Bernt Holtsmark
Bernt Holtsmark | |||
---|---|---|---|
Norges landbruksminister | |||
1. mars 1910–20. februar 1912 | |||
Regjering | Konow | ||
Forgjenger | Wollert Konow | ||
Etterfølger | Erik Enge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1916–31. desember 1921 | |||
Valgkrets | Akershus amts 4. krets, Midtre Romerike | ||
1. januar 1907–31. desember 1909 | |||
Valgkrets | Akershus amts 1. krets, Bærum og Follo | ||
1. januar 1904–31. desember 1906 | |||
Valgkrets | Akershus amt |
Bernt Holtsmark (1859–1941) var en norsk landbruksskolebestyrer og politiker. Han var stortingsrepresentant for Akershus amt i 12 år og Norges landbruksminister fra 1910 til 1912.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Faren, Bent Holtsmark, var også ordfører i bygda. To av Bernts brødre, Torger og William Holtsmark, ble også politikere. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker Tollef Bredal.[1][2] Mosteren Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene Finn og Wilhelm Blakstad og industribyggeren Ragnvald Blakstad var Bernts søskenbarn.[3]
Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør. Deres datter Henriette (Henny) giftet seg med fylkesmann og landbruksminister Håkon Five. Sønnen Torger og svigerdatteren Benny (Benedicte) Holtsmark overtok Tveiter.[2]
Utdannelse og landbruksfaglig innsats[rediger | rediger kilde]
Bernt Holtsmark gikk landbruksskole hos sin fetter Haakon Tveter på Østensjø. Deretter assisterte han Tveters arbeid som sekretær i Selskabet for Norges Vel. Holtsmark studerte videre ved Norges landbrukshøgskole på Ås og ved landbrukshøyskolen i Berlin.[1][2]
I 1887 opprettet han Sem landbruksskole sammen med sin bror William.[1][2] Til sammen 1 000 elever gikk ved skolen frem til staten kjøpte Sem i 1914 og opprettet Statens småbrukslærerskole der. Han skrev mange lærebøker og faglige artikler, blant annet med fast spalter i flere aviser. Holtsmarks Husdyrlære for landbruksskolerne, først utgitt i 1897,[4] ble brukt flittig av mange bønder og utkom i mange opplag.[1]
Fra 1893 til 1923 var han, ved siden av skoledriften, gårdbruker på Tveiter.[2]
Politisk og organisatorisk arbeid[rediger | rediger kilde]
I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for det moderate venstrepartiet Centrum.[5] Etter at dette partiet ble oppslukt i Høyre omkring 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906. Ved stortingsvalget i 1906 fant Høyre og moderate venstrekrefter på nytt sammen i Samlingspartiet, og Holtsmark ble gjenvalgt til Stortinget.[6] Han søkte ikke gjenvalg i 1909, av hensyn til sin private virksomhet.[7]
Da Frisinnede Venstre ble dannet i 1909, som en slags arvtager etter Samlingspartiet, sluttet Holtsmark seg til det nye partiet. Fra 1910 til 1912 var han landbruksminister i Wollert Konows regjering, som var utgått av Høyre og Frisinnede Venstre.[6]
Holtsmark var på nytt stortingsmann i periodene 1916–1918 og 1919–1921, den første som eneste representant for sitt parti, men i nært samarbeid med Høyre. Han var formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1918 til 1922 og fikk sitt fremste tillitsverv som parlamentariker som formann i Stortingets landbrukskomité 1920 til 1921.[6]
Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, som styreformann i Norges Hypotekbank 1927–1936, styremedlem i Norsk Landmandsforbund, Selskabet for Norges Vel, Selskapet Havedyrkningens Venner, ordfører i representantskapet i Livsforsikringsselskabet Brage, styreformann i Akershus Gjensidige Brandassuranseforening og formann i Norsk Brandvern Forening.[1][6]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Holtsmark ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1912 og kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden i 1930.[8][9] Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Skappel, Simen (1934). «Holtsmark, Bernt». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 324–325.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 116–119.
- ↑ Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 330.
- ↑ Holtsmark, Bernt (1897). Husdyrlære. Kristiania: Grøndahl.
- ↑ Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 88. ISBN 82-519-0177-4.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 329–333.
- ↑ Kunngjøring fra Holtsmark i Akershus 2. februar 1909.
- ↑ 8,0 8,1 Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 77.
- ↑ «Ordensutnevnelse». Nationen: 1. 4. mars 1930.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske landbruksministre
- Frisinnede Venstre-statsråder
- Norske statsråder 1905–1940
- Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre
- Stortingsrepresentanter fra Samlingspartiet
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Akershus
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1907–1909
- Stortingsrepresentanter 1904–1906
- Norske skoleledere
- Norske bønder
- Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden
- Finlands hvite roses orden
- Personer fra Asker kommune