Bernhard Keil
| Bernhard Keil |
|---|
Foto: {{{1}}}
Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia.
Han var sønn av Christian IVs tyske hoffmaler Caspar Kegelhoff og oldfrue på Kronborg Anne Ewertsdatter.[1][2] Han gikk i lære hos Morten van Steenwinckel i København, i 1642–44 utdannet han seg under Rembrandt i Amsterdam, 1645–48 hos Hendrick Uylenburgh. Deretter var han virksom i Tyskland og Italia noen år, til han slo seg ned i Roma i 1656.[1] Her ble han kjent som Monsù Bernardo.[3] Sommeren 1657 giftet han seg med Ursula Tronati.
Han malte især portretter, religiøse og allegoriske bilder; oftest med eldre mennesker og barn kledt i gamle klær og filler som modeller.[4] Han var selv påvirket av den nederlandske maler Jan Lievens, og inspirerte i sin tur de italienske malerne Pietro Bellotti, Antonio Cifrondi og Giacomo Francesco Cipper.[1]
Keil er begravet i Cappella San Canuto, Santa Maria Traspontina.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata