Bredo Berntsen
| Bredo Berntsen |
|---|
Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var en norsk arkitekt.
Familie[rediger | rediger kilde]
Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[2]
Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880-1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[3][4] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[5] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.
Virke[rediger | rediger kilde]
I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[1] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[6]
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.
Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b (i dag Kjølberggata 21) i Oslo er fra 1912–13, her ble det benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[1]
Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]
Foto: Mahlum
- Majorstuen skole, Bogstadveien 74b, Oslo, 1906
- Sofienberg skole, Trondheimsveien 48, Oslo, 1910
- Ullevålsveien skole, Bolteløkka allé 10, Oslo, 1913
- Ila skole, Fougstads gate 10, Oslo, 1915
- Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, Brinken 30b, Oslo, 1912–13
- Kornsilo, Utstikker III, Oslo, 1912–13, revet 1977
- Tau kornsilo, Stavanger, 1915
- Oslo Havnelager, Langkaia 1, Oslo, 1916–20
- Silo og lagerbygning for A/S Bjølsen Valsemølle, Sandakerveien 62, Oslo, 1924
- Lager- og ekspedisjonsbygning for Den norske Amerikalinje, Utstikker I, Oslo, 1923–25, revet 1979
Glassamling[rediger | rediger kilde]
Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[7] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
- ↑ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10.
- ↑ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2017.
- ↑ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068.
- ↑ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2017.
- ↑ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10.
- ↑ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27.
- ↑ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.