Blodbryllupet i Nidaros

Blodbryllupet i Nidaros
Konflikt: Den andre baglerkrigen 1204-1207
Dato 22. april 1206 Sted Byen eller kaupangen Nidaros, dagens Trondheim Resultat baglersk seier
Stridende parter
Birkebeinerpartiet under Inge II Bårdsson	Baglerpartiet under Erling Steinvegg
Kommandanter og ledere
Inge II Bårdsson med lendmenn	Erling Steinvegg med Lodin Stallare som leder hæren
Styrker
Ukjent, kanskje 400 i hæren med støttestyrker.	Ukjent, bare kjent om 14 skuter av 22 skuter i sjøtoget. Kanskje over 1 000 i alt ved 22. april
Tap
Over 90 drepte, 360 ringbrynjer tatt og 9 skip tatt eller ødelagt	Ukjent, små.

Blodbryllupet i Nidaros var et blodig angrep på birkebeinerkongen Inge Bårdsson og birkebeinerne. Baglerne overfalt birkebeinerne i Nidaros natt til 23. april 1206, mens kong Inges søster Sigrid holdt bryllup med Torgrim av Ljones, sysselmann og hærfører for birkebeinerne. Baglerne kom seg inn i byen mens folk sov ut rusen etter bryllupsfeiringen. Baglerne rante med seg et stort utbytte og drepte flere personer, men kong Inge, hans bror Skule og brudgommen Torgrim kom seg unna.

Bakgrunn

Kong Håkon Sverressons død i Bergen på nyttårsdagen i 1204 utløste en krise da birkebeinerhirden utnevnte Guttorm Sigurdsson, som bare var fire år gammel, til konge. Han var Sverre Sigurdssons sønnesønn, og sønn til Sigurd Lavard. Dette var ikke i samsvar med andre politiske interesser i Norge, og i strid med prinsippet om at kun kongelig fødsel i mannslinjen gav rett til tronen. Baglerne reiste seg derfor på ny med Erling Steinvegg, som etter sigende var sønn av Magnus Erlingsson, som tronpretendent. Baglerne fikk støtte fra Danmark, og en dansk flåte under Valdemar Seier kom til Viken i juni 1204 og gav baglerne 35 skip. De hadde nå betydelige styrker.

Krisen ble større da Guttorm døde kort etter, og Inge Bårdsson, som var sønn av Sverres søster Cecilia og Sverres lendmann Bård Guttormsson, på Rein ble valgt til konge. Dette skapte indre splittelse hos birkebeinerne, og Håkon Galen ble jarl over Vestlandet.

Krigen

Høsten 1204 var baglerne i bevegelse og utnyttet splittelsen til å angripe Vestlandet, der de krevde inn leidang som naturalytelser og kongsinntekter, og innsatte sysselmenn. Først det neste året kunne birkebeinerne mobilisere en stor hær ved leidangsutbud i Trøndelag. Denne ble samlet ved Stad. I mellomtiden hadde baglerne med 18 skip angrepet Stavanger, der de fikk stormannen Einar Kongsmåg og fire av hans sveit på femti til seksti mann drept. Den trønderske leidangsflåten nådde fram til Tønsberg tidlig på sommeren 1205, bare for å høre at baglerne var dratt til Halland i Danmark.

Baglerne prøvde å gjenvinne kontrollen over den østlige del av Viken med 20 skip, men en kogg observerte dem og dro fra nordre Båhuslen ved øya Havsten til Tønsberg, der Inge 2. Bårdsson fremdeles hadde en flåte med seg. Da koggen kom, måtte baglerne trekke seg tilbake til Ålborg i Jylland i Danmark.

På ny våget baglerne seg nordover og kom til Båhuslen ved Göta älv. En del av baglerne under biskop Nikolas gikk i land for å toge opp til Borg, i dag Sarpsborg, men en del dro sjøveien i mindre fartøyer. Flåten ble igjen i Nisså, der Halmstad ligger i dag. På høsten kunne baglerne sende styrker fra sør til Opplandene som deretter ble underlagt deres dominans, selv om det også var betydelige styrker der. Et tokt til Nidaros møtte lite motstand, og Erling Steinvegg ble hyllet som konge på Øreting.

Ved nyheten om dette delte birkebeinerne seg i to, og Håkon Galen dro til Halland for å finne den etterlatte flåten. Han fant den i Nisså, og alle skipene ble erobret og garnisonen på 240 mann drevet på flukt etter et tap på 30 mann. Biskopens skip Bokskreppa var tatt og ble ført vekk sammen med flere storskip, resten ble brent. I mellomtiden dro Inge Bårdsson til Trøndelag og gjenerobret Nidaros. Baglerne var nødt til å flykte sørover mot Oslo etter blodige nederlag i to trefninger ved Tingvoll og Solskjel i Møre og Romsdal. Vestlandet var underlagt Håkon Galen, som nå var i Bergen, Trøndelag underlagt Inge Bårdsson i Nidaros, og Østlandet var under baglersk kontroll etter en trefning på Göta älv nord for Göteborg, der to skuter var ryddet av baglerne.

Baglerne rustet opp på Østlandet, eller i østlige del av Viken medregnet Oslo, så 22 skuter var gjort klare allerede ved midfaste eller 12. mars 1206. Med denne flåten underla baglerne seg byen Konghelle og dro deretter til den vestlige del av Viken og nådde Hesnesøyene i Fjære utenfor Grimstad 1. april 1206. Derfra seilte flåten langs norskekysten forbi Jæren til Karmsundet med retning mot Bergen. Da baglerne hørte at Håkon Galen var varslet, seilte de forbi Bergen, og tok tre byrdinger på Fensfjorden i Gulen og avskar et bud som Håkon Galen sendte fra Bergen til Nidaros. Budet hadde et brev med informasjon om hvor kong Inge Bårdsson var, og at han ikke ventet et overfall. Den 18. april 1206 nådde 14 skuter, det skulle være byrdinger blant dem, fram til Agdenes. Hvor mange mann det var, er ikke sikkert, men man regner med mellom et halvt tusen og et tusen mann.

Inge 2. Bårdsson hadde fått to brev dersom Håkon Galen sendt ut tre brev som sikkerhetsforanstaltning, men den 22. april kom det siste og tredje brevet akkurat da det ble feiret bryllup i Nidaros. Inge ville først samle alle soldatene på Gildeskålen, huset til miklagilde eller krossgilde der alle viktige begivenheter ble feiret, men stormennene satt seg mot. En av dem ville sette ut sin egen sveit eller flokk, men glemte å tenke på avløsning, slik at en sveit med ansvaret for vakthold gikk av vakt for å feste. Kong Inge Bårdsson sov siden sammen med sin frille på en nærliggende gård på Ørene utenfor Nidaros.

Slaget

Lodin stallare mente at bryllupsgjestene hadde nok tatt for seg av mjød og vin, og sov godt; i mellomtiden kunne kongen og hans sveit ta seg opp Vestre strete, og jarlen og hans folk Nordre strete, og resten av baglerne omringe Trondheim. Da bryllupsgjestene vel var gått til ro, startet angrepet. Kong Inge overnattet hos frillen sin, ble vekket av kvinnene som hørte ufred i byen og kom seg dermed unna; likeså hans bror Skule jarl og brudgommen Torgrim; men mange birkebeinere falt. Da kong Inge tilbake fra Gauldal med følge, var baglerne borte med stort bytte. De etterlot seg en utplyndret by.

Baglerne hadde tatt birkebeinerne i et overraskelsesangrep og felt flere viktige stormenn. Minst nitti birkebeinere var drept, men dette tallet omfatter sannsynligvis bare de det var verdt å nevne, og deres følge og andre av lavere rang kan også ha lidd tap. En bagler hogg ned en birkebeiner som forsøkte å flykte, og da bagleren snudde den døde, så han at det var hans egen bror. Full av sorg og kvaler kastet han fra seg sverdet. Minst 180, og kanskje mer enn 200, fulgte Inge Bårdsson opp i Gauldalen.

Brudgommen Torgrim mistet flere av mennene sine, og selv ble han hardt skadet. I tillegg fikk saken et merkelig etterspill, for islandske annaler opplyser at han måtte bøte med livet senere i 1206 for å ha drept en annen birkebeiner, høvdingen Jon Usle, som hadde vært blant bryllupsgjestene i Nidaros. De to kampfellene kom levende fra blodbadet, og hvorfor de skulle havne i slik strid senere samme året, er ukjent. Torgrims enke Sigrid giftet seg igjen og ble da frue på Austråttborgen.

Etterspillet

Da det ble lyst om morgenen etter bryllupet, delte baglerne byen mellom seg i fire deler og ransaket husene. Det ble funnet mange menn, og de fleste ble drept. Baglerne tok også beslag i skip, der kongen tok «Guldbringen» og jarlen «Gjesteskålpen»; andre tok skip de likte, og noen skip ble brent. Baglerne brukte tre dager på å fordele byttet - 300 ringbrynjer i tillegg til brynhoser. Ingen fikk mindre enn tre eller fire mark.

Den 1. mai 1206 dro baglerne til Munkholmen og derfra ut til Agdenes på flåten sin.

Inge Bårdsson hadde samlet et oppbud på «tyve hundre» eller 2 400 mann (tallet hundre betød den gangen 120, «stort hundre»), men fant byen rasert og utplyndret. Flere trøndere hadde også sluttet seg til baglerne. Håkon Galen var allerede underveis med en flåte nordover tross tap av et skip ved Stad, og møtte baglernes flåte på Nordmøre. Baglerne hadde flere storskip enn birkebeinerne fordi Håkon Galen trodde det ikke var så mange baglere. Det var minst 2 000 mann, medregnet trønderne og andre som hadde sluttet seg til dem. Etter å ha jaget Håkon Galen en stund, stevnet de sørover mot Bergen.

Håkon Galen kom til Nidaros mens baglerne inntok Bergen. Håkon Galen stevnet da sørover med fem langskip og 13 skuter, sør for Stad med bare skuter og seks hundre mann (fra 600 til 720 mann).

Kilder

• Sagaen om baglere og birkebeiner i Norges Kongesagaer bind 3 av Gyldendal Norsk Forslag, 1979: ISBN 82-05-11459-5
• Jonas Chr. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem i Handel og Industri – Trondhjem og Omegn, Kristiania, Forlaget Norge, 1906

Eksterne lenker

• Blodbryllupet i Nidaros hos Store norske leksikon