [17]

Mot nedleggelse

I 1983 søkte Keegan om akkordforhandlinger for deler av sine virksomhet, og i mars samme år solgte han British Air Ferries' navn sammen med flyselskapets kommersielle operasjoner til Jadepoint Investment Group for 2 millioner pund.[29][30]

Økende økonomiske problemer på Jadepoint resulterte at BAF ble satt under administrasjonen i januar 1988.[31] Et nytt holdingselskap kalt Mostjet, ble dannet i løpet av et år for å aktivere selskapet til å unngå administrasjon i mai 1989, det eneste britiske flyselskapet som kunne makte det på den tiden.[32]

I april 1993 ble BAF omdøpt til British World Airlines (BWA', ICAO kode BWL).[33]

Etter mottak av BWAs første ATR-72 1. april 1996, konverterte flyselskapet sine tre gjenværende passasjer-konfigurerte Viscounts til fraktfly.[34] Den 18. april samme år fløy BWAs Viscount G-APEY siste passasjerfly, markerte 43-årsdagen for Viscount som passasjerfly i British European Airways (BEA).

BWA opphørte virksomheten 14. desember 2001 som følge av det tøffe businessklima etter 9/11.[35]

Flyflåten detaljer

Fil:British Air Ferries (G-AOYP), Dublin, February 1993.jpg
Britiske Air Ferger, Vickers Viscount på Dublin lufthavn i 1993.

BUAF/BAF/BWA drives med følgende flytyper:

I BUAFs dager hadde alle fly egne navn.

Flåten i 1963

I april 1963 bestod BUAF-flåten av 28 fly.

British United Air Ferries' flåte i april 1963
Fly Antall
Aviation Traders ATL 98 Carvair 3
Bristol 170 Superfreighter Mark 32 21
Bristol 170 Freighters Mark 31 1
Bristol 170 Freighters Mark 21E 3
Total 28

BUAF hadde 519 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1967

I september 1967 omfattet BUAF-flåten 23 fly.

British United Air Ferries' flåte i september 1967
Fly Antall
Aviation Traders ATL 98 Carvair 9
Bristol 170 Superfreighter Mark 32 14
Total 23

BUAF hadde 633 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1972

I mai 1972 bestod BAF-flåten av 8-fly.[36]

British Air Ferries' flåte i mai 1972
Fly Antall
Canadair CL-44 3
Aviation Traders ATL 98 Carvair 5
Total 8

Flåten i 1978

I april 1978 bestod BAF-flåten av 18 fly.[37]

British Air Ferries' flåte i april 1978
Fly Antall
Aviation Traders ATL 98 Carvair 2
Handley Page Dart Herald 200 16
Total 18

BAF ansatte 450 mennesker på denne tiden.

Flåten i 1984

I mars 1984 bestod BAFs flåte av 10 fly.[38]

British Air Ferries' flåte i mars 1984
Fly Antall
Vickers Viscount 800 8
Handley Page Dart Herald 200 2
Total 10

Flåten i 1990

I mars 1990 bestod BAF-flåten av 22 fly.

British Air Ferries' flåte i mars 1990
Fly Antall
BAC One-Eleven 200 3
Vickers Viscount 810 5
Vickers Viscount 806 10
Handley Page Dart Herald 200 3
Fokker F-27 600 1
Total 22

BAF hadde 450 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1994

I mars 1994 bestod BWA-flåten av 18 fly.[39]

British World Airlines' flåte i  mars 1994
Fly Antall
BAe 146-300 2
BAC One-Eleven 500 6
Vickers Viscount 800 10
Total 18

BWA-gruppen hadde 400 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1998

I mars 1998 bestod BWA-flåten av ni fly.[40]

British World Airlines' flåte i mars 1998
Fly Antall
BAC One-Eleven 500 5
BAe ATP 2
ATR 72-210 2
Total 9

BWA hadde 222 ansatte på denne tiden.

Flåten i 2001

I desember 2001 bestod BWA-flåten av 15 fly.

British World Airlines' flåte i mars 2001
Fly Antall
Boeing 757-200 1
Boeing 737-300 3
BAC One-Eleven 500 3
BAe ATP 6
ATR 72-210 2
Total 15

Ulykker og hendelser

Under første del av sin eksistens, da flyselskapet opererte som British United Air Ferries, opplevde det en ikke-fatal hendelsen.[41]

Den 24. september 1963 fikk Bristol 170 Superfreighter Mark 32 skade utover økonomisk reparasjon under en takeoff på Guernsey Airport.[42]

Bristol 170 var et passasjerfly på vei til Bournemouth fra Guernsey Airport. Kapteinen som førte flyet brukte full kraft for å motvirke virkningene av en sterk sidevind. På grunn av et problem med den ene motoren ble det besluttet å avbryte avgangen da hastigheten nærmet seg 80 knop. Da flyet nærmet seg enden av rullebanen styrte han til venstre for å unngå å treffe hindringer. Flyet krysset offentlig vei og stoppet en kvart kilometer fra rullebanens ende. Selv om flyet måtte avskrives, var det ingen omkomne blant de fire om bord (tre mannskap og én passasjer). Ulykkeskommisjon antok at årsaken til ulykken var pilotens manglende evne til å få stoppet på den gjenværende banelengden, etter hans beslutning om å avbryte avgangen på grunn av en motorfeil.[43]

Selskapet hadde to ikke-fatale hendelser under British Air Ferries' tid.[44]

  • Vickers Viscount 806 G-APIM Viscount Stephen Piercey,[45] ble truffet den 11. januar 1988 av en Fairflight Shorts 330 som hadde fått feil på nesehjulet, bremsing og styringsproblemer da det var klart til å ta av fra Southend Airport til Fairflight nær Biggin Hill-basen. Kollisjonen ødela venstre side av Viscounts nese. Selv om flyet ble ansett som skadet utover økonomisk reparasjon, den ble det senere restaurert og plassert på utstilling på Brooklands-Museum.[46]

De to siste registrerte hendelsene fant sted under British World-perioden. En av disse fikk dødelig utfall.[47]

  • Den 25. februar 1994 fikk en Vickers Viscount 813 fraktfly sterk ising underveis fra Edinburgh til Coventry. Dette førte til motorstans på den ene motoren, og flyveren fikk ikke nullstilt propellen da de hadde begynt nedstigningen fra flight level (FL) 150. I løpet av den tiden begynte nok en motor å svikte (Vickers Viscount har fire motorer). Flygerne valgte å fly videre til Birmingham. Mannskapet klarte å starte den ene motoren, men dette ble etterfulgt av ny svikt i den tredje. Fem minutter før Birmingham mistet flyet all elektrisk kraft og som en følge av dette mistet de all radionavigasjon og intercom. Flyet traff trær nær Uttoxeter som forårsaket at det brakk i to. Den ene flygeren omkom.[48][49]

Film-og TV-opptredener

BUAF-fly dukket opp i følgende spillefilmer og TV-serier:

  • I de første scenene av 1966-filmen That Riviera Touch, Eric Morecambe og Ernie Wise, bedre kjent som Morecambe & Wise sammen med sin eldre bil, flyr til Le Touquet i en BUAF Bristol Superfreighter.
  • En BUAF Superfreighter vises i filmen Hysteria flyr Robert Webber og hans kjæreste til utlandet.
  • En BUAF Carvair transporterer Auric Goldfinger og hans bil i James Bond-filmen Goldfinger fra Southend til Genève.
  • En BUAF Carvair vises i flere korte scener (biler blir lastet inn, tar av, taxer) i The Sentimental Agent episode (seks) 'Meet my son Henry'.
  • BUAF bilferge vises i episoden 'Racist' av Anthony Quayle-serien The Strange Reporter.
  • Et BUAF-fly sees i åpningsscenen av videoklippet for sangen "Do-Wah-Doo". Sangen "Do-Wah-Doo" er skrevet av Kate Nash. Det ble lansert i begynnelsen av 2010.
  • Albert Finney og Audrey Hepburn bruker en BUAF bilferge i Stanley Donens film Two for the Road.
  • BAF-flyet sees i bakgrunnen hvor scener er fotografert på Jersey Airport ved flere anledninger i BBC detektiv-serien Bergerac.
  • En BUAF 737 sees i Airlines, fra London Luton til Palma på Mallorca.

Referanser

  1. ↑ British United Air Ferries, Air Commerce, Flight International, 26 July 1962, p. 117
  2. ↑ British Air Ferries Ltd.
  3. ↑ Aircraft (Gone but not forgotten .
  4. ↑ Airliner Classics (SABENA – Belgium's Flag Carrier: Post-War Years), p. 63, Ian Allan Publishing, Hersham, July 2013
  5. ↑ Flight International, 11 April 1963, World Airline Survey .
  6. ↑ British Airline Survey .
  7. ↑ BUAF Cuts its Losses, Air Transport, Flight International, 2 February 1967, p. 157
  8. ↑ From BUAF to BAF — Plans for the new independent British Air Ferries, Air Transport, Flight International, 7 December 1967, p. 937
  9. ↑ From BUAF to BAF — Plans for the new independent British Air Ferries, Air Transport .
  10. ↑ Air Holdings Lets Go, Air Transport, Flight International 23 May 1968, p. 775
  11. ↑ British Air Ferries Look Ahead, Air Transport .
  12. ↑ Directory: World Airlines — British World Airlines (VF/BWL) .
  13. ↑ Ferry changes, Air Transport .
  14. ↑ World Airlines — British Air Ferries Ltd (BAF) .
  15. ↑ Air Transport, Flight International, 8 May 1975, pp. 726/7
  16. ↑ British Air Ferries Ltd.
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 British World Airlines Ltd.
  18. ↑ Mike Sessions – Looking on the Bright Side of Life, Airliner World, Key Publishing, Stamford, UK, March 2010, p. 47
  19. ↑ A Sociology of Commercial Flight Crew, Bennett, S.A., Ashgate Publishing, Aldershot, 2006, p. 52
  20. ↑ Air Anglia takeover creates new force in Europe, Air Transport, Flight International, 11 November 1978, p. 1720
  21. ↑ Southend-based British Air Ferries .
  22. ↑ British Air Ferries .
  23. ↑ RAF Rochford — History: Post War Arkivert 15. april 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 15 april 2011 hos Wayback Machine
  24. ↑ BAF wins oil contract, Air Transport, Flight International, 14 January 1984, p. 53
  25. ↑ Now that the honeymoon is over .
  26. ↑ Now that the honeymoon is over .
  27. ↑ Viscount's last passenger flight, Air Transport, Flight International, 6—12 March 1996, p. 8
  28. ↑ British World considers more ATR 72 orders, 29 May — 4 June 1996, p. 13
  29. ↑ Keegan clarifies, World News, Flight International, 8 October 1983, p. 931
  30. ↑ World Airline Directory — British Air Ferries .
  31. ↑ Airline seeks bankruptcy protection, World News, Flight International, 16 January 1988, p. 2
  32. ↑ British Air Ferries .
  33. ↑ BAF sheds ferry tag, Air Transport, Flight International, 14—20 April 1993, p. 10
  34. ↑ More than 45 years .
  35. ↑ Mike Sessions – Looking on the Bright Side of Life, Airliner World, Key Publishing, Stamford, UK, March 2010, p. 48
  36. ↑ World Airline Directory — British Air Ferries Ltd (BAF) .
  37. ↑ World Airline Directory — British Air Ferries Ltd (BAF) .
  38. ↑ World Airline Directory — British Air Ferries (BAF) .
  39. ↑ World Airline Directory — British World Airlines (VF) .
  40. ↑ World Airline Directory — British World Airlines (VF/BWL) .
  41. ↑ British United Air Ferries at the Aviation Safety Network Database
  42. ↑ Aviation Safety Network > ASN Aviation Safety Database > Operator index > United Kingdom > British United Air Ferries
  43. ↑ ASN Aircraft accident description Bristol 170 Superfreighter 32 G-AMWA — Guernsey Airport (GCI)
  44. ↑ British Air Ferries at the Aviation Safety Network Database
  45. ↑ «G-APIM 'Viscount Stephen Piercey' , Gatwick Aviation Society». Arkivert fra originalen 29. juni 2017. Besøkt 30. januar 2017. 
  46. ↑ ASN Aircraft accident description Vickers Viscount 806 G-APIM — Southend Municipal Airport (SEN)
  47. ↑ British World Airlines at the Aviation Safety Network Database
  48. ↑ ASN Aircraft accident description Vickers Viscount 813 G-OHOT — 7.5 km/4.7 mi southwest of Uttoxeter
  49. ↑ Icing blamed for Viscount crash, Air Transport, Flight International, 9—15 March 1994, p. 12

Litteratur

  • Eglin, Roger; Ritchie, Berry. Fly me, I'm Freddie. London, UK: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-77746-7. 
  • «Flight International». Sutton, UK: Reed Business Information. 1967.  (ulike backdated spørsmål knyttet til British United Air ferger, 1963-1967)
  • Merton Jones, A. British Independent Airlines since 1946, Volume One. UK: Merseyside Aviation Society & LAAS International ISBN 0-902420-07-0. 
  • Dean, W.P.; O'Callaghan, M. The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes (1: Corporate History – British United/British United Air Ferries, 2: Car-Ferry Evolution – British Air Ferries, pp. 21–30). Jefferson, N.C., USA: McFarland & Co. ISBN 978-0-7864-3670-5. 

Videre lesning

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=British_United_Air_Ferries&oldid=291583»