Brand X
| Brand X |
|---|
Brand X var et jazz-fusion-band som var aktivt i periodene 1975–1980, 1992–1999 og 2016–2021. På slutten av bandets aktive år beveget de seg mer over i prog-sjangeren.[1]
Til tross for at Brand X av noen blir ansett som et av Phil Collins' sideprosjekter,[2] var bandet i realiteten sentrert rundt en kjerne-trio bestående av John Goodsall (gitar), Percy Jones (bass) og Robin Lumley (keyboard).[3] Goodsall og Jones skrev det meste av bandets låter,[4] mens Lumley spilte en viktig rolle som produsent.
Percy Jones forble den eneste konstante medlemmet gjennom hele Brand X’s eksistens – både under den originale perioden på 1970-tallet og de senere gjenforeningene på 2000-tallet. Goodsall og Lumley bidro på de fleste albumene og turneene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Originalbesetning (1975–1980)[rediger | rediger kilde]
I 1974 holdt gitarist John Goodsall (Atomic Rooster), gitarist Pete Bonas, trommeslager John Dillon og perkusjonist og vokalist Phil Spinelli jazzfusion-jamsessioner i Island Studios i London. På samme tid spilte keyboardist Robin Lumley (The Spiders from Mars) og bassist Percy Jones i jam-bandet Karass i PSL Studios, også i London. Jones og Lumley ble invitert til å spille i Island Studios. Dette førte til dannelsen av et sekstett-basert “Island band,” finansiert av Island Records og ledet av artist- og repertoaransvarlig Danny Wilding.
Etter at Dillon forlot bandet i 1975, og Bill Bruford (King Crimson) trakk seg etter en kort prøveperiode,[4] introduserte Wilding dem for Genesis-trommeslager Phil Collins – som på det tidspunktet var usikker på sin framtid i Genesis etter at Peter Gabriel hadde forlatt bandet.[1] Goodsall, Jones og Lumley signerte kontrakt med Charisma Records som Brand X, mens Collins "kun" var ansatt i bandet siden han fremdeles var fulltidsmedlem av Genesis.[3]
Brand X sitt debutalbum, Unorthodox Behaviour, ble utgitt i 1976. Studioalbumet Moroccan Roll fulgte i 1977.[5]
Phil Collins forlot deretter Brand X for å fokusere på Genesis, og Kenwood Dennard (Pat Martino) overtok på trommer. Han gjorde sin debut på bandets USA-turne i mai og juni 1977, og var med på live-albumet Livestock (1977).
På albumet Masques (1978) var en ny trommeslager; Chuck Burgi (Al Di Meola), og keyboardist, Peter Robinson (Stanley Clarke), på plass. Deretter fulgte to album der Phil Collins var tilbake – Product (1979) og Do They Hurt? (1980). I denne perioden hadde Brand X tilgang på to musikere til nesten alle roller, en løsning som oppsto fordi de fleste var studiomusikere og travelt opptatte med spillejobber ved siden av Brand X-engasjementet. Slik sikret de at det til en hver tid var noen ledige for å jobbe med Brand X-materiell.[4]
I 1980 forlot Phil Collins på nytt bandet, denne gang for å lansere egen solokarriere. Percy Jones flyttet til New York, og John Goodsall jobbet som studiomusiker i Los Angeles. Bandet ble ikke formelt oppløst, men det skulle gå mange år før Brand X kom sammen igjen.[1][4]
Albumet Is There Anything About? som kom i 1982 besto av overskuddsmateriell fra tidligere innspillinger.[6]
Versjon 2 (1992–1999)[rediger | rediger kilde]
I 1992 dannet de opprinnelige medlemmene Goodsall og Jones en ny trio-versjon av Brand X, med trommeslager Frank Katz og med Lumleys velsignelse for å ta bandnavnet i bruk. Lumley hadde på det tidspunktet flyttet til Perth i Australia, hvor han jobbet med lokal-TV og komponerte symfonisk musikk.[1]
Denne versjonen av Brand X ga ut to album; X Communication (1992) og Manifest Destiny (1997), og turnerte med uregelmessige mellomrom i løpet av 90-årene.
Versjon 3 (2016–2020)[rediger | rediger kilde]
Fra 2016 og i noen år fremover gjorde en ny versjon av Brand X en rekke "nostalgikonserter" i USA. Lumley var tilbake i Storbritannia men hadde trukket seg tilbake fra live-opptredener. Besetningen besto dermed av Goodsall, Jones, Chris Clark (keyboard), Kenwood Dennard og senere Kenny Grohowski (trommer) samt Scott Weinberger (perkusjon).[1] Goodsall bodde i USA på et utgått visum og kunne derfor ikke returnere til Statene om han reiste utenlands – dette satte en stopper for en etterspurt turné i Storbritannia.
Goodsall og Jones ble raskt misfornøyde med situasjonen, delvis av kunstneriske årsaker, delvis økonomiske. I samråd med Lumley bestemte de seg for å stoppe konsertene, noe som falt i dårlig jord hos managementet i USA, som gjorde forsøk på å erstatte de to kjernemedlemmene med nye musikere. Ryktebørsen innad i progmiljøet gjorde imidlertid at disse forsøkene ikke bar frukter.[1]
Endelig oppløsning (2021)[rediger | rediger kilde]
Samtidig med kaoset som oppsto i forbindelse med uenighetene rundt nostalgikonsertene pådro John Goodsall seg Covid-19, og i november 2021 døde han som følge av komplikasjoner fra dette.[7] Samme måned annonserte Lumley at Brand X var historie. Han og Jones erklærte at ingen fremtidige forsøk på å gjenopplive bandet ville være gyldige uten deres godkjenning.[1]
Jones er pr. 2025 det eneste gjenlevende kjernemedlemmet, etter at Robin Lumley døde i 2023.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Brand X. «Brand X, a History». Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ «BRAND X». Progarchives.com (på English). Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ 3,0 3,1 «Brand X – Core members». Official Brand X (på English). Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Anil Prasad (2017). «John Goodsall - Blazing New Trails». Innerviews: Music Without Borders (på English). Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ «Brand X Songs, Albums, Reviews, Bio & More | A...». AllMusic (på English). Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ Dereck Higgins (30. desember 2022). «Percy Jones (Brand X, PAKT) Interview December 30, 2022». Besøkt 7. februar 2025.
- ↑ «John Goodsall Passed Away». DMME.net (på English). Besøkt 6. februar 2025.
- ↑ «Brand X: John Goodsall has died». Genesis News Com [it] (på English). 12. november 2021. Besøkt 6. februar 2025.