Bjørnfjell
Bjørnfjell (nordsamisk: Bonjuvárri) er et fjell og høyfjellsområde som er et populært hytteområde øst for Narvik i Nordland. Bjørnfjell ligger like ved riksgrensen til Sverige. Fjellet er 760 moh. Navnet Bjørnfjell kan brukes også om hele fjellområdet der europavei 10 og Ofotbanen går fra Ofoten mot Sverige, og også om Bjørnfjell stasjon.
Riksveien over Bjørnfjell ble åpnet i 1984 og knyttet sammen med veien på svensk side. Siden 1992 har veien vært europavei 10. Veiens høyeste punkt på norsk side, ca. 515 moh., er på Bjørnfjell. Veien er åpen hele året, men blir av og til stengt i kortere perioder ved uvær om vinteren. Ved riksgrensen ligger Bjørnfjell tollstasjon. Grenseovergangen på Bjørnfjell er den mest trafikkerte i Nordland. Den er populær for folk i nordre Nordland og Sør-Troms som vil handle billige varer i Sverige.
Turstien Rallarveien går gjennom Bjørnfjell-området. Fra Bjørnfjell stasjon fortsetter Rallarveien fire mil øst til Abisko, og en mil vestover til Katterat eller til Rombaksbotn.[1]
Blant bygninger på Bjørnfjell er jernbanestasjonen bestående av tre trebygninger, Bjørnfjell kapell med 70 sitteplasser[2], Solheimsbrakka og flere jernbaneoverbyg og snøskjermer.
Bjørnfjell under 2. verdenskrig
Den 9. april 1940 unnslapp et kompani norske soldater under ledelse av majorene Sigurd Omdal og Sverre Spjeldnæs fra Narvik by i forvirringen under invasjonsdagen og de tok seg fram til Bjørnfjell langs jernbanen.[3] Den 16. april ble den norske styrken nedkjempet av bergjegere. Seks norske soldater falt, 45 ble tatt til fange av tyskerne og de fleste av den øvrige styrken ble internert i Sverige.[4] Under Slaget om Narvik ble steinbygget Solheimsbrakka på Bjørnfjell hovedkvarter for den tyske øverstkommanderende generalløytnant Eduard Dietl, og tyske fly slapp mannskaper og forsyninger fra Junkers-fly i fallskjerm over Bjørnfjell. Tilgangen til jernbanen gjorde at forsyninger kunne sendes til de tyske troppene på Bjørnfjell med tog gjennom Sverige under dekke av å være sanitet. Det skal ha eksistert 17 vanlige soldater per sanitetssoldad.
Senere hadde nazistene en fangeleir nær Øvre Jernvann hvor fangene ble tvunget til å bygge vei til Bjørnfjell fra Trældal. 588 Jugoslaviske krigsfanger sendt til Bjørnfjell fra Beisfjord fangeleir etter en tyfusepidemi. Fanger som ble syke eller ikke maktet strabasene ble henrettet av SS-vaktene og etter fem uker på fjellet var 242 fanger døde. De siste 43 var syke som ble skutt ved tilbaketuren til Beisfjord.[5]
Stedsnavnhistorie
Fjellet ble navngitt under stikkningen av Ofotbanen i 1883 da arbeidslaget møtte en bjørn i snøen. Bjørnen stakk av da Ole Wilhelm Lund trakk kniv og la på sprang mot den.[6] I 1912 ble det åpnet en jernbanestasjon med navn etter fjellet og stavet Bjørnefjell og denne ble senere benevnt «Gamle Bjørnfjell stasjon». I oktober 1925 ble en ny stasjon innviet, da uten e'en i navnet. Mange uttaler denne overflødige e'en når de omtaler området.
Antall hytter
I følge matrikkelen var det på norsk side av grensen 423 bygninger med eget matrikkelnummer i hytteområdet Bjørnfjell-Geitvannet-Søsterbekk, hvorav de aller fleste er hytter.[7]
| adressenavn | antall adresser |
|---|---|
| Bjørnfjellplatået | 79 |
| Geitvassdraget | 72 |
| Pettersenvatnet | 50 |
| Riksgrensen | 42 |
| Søsterbekk | 40 |
| Grusgropa | 33 |
| Stasjonsvatnet | 33 |
| Oladalen | 29 |
| Nordstrømvatnet | 28 |
| Grusgropvatnet | 17 |
Referanser
- ↑ Theander, Agge (1993). I rallarnes spor. Narvik: Ofoten museum. ISBN 8291340005.
- ↑ «Bjørnfjell kapell». Narvik kirkelige fellesråd. 1. februar 2024. Besøkt 4. juni 2026.
- ↑ Hæren Nord-Trøndelag infanteriregiment, 13. Bataljon 1 (1986). Med 1. Bataljon/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13 til Narvik og Bjørnfjell 1940. Steinkjer: Krigsveteranlaget. ISBN 8272790459.
- ↑ Andreas Hauge (1978). Kampene i Norge 1940. Oslo: Dreyer. s. 44-47. ISBN 8209015826.
- ↑ Michael Stokke (23. september 2023). «Norske leirer: Beisfjord ved Narvik, 1942-1945». HL-senteret.
- ↑ Ifølge nedtegelser av Albert Axelsen som deltok i stikningen av banen Theander, Agge (1993). I rallarnes spor: Tracing the Navvies. Narvik: Ofoten museum. s. 80. ISBN 8291340005.
- ↑ «Norgeskart». norgeskart.no. Besøkt 4. juni 2026.