Birutė Galdikas

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birutė Galdikas

Birutė Marija Filomena Galdikas (1946–2026), også kjent som Birutė Mary Galdikas, var en litauisk-canadisk antropolog, primatolog, naturverner, etolog og forfatter. Hun var professor ved Simon Fraser University. Innen primatologi ble Galdikas anerkjent som en ledende ekspert på orangutanger.[1] Før hennes feltstudier av orangutanger visste forskere lite om arten.[2]

Tidlig liv

Galdikas ble født 10. mai 1946 i Wiesbaden i Hessen i Tyskland.[3] Foreldrene hennes, Antanas og Filomena Galdikas, var litauiske flyktninger som flyktet fra Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske statene etter andre verdenskrig. Da Galdikas var to år gammel, flyttet familien til Canada i 1948,[3] etter at faren hennes hadde inngått kontrakt om arbeid i kobbergruvedrift i Québec. Året etter flyttet de til Toronto, hvor Galdikas vokste opp. Faren hennes arbeidet som gruvearbeider og entreprenør. Allerede som barn var Birutės hode fylt med forestillinger om fjerne skoger og eksotiske dyr. Den første boken hun lånte fra Toronto Public Library var en fortelling om en ape ved navn Curious George. Da hun ble eldre, ble hun inspirert av National Geographic-eventyrene til Jane Goodall og Dian Fossey.[4] Hun har to yngre brødre og en yngre søster.[5][6]

Utdanning

I 1962 flyttet Galdikas-familien til Vancouver, hvor Galdikas møtte sin fremtidige ektemann, Rod Brindamour. To år senere, etter at hun hadde begynt å studere ved University of British Columbia (UBC), flyttet familien til USA, hvor Galdikas begynte ved University of California, Los Angeles (UCLA) og studerte psykologi og zoologi.[3] I 1966 oppnådde hun bachelorgrader i psykologi og zoologi, tildelt i fellesskap av UCLA og UBC. Hun giftet seg med Brindamour og tok mastergrad i antropologi ved UCLA, begge deler i 1969.[3]

Under sine doktorgradsstudier ved UCLA møtte Galdikas paleoantropologen Louis Leakey, og hun foreslo en plan for å studere orangutanger i deres naturlige habitat.[3] Galdikas overbeviste Leakey om å hjelpe henne med å organisere prosjektet, til tross for hans innledende reservasjoner. Leakey skaffet finansiering fra National Geographic Society, som gikk med på å etablere en forskningsstasjon på Borneo.[5][7] Galdikas’ forskning ble grunnlaget for doktorgradsarbeidet hennes, og hun tok doktorgrad i antropologi ved UCLA i 1978.[5]

Arbeid

Forskning på Borneo

I 1971, i en alder av 25 år, ankom Galdikas og hennes daværende ektemann, fotografen Rod Brindamour, Tanjung Puting-reservatet på den indonesiske delen av Borneo. Galdikas var den tredje i en trio av kvinner utpekt av Leakey til å studere menneskeaper i deres naturlige habitat. Trioens medlemmer ble av Leakey kalt «The Trimates»,[8] og inkluderte også Jane Goodall, som studerte sjimpanser, og Dian Fossey, som studerte gorillaer.[2]

Leakey og National Geographic Society hjalp Galdikas med å etablere forskningsleiren sin nær Javasjøen, kalt «Camp Leakey», for å gjennomføre feltstudier av orangutanger på Borneo.[1] Før Galdikas’ studier var orangutangen den minst forståtte av menneskeapene.

Hennes langsiktige forskning ved Camp Leakey, utført i samarbeid med doktorgradsstudentene Gary Shapiro (tidlig 1980-tall)[9] og Graham L. Banes (2000- og 2010-tallet),[10] har strukket seg over flere generasjoner med feltarbeid og har bidratt betydelig til forståelsen av orangutangens atferd, økologi og bevaring.[11][12] Samlet har dette samarbeidsarbeidet bidratt til å etablere et av de mest omfattende langsgående datasett over en vill bestand av menneskeaper. Forskningsprogrammet er verdens lengst kontinuerlige studie av et pattedyr ledet av én og samme hovedforsker.[13]

Orangutan Foundation International

I 1986 grunnla Galdikas og hennes kolleger Orangutan Foundation International (OFI), med base i Los Angeles i USA, for å bidra til å støtte orangutanger verden over. Hennes andre ektemann, Pak Bohap, som var en dayakisk risbonde og stammeleder, bidro til å etablere søsterorganisasjoner i Australia, Indonesia og Storbritannia, og er meddirektør for orangutangprogrammet på Borneo.[14]

Påvirkningsarbeid og rehabilitering

Galdikas har blitt værende på Borneo i over 40 år, samtidig som hun har vært en tydelig talsperson for orangutanger og bevaringen av deres regnskogshabitat, som raskt ødelegges av hogst, palmeoljeplantasjer, gullgruvevirksomhet og menneskeskapte branner.[15] Samtidig som hun aktivt arbeider for bevaring av primater og regnskog, fortsetter Galdikas sitt feltarbeid, som er blant de lengste kontinuerlige studiene av et pattedyr som noensinne er gjennomført.

Galdikas’ bevaringsarbeid strekker seg utover påvirkningsarbeid og fokuserer i stor grad på rehabilitering av foreldreløse orangutanger som blir overlatt til hennes omsorg. Mange av disse foreldreløse dyrene var tidligere ulovlige kjæledyr, før de ble for intelligente og krevende for eierne å håndtere.[1]

Hun skrev flere bøker, blant annet memoarene Reflections of Eden. I denne beskriver Galdikas sine erfaringer fra Camp Leakey og arbeidet med å rehabilitere tidligere fangede orangutanger og sette dem ut igjen i regnskogen på Borneo.

Galdikas var professor ved Simon Fraser University i Burnaby, Britisk Columbia, og professor extraordinarius ved Universitas Nasional i Jakarta i Indonesia. Hun var også president for Orangutan Foundation International i Los Angeles i California.

I 2021 ble Galdikas beskytter for naturvernorganisasjonen Sengirės fondas, som arbeider for å beskytte de gjenværende naturskogene i Litauen og det biologiske mangfoldet der.[16]

Død

Galdikas døde i Los Angeles 24. mars 2026, 79 år gammel.[17]

Utmerkelser

Priser

Sammen med med-«Trimate» Jane Goodall og den fremstående feltbiologen George Schaller mottok Galdikas Tyler-prisen for miljøprestasjoner i 1997 for sitt banebrytende feltarbeid og livslange bidrag til utviklingen av miljøvitenskap. Andre utmerkelser inkluderer Indonesias «Hero for the Earth Award» (Kalpataru), Institute of Human Origins Science Award, FNs Global 500-pris (1993), Elizabeth II Commemorative Medal, Eddie Bauer «Hero of the Earth» (1991), PETA Humanitarian Award (1990) og Sierra Club Chico Mendes Award (1992).

I 2009 mottok hun nøkkelen til byen Las Vegas, Nevada, da hun holdt et foredrag for antropologiavdelingen ved UNLV.

Anerkjennelse

Galdikas ble omtalt i Life, The New York Times, The Washington Post og Los Angeles Times, i en rekke TV-dokumentarer, og hun var to ganger på forsiden av National Geographic.[1] Arbeidet hennes har også blitt anerkjent i TV-programmer ledet av Steve Irwin og Jeff Corwin på Animal Planet.

Medier

Bøker

  • Reflections of Eden: My Years with the Orangutans of Borneo (1995)
  • Orangutan Odyssey (1999)
  • Great Ape Odyssey (2005), Abrams: New York. ISBN 978-1-4351-1009-0

Film og TV

Galdikas medvirket i dokumentarfilmen Born to Be Wild 3D, utgitt i april 2011. Hun opptrådte også i dokumentarene Nature (TV-serie, 2005), Life and Times (TV-serie, 1996), 30 Years of National Geographic Specials (TV-dokumentar, 1995), Orangutans: Grasping the Last Branch (1989), Beauty and the Beasts (Channel 4, Storbritannia, 1996),[18] The Last Trimate (TV-dokumentar, 2008), og She Walks With Apes (CBC-dokumentar, 2019),[19] samt Terry Pratchett's Jungle Quest (Channel 4, Storbritannia, 1995).

Kontrovers

Galdikas ble kritisert på slutten av 1990-tallet for sine metoder innen rehabilitering. Primatologer diskuterte saken på e-postlisten Primate-Talk,[20] og debatten ble ytterligere forsterket av artikler i Outside (mai 1998)[21] og Newsweek (juni 1998).[22]

Ifølge disse artiklene, og slik det oppsummeres i boken A Dark Place in the Jungle (1999) av den kanadiske forfatteren Linda Spalding,[23] hevdet det indonesiske skogbruksdepartementet – som Galdikas hadde vært i konflikt med om hogstpolitikk – at hun holdt «et svært stort antall ulovlige orangutanger … under svært dårlige forhold» i sitt hjem i Indonesia. Dette førte til at myndighetene vurderte å reise formelle tiltaler.[20] Galdikas avviste alle anklagene i et svar til Newsweek i juni 1999, og uttalte at påstandene om mishandling «rett og slett var feil», og at de «utrolige» anklagene var grunnlaget for «en fullstendig ensidig kampanje mot meg».[24]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Galdikas-Brindamour, Biruté (Oktober 1975). «Orangutans, Indonesia's "People of the Forest"». National Geographic Magazine. 148 (4). s. 444–473. 
  2. ↑ 2,0 2,1 de Waal, Frans (Januar 1995). «The Loneliest of Apes». The New York Times. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Scientists and Science. Great Lives From History. 2. Ipswich, Massachusetts: Salem Press. 2013. s. 339–342. ISBN 978-1-58765-970-6 – via Internet Archive. 
  4. ↑ Pfeiff, Margo (1993). «Mother to the Apes». Reader's Digest. 143 (855): 127–132. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 «Profile: Biruté Galdikas». www.science.ca. 2015. Besøkt 14. august 2015. 
  6. ↑ Gallardo, Evelyn (1993). Among the Orangutans: The Birute Galdikas Story. Chronicle Books. s. 8–9. ISBN 0811804089. Besøkt 14. august 2015. 
  7. ↑ Gallardo, Evelyn (1993). Among the Orangutans: The Birute Galdikas Story. Chronicle Books. s. 9–10. ISBN 0811804089. Besøkt 14. august 2015. 
  8. ↑ Galdikas, Birute Mary (6. januar 2007). «The Vanishing Man of the Forest». The New York Times. 
  9. ↑ Shapiro, G. L. (1985). Factors influencing the variance in sign learning performance by four juvenile orangutans (Pongo pygmaeus). Ph.D. thesis, University of Oklahoma.
  10. ↑ Banes, G. L. (2013). Genetic analysis of social structure, mate choice and reproductive success in the endangered wild orang-utans of Tanjung Puting National Park, Central Kalimantan, Republic of Indonesia. Ph.D. thesis, Darwin College, University of Cambridge.
  11. ↑ Banes, G. L.; Galdikas, B. M. F.; Vigilant, L. (2015). "Male orang-utan bimaturism and reproductive success at Camp Leakey". Behavioral Ecology and Sociobiology. https://doi.org/10.1007/s00265-015-1991-0
  12. ↑ Banes, G. L.; Galdikas, B. M. F.; Vigilant, L. (2016). "Reintroduction of displaced orangutans affects their genetic diversity and population structure". Scientific Reports 6:22026. https://doi.org/10.1038/srep22026
  13. ↑ https://orangutan.org/aboutofi/about-dr-birute-mary-galdikas/
  14. ↑ «Dr. Biruté Mary Galdikas – Dr. Galdikas Biography» (på English). Orangutan Foundation International. Besøkt 9. april 2018. 
  15. ↑ McDowell, Robin (18. januar 2009). «Palm oil frenzy threatens to wipe out orangutans». Associated Press. 
  16. ↑ Sengirės fondas
  17. ↑ VDU bendruomenė liūdi dėl profesorės Birutės Galdikas netekties
  18. ↑ «Sex and the Scientists: Beauty and the Beasts». 12. august 1996 – via www.imdb.com. 
  19. ↑ «She Walks with Apes | Nature of Things». 
  20. ↑ 20,0 20,1 News from academe: Monkey Business II. Slate. 20. juni 1998. 
  21. ↑ [1] Arkivert 26. september 2010 hos Wayback Machine. Arkivert 26 september 2010 hos Wayback Machine
  22. ↑ Hammer, Joshua (1. juni 1998). «A typhoon in a rain-forest Eden». Newsweek. 131 (22). s. 58. 
  23. ↑ Spalding, Linda (1998). A Dark Place in the Jungle: Science, Orangutans, and Human Nature. Algonquin Books of Chapel Hill. ISBN 978-1-56512-226-0. 
  24. ↑ Galdikas, Birute (29. juni 1998). «Galdikas responds». Newsweek. 131 (26). s. 17. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Birutė_Galdikas&oldid=316284»