Bliaud
Bliaud (fransk uttale omtrent bliˈå) eller bliaut er en lang, stramtsittende kjortel eller fotsid tunika[1] som ble brukt som ytterplagg av overklassen i middelalderen, både av menn og kvinner.[2] Plagget har lange, traktformede ermer og ofte belte. Mennenes bliaud rakk til knærne, kvinnenes til gulvet, eventuelt med slep bak.[1]
På en mosaikk i San Marco i Venezia er den dansende Salome kledd i rød bliaud, mens hun i høyre hånd svinger Johannes døperens hode.[3] Et relieff på en middelaldersk gravstein i den romanske Øster Brønderslev kirke[4] i Vendsyssel i Danmark, viser også en kvinne iført bliaud, med trompet-ermer og høy splitt i siden.[5]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Bliaud er framstilt i franske skulpturer og malerier fra omkring år 1000- til 1200-tallet.[1] Moten skriver seg trolig fra Orienten, eller utviklet seg fra romernes tunika, og var nært beslektet med det norrøne korte, bluse- eller skjortelignende overkledningen blæja,[2] et ytterplagg som ble båret over en lengre serk.[6] Bliaud kan betraktes som opphavet til moderne bluser.[2]
Allerede da den danske kongen Harald Klakk og hans dronning lot seg døpe ved hoffet til den frankiske keiseren Ludvig den fromme i Mainz i 826, ga keiserinne Judith den danske dronningen en bliaud i dåpsgave. Dikteren Ermoldus Nigellus skrev et dikt om «kong Haralds dåp»,[7] der han beskrev gaven som «en gyllenstykkskledning smykket med herlige sten (dvs. juveler)», belte og slør.[8]
Bliaud var et fornemt plagg for fyrstehus og hoff.[1] Moten var opprinnelig fransk, men spredte seg og ble i England del av angelsaksisk klesdrakt.[1] Gamle kalkmalerier i danske kirker i romansk stil viser også eksempler på bliaud-liknende tunikaer.[1] Ermene var trange til albuen, for så å vide seg ut i en lang trakt. De kunne nå til gulvet eller ha knuter bundet i endene.[1] Sømmene kunne også ha border.[6] Materialet var trolig silke eller tynn ull som kunne danne fine folder og plisseringer.[1]
-
Grammatica (grammatikken) personifisert som kvinne med ris og bok i billedverket Hortus Deliciarum skrevet av Herrad von Landsberg, abbedisse i Elsass omkring 1180. Kvinnen bærer bliaud, en lang, fransk middelalderkjortel med trang overdel, trompet-ermer og knyttebelte båret av begge kjønn.
-
Illuminert initial fra en fransk versjon fra 1100-tallet av pave Gregor I den stores Moralia, sive Expositio in Job («Kommentarer til Job») som viser kriger («dragedreper») i bliaud, en sid, tettsittende overkjortel med vide ermer, båret over blå hoser. Beltet er slynget omkring hoftene og knyttet foran.
-
«Ridderslaget» (The Accolade), malt av Edmund Blair Leighton 1901, viser en viktoriansk framstilling av bliaud.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 «Mer om bliaud». Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 30. juni 2012.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Oppslagsordet «Bliaud» i Store norske leksikon
- ↑ «Den dansende Salome», christianiconography.info
- ↑ Thede, Frederik: «Øster Brønderslev kirke» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [1]
- ↑ Anne Hedeager Krag: «Drakt og makt», Skalk 4/2024
- ↑ 6,0 6,1 Om middelalderkjortler i Salmonsens konversationsleksikon (1917)
- ↑ Hans Olrik: Diktet om kong Haralds dåp, heimskringla.no
- ↑ Anne Hedeager Krag: «Drakt og makt», Skalk 4/2024
Se også[rediger | rediger kilde]
- Blæja, nordisk bliaud.
- Kjortel, løstsittende, kjolelignende klesplagg for begge kjønn.
- Serk, sid underskjorte eller underkjole (chemise).
- Surcot (surcotte, syrcot, suckenie, sarcot), ermeløs overkjortel for kvinner på 1300-tallet.
- «Helvetesvinduer», vide ermeåpninger på surcot.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Bliaut», bucknell.edu
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata