Blodigle
| Blodigle | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Svømmende blodigle.JPG | |||
| Nomenklatur | |||
| Hirudo medicinalis Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| blodigle[1] (legeigle) | |||
| Hører til | |||
| igler, leddormer, protostomier | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | vann | ||
| Utbredelse: | nesten hele verden | ||
Blodigle (Hirudo medicinalis L. 1758) eller legeigle er en leddorm med tre kjever. Den kan forveksles med hesteigle (Haemopis sanguisuga), men hesteigla kan ikke bite gjennom menneskehud. Blodigla finnes i Norge i næringsrike vann langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag. Arten er ikke spesielt hardfør, og det er usikkert om den egentlig hører hjemme i norsk natur, eller har fått menneskelig hjelp til spredningen, fordi iglene var verdifulle i medisinsk sammenheng. Spredningen i Norge har foregått for flere hundre år siden.
Blodigla var fra 2001 en fredet art i Norge, og dermed «fredet mot direkte skade og ødeleggelse, innsamling og annen form for direkte etterstrebelse». Dette gjelder fremdeles selv om den i 2021 ble kategorisert som «livskraftig», og dermed fjernet fra Norsk rødliste for arter.[3]
Biologi
Blodigla er hermafroditt, og legger egg. Ungene likner de voksne i mindre utgave. Blodigla kan gjøre seg tilnærmet flate og svømme i vann, eller se ut som en pølse når de er fulle av blod. De har sugeskåler i begge ender, og kan flytte seg bortover på land med disse. Blodigla har tre kjever med tenner, og lever av blod som den suger fra dyr og mennesker, også frosker og padder. Blodigla suger seg fast og biter seg gjennom huden, samtidig som den skiller ut et antikoagulerende stoff, hirudin, som tilføres verten. Verten tilføres også et lokalbedøvende stoff. Blodigla etterlater et Y-formet merke i huden. Såret vil blø en stund etter at igla har sluppet taket. En blodigle suger vanligvis 5–15 milliliter blod og den kan lagre opptil fem ganger sin egen vekt av blod i tarmen. Ett måltid i året er tilstrekkelig for blodigla. Det er dokumentert at individer kan oppnå en alder av 30 år.[4] Fullt utvokste blodigler kan bli opp til 20 cm lange, men de blir sjelden mer enn 10 cm. [5] [6]
Utbredelse i Norge
Blodigla foretrekker grunne og forholdsvis næringsrike myr- og skogsvann, gjerne omgitt av siv eller takrør, i klimatisk gunstige strøk av landet. [7] Flere vann har navn som Igletjern i ulike varianter.
Man antok en periode at blodigla var utdødd i Norge, men undersøkelser på begynnelsen av 1990-tallet viste at det var bestander i en del vann på Sør-Vestlandet. Sikre blodiglelokaliteter er nå påvist en rekke steder langs kysten fra Oslofjordområdet til Trøndelag.[8] Flere steder der det ble påstått å finnes blodigler, viste seg ved nærmere undersøkelse å være hesteigler (Haemopis sanguisuga). [9]
Blodigla har vært utbredt over store deler av Europa, særlig i øst. Den ble tidlig på 1990-tallet vurdert som truet på europeisk basis. Tilbakegangen skyldes nå at leveområdene ødelegges ved drenering. Men tidligere var arten truet av innsamling til medisinsk bruk. I 1832 ble 57 millioner igler importert til Frankrike til medisinsk bruk. [10]
Medisinsk bruk
Blodigla ble brukt til årelating tilbake i det gamle Egypt der leger anbefalte behandlingen for de fleste sykdommer, mens folk som Demi Moore har brukt årelating som «detox» i moderne tid.[11] Tyske studier foretatt i 2011 med blodigler som behandling for knær angrepet av slitasjegikt, viste positive resultater sammenlignet med andre typer behandling.[12][13]
Bartskjæren var kirurgen blant middelalderens håndverkere, og behersket kunsten å årelate sine pasienter. Blodiglene var ett av bartskjærens redskaper. Fra omkring år 1300 var det innvandring av tyske håndverkere til norske byer. [14][15]
På 1800-tallet ble blodiglene også benyttet på sykehus. I 1850 ble det brukt 100 millioner blodigler på sykehusene bare i Paris. Florence Nightingale brukte blodigler i behandling av pasienter, og i den første norske lærebok i sykepleie fra 1877 er bruk av blodigler utførlig beskrevet. Forfatteren advarer mot forblødning etter iglesetting på mindreårige: Det har ikke saa sjelden hendt at man om Morgenen har funnet Barnet dødt og svømmende i Blod. Kunnskap og tradisjoner har levd videre i folkemedisinen helt opp til vår tid. «Igle- og koppekoner» var en egen kategori i Adressebok for Oslo i årene før og etter år 1900. [16] [17]
Blodigler var en droge som var i salg på apotekene til midt på 1900-tallet. Man hadde spesielle iglekrukker til å oppbevare levende blodigler på. Det fortelles om hvordan gutter kunne skaffe seg ekstrainntekter ved å senke kroppen sin i et tjern der det var igler og la dyrene bite seg fast, slik at de kunne samles på et glass og selges til nærmeste apotek. Helt fram til 1959 var igler å få kjøpt på enkelte norske apotek. [4]
Blodigler til medisinsk bruk ble også produsert i oppdrettsanlegg, slik Peter Møller ved Lilleborg gjorde omkring 1850. [18]
I Bergen ble blodigler solgt fra apotek fram til 1930-årene. De ble levert på glass med saltvann, og for å få igla til å bite, kunne man smøre litt rømme på huden. Etter bruk kunne igla legges tilbake i glasset med saltvann, og returneres til apoteket. Den fordøyde sitt måltid, og når den ble slank, kunne den igjen lånes ut til bruk.[19]
I 1980-årene fikk blodiglene fornyet aktualitet i forbindelse med kirurgi, ved påsying av legemsdeler. Det vanskelige i replantasjonskirurgi er å få blodomløpet i gang igjen. Tilførsel av blod til en påsydd kroppsdel er det enkleste, men blodet må også returneres og blodigler kan sørge for å fjerne blod fra en påsydd finger, som en midlertidig løsning til også venene fungerer. [20]
Ortopedisk avdeling ved Rikshospitalet har i dag ansvar for akutt replantasjonskirurgi. Pasientene blir liggende på postoperativ avdeling der sykepleierne kan bruke blodigler for å få blodet til å strømme gjennom den påsydde kroppsdel enten det er en finger, hand, arm eller fot. Avdelingen har alltid et akvarium med sultne blodigler og iglene kommer fra oppdrett i Wales. [21]
Det første oppdrettsanlegget for medisinske blodigler, Biopharm, ble etablert i Swansea i 1981 og leverer nå igler til sykehus over hele verden. [22]
Levende tradisjoner i Europa
Tradisjonen med bruk av blodigler holder seg fortsatt i Øst-Europa og Tyrkia. På Internett kan man i flere land finne en rekke medisinske institutter hvor det tilbyes blodiglekurer eller hirudoterapi. [23] [24]
Blodiglebehandling tilbys også av noen alternative behandlere og terapeuter i Norge.[25]
Blodigle eller legeigle
Det norske navnet «blodigle» stammer trolig fra tysk Blutegel, på samme måte som det svenske blodigel. Navnet kan ha kommet til Norge med tysk håndverkskultur knyttet til bartskjærerfaget i middelalderen. På dansk brukes lægeigle[26] som er i overensstemmelse med det latinske navnet. [4]
«Blodigle» høres mer fryktinngytende ut enn «legeigle», som enkelte biologer har begynt å bruke. Men det norske navnet «blodigle» har lange tradisjoner og stor folkelig utbredelse, ikke minst i de deler av landet der arten lever.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ↑ Bakken T, Haraldsen TK og Oug E (24. november 2021). «Leddormer. Vurdering av blodigle Hirudo medicinalis som NT→LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ↑ Sømme, Lauritz S.; Bakken, Torkild: «blodigle» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. oktober 2024 fra og besøkt igjen 24.02.2026
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Karl Ragnar Gjertsen: «Iglesetting», Årbok for Aust-Agder
- ↑ www.forskning.no besøkt 24.02.2026
- ↑ snl.no besøkt 24.02.2026
- ↑ Truete arter i Norge. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. 1994. s. 43. ISBN 8270721034.
- ↑ www.artsobservasjoner.no besøkt 18.10.2025
- ↑ Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben (1994). «Blodiglas utbredelse og levevis i Norge». Fauna. Oslo: Norsk zoologisk forening. 47: 214–229.
- ↑ Truete arter i Norge. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. 1994. s. 43. ISBN 8270721034.
- ↑ Demi Moore shares the secret of beauty; AgroMedic
- ↑ «Blodigler ved slitasjegikt», Helsemagasinet 10. desember 2012
- ↑ Randomised controlled trial with medical leeches for osteoarthritis of the knee, ScienceDirect, februar-april 2012
- ↑ Degn, Ole: «barber» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 21. april 2022 fra [1]
- ↑ Trond Gjerdi (1988). Artikler i etnologi. Oslo. s. 115. ISBN 8255060332.
- ↑ Inge Thorstensen (1992). «En liten kirurgs historie». St. Hallvard. Oslo: Oslo Byes Vel.
- ↑ Gunnar Pedersen (10.02.2009). «Igle-Nielsa og helbredelse med igler og kopping». Nordstrands Blad. Oslo: 34.
- ↑ «Lilleborg bru», Akerselvas venner
- ↑ [2] Ole Didrik Lærum: Legekunst og apotek frå 1595 og framover, Nasjonalbiblioteket
- ↑ Inge Thorstensen (1992). «En liten kirurgs historie». St. Hallvard. Oslo: Oslo Byes Vel.
- ↑ Ingval Bergsagel (2020). besøkt 24.02.2026 «Sykepleiernes blodigler redder påsydde fingre og tær» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Sykepleien. Oslo. - ↑ Historical Article: Hirudo medicinalis: ancient origins of, and trends in the use of medicinal leeches throughout historywww.bjoms.com besøkt 24.02.2026
- ↑ Hirudoterapia - Aplikacja Pijawki. Jak postawić pijawkę? besøkt 24.02.2026
- ↑ PIJAWKI (HIRUDOTERAPIA) - KONSTANCIN JEZIORNA besøkt 24.02.2026
- ↑ sunnigjen.com besøkt 24.02.2026
- ↑ «lægeigle», Danske ordbog
Litteratur
- Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; Blodiglas utbredelse og levevis i Norge i Fauna 47, 1994, side 214-229
- Lærum, Ole Didrik; Legekunst og apotek frå 1595 og framover i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995, side 45-61
- Torstenson, Inge; En liten kirurgs historie i St. Hallvard nr. 4 1992.
- Nissen, Rikke; Lærebog i Sygepleie 1877.
- Karl A. F. Otto: Der medicinische Blutegel. Voigt, Weimar 1835 (Digitalisat)
- Naturhistorische Abhandlung über die Blutegel, und ihren medicinischen Gebrauch / Johann Joseph Knolz. – Wien : Heubner, 1820. Digitalisierte Ausgabe der Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Sabima: Blodigler kan fortsatt gjøre nytte
- Hirudo medicinalis University of Michigan
- Gunnar Pedersen: Igle-Nielsa og helbredelse med igler og kopping
- Hirudolab.com
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |