Berit Ås

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Berit Ås
Stortingsrepresentant
1973–1977
ValgkretsOslo
Leder for Sosialistisk Venstreparti
1975–1976
ForgjengerFørste leder
EtterfølgerBerge Furre

Berit Ås (født Skarpaas; 1928–2024) var en norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV).[1] Hun var SVs første leder (1975–1976) og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun var universitetslektor (1969–1980), førsteamanuensis (1980–1991) og professor (1991–1994) i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og videreutvikling av de fem hersketeknikker, en popularisering av begrepet hersketeknikk skapt av Ingjald Nissen.[2] Hun var med å starte og var første partileder i Sosialistisk Venstreparti[3] og ble dermed Norges første kvinnelige partileder.[4][5] Hun startet opp Kvinneuniversitetet på Løten i 1983, som i dag drives som Kvinneuniversitetet i Norden. [6]

Faglig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Hun var utdannet cand.psychol. og arbeidet som lærer 1953–1954, senere som arbeidspsykolog ved Oslo arbeidskontor 1954–1957 og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–1969.

I 1963–1966 la hun det faglige grunnlaget for oppbygging av samfunnsvitenskapelig forbruksforskning. Først med en oppdragsrapport til forskningsrådene i 1965. Den kom året etter i bokform med tittelen Forbrukeren i det moderne samfunn.[7] I en kronikk i Dagbladet i januar 1971 tegnet kronikken opp viktige forskningsoppgaver fremover. [8] Barne- og Familiedepartementets gjennomføring av dette under statsråd Inger Louise Valles ledelse fra mars 1971, er gjennomgått i en artikkel i Forskningsnytt 3-2025, skrevet av Terje Emblem og Ole-Erik Yrvin.[9]

Forbruksforskningen som hun anbefalte i 1965, kom i gang seks år senere, med to stortingsvedtak i 1971: Først i april ved opprettelsen av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning under Handels- og skipsfartsdepartementet, beskrevet i Terje Emblems doktorgradsarbeid.[10] Samme høst, under statsråd Inger Louise Valle, kom det en egen bevilgning til norsk familie- og forbruksforskning på budsjettet til Departementet for familie- og forbrukersaker, jfr tekst og beløp i posisjonene for budsjettårene 1972 og 1973.[11][12] Fra 1990 ble forbruksforskningen samlet i Statens institutt for forbruksforskning(SIFo).[13] Hele prosessen er bredere beskrevet i Jannike Wehn Hegnes' fagrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFo) [14].

Berit Ås arbeidet for å utvikle og å anvende, trafikkpsykologisk forskning også som aksjonsforskning. Det kom til nytte da Trygg Trafikk startet Barnas Trafikklubb i 1966. Opplæring av barn skulle redusere ulykker - både blant gutter og jenter. Blant skeptikerne var Berit Ås. Hun valgte Asker som var en av de tre kommunene i landet med flest trafikkskadde og -drepte. Fra 1967, som ny formannskapsmedlem, samarbeidet hun med studentene sine, drosjesjåførene og Husmorlaget og kartla kommunens "black spots". De ble samlet i rapporten "TrAfikkSikKERhet". På tre av de utpekte stedene skjedde det to dødsulykker og en alvorlig personskade. "Slik ble det etterhvert flertall i Asker kommunestyre for gang- og sykkelveier." fortalte hun til Ebba Haslund i boken "Ild fra Asker".[15] "Man sto foran et kjempearbeide i byplanleggingen for å sikre gangveier, gangbroer og underganger for fotgjengerne": "Blant kvinnene vokste opprøret opp mot at stadig flere gamle og barn ble lemlestet i trafikken. Og protesten fra det dengang mektige Husmorforbundet førte til at trafikksikkerhet ble anerkjent som en menneskerett."

I sin rapportbok om "Vendepunktet. Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000" omtaler trafikkforsker Bård Toldnes Berit Ås som den første – eller en av de første – trafikksikkerhetsforskeren i Norge. Boken tilegnes henne for hennes tidlige og viktige trafikkforskning. [16]

I 1969 ble Ås ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo hvor hun var ansatt til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble førsteamanuensis i 1980 og professor i 1991.

Berit Ås var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983 og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. Hun var i flere år leder av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Hun ble aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Asker, hvor hun var medlem av formannskapet 1965–1975 og ble valgt til varaordfører for Arbeiderpartiet i 1971. Hun var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1969–1973. I lokalpolitikken brukte hun blant annet egen forskning som grunnlag for bedret trafikksikkerhet. Hun engasjerte seg allerede på 60-tallet mot røyking og ble medlem av Statens tobakksskaderåd i 1971.[17]

Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av Women’s International Strike for Peace i 1961 og leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC i 1972. Hun var senere fylkesstyremedlem i Nei til EU i Akershus. Hun var æresmedlem i Nei til EU.[18]

Som motstander av norsk medlemskap i EF forlot hun Arbeiderpartiet i etterkant av folkeavstemningen i 1972 og ble i 1973 første leder i Demokratiske Sosialister – AIK, en liten utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet. Hun ble dermed Norges første kvinnelige partileder.

Da Sosialistisk Venstreparti ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder, en posisjon hun hadde til 1976. Hun var deretter nestleder 1976–1979. Berit Ås var stortingsrepresentant for Sosialistisk Valgforbund fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981.

Med Bitten Modal i Central Park

[rediger | rediger kilde]

Under kvinnekonferansen i New York i 1974 ble Bitten Modal og Berit Ås invitert til å bo i leiligheten til Yoko Ono og John Lennon. Rockemusikeren, som hadde skrevet «Woman Is the Nigger of the World», var en av to mannlige deltakere på konferansen. De bodde i flere dager i leiligheten som kunstnerparet eide ved Central Park. Ved avreisen mottok Berit Ås et dedikert eksemplar av Yoko Onos diktsamling Grapefruit.[19]

De fem hersketeknikker

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De fem hersketeknikker

Studier av ulike former for kommunikative strategier ledet i 1979 Berit Ås til hennes popularisering av Ingjald Nissens opprinnelig ni herskerteknikker som hun reduserte til fem og knyttet til kjønn og makt. Hennes bok Kvinner i alle land... - håndbok i frigjøring er oversatt til flere språk, og hun ble internasjonalt kjent for sitt arbeid med å identifisere de fem hersketeknikker og gjøre dem kjent for et videre publikum.[20] [21]

Konspirasjonsteorier

[rediger | rediger kilde]

Ås hevdet at kondensstriper fra fly kan være tilsatt barium, såkalte chemtrails.[22]

Hun stilte også spørsmål ved den offisielle forklaringen bak terrorangrepene mot New York 11. september 2001[23], og holdt flere foredrag der hun hevdet at USA selv sto bak angrepene, og også trakk i tvil om det overhodet hadde vært noen fly som styrtet den dagen.[24]

«USA trengte terroranslaget mot tvillingtårnene som påskudd til å gå inn i Afghanistan og Irak, for deretter å få kontroll over oljeressurser, og for å innføre strenge personovervåkingslover på hjemmebane», sa hun under et foredrag i Horten i 2009.[24]

Berit Ås benyttet muligheten som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» («9/11 truth movement») til Nobels fredspris. Bevegelsen frontet flere konspirasjonsteorier om angrepet.[25]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Hun var æresdoktor ved Københavns Universitet, University of Halifax i Canada og ved Uppsala universitet. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1997[26] og mottok en internasjonal akademikerpris ved Amsterdam Universitet i 1988. I 2014 fikk hun Bestemødreprisen av Bestemødre for fred.[27]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Biografi: Ås, Berit». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 2. september 2025. 
  2. ↑ «Om de fem hersketeknikkene». kjonnsforskning.no. Kilden. 12. september 2024. Besøkt 15. september 2024. «I samarbeid med Berit Ås publiserte Kilden De fem hersketeknikker på nett i 2004. Dette er fremdeles en av våre best besøkte sider. Hersketeknikkene finnes også i svensk, engelsk og spansk oversettelse.» 
  3. ↑ «SVs historie». SV (på norsk). Besøkt 2. september 2025. 
  4. ↑ «Norges første kvinnelige partileder: Berit Ås forteller». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 2. september 2025. 
  5. ↑ «Feminisme». SV (på norsk). Besøkt 2. september 2025. 
  6. ↑ «Kvinneuniversitetet i Norden – Nordic Women's University | Forskning og formidling av kvinnekultur, nasjonalt og intrenasjonalt». 4. juli 2025. Besøkt 2. september 2025. 
  7. ↑ Ås, Berit (1966). «Forbrukeren i det moderne samfunn. En orientering om psykologisk og sosiologisk forbrukerforskning.» 166 sider.. Oslo: Universitetsforlaget. 
  8. ↑ Berit Ås (26.01.1971). «Forbrukermakt - et tomt ord i markedsforskningens tid». Dagbladet, med søk på utgivelsesdato. «Det må søkes på dato for publisering: 26.01.1971» 
  9. ↑ Nordheim, Annette (24. oktober 2025). «Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskning». Forskningspolitikk. 
  10. ↑ Terje Emblem (12.11.2010). «Kampen om FMD. En forskningspolitisk analyse av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 1971-1989.». Bora. Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 8. juni 2014. Besøkt 3.5.2018. «Sidene 205, 206, 211-12, 219-21» 
  11. ↑ St. prp. (1971-72) Departementet for familie- og forbrukersaker.. 1971. s. 11. 
  12. ↑ St. prp. (1972-1973) Departementet for famile- og forbrukersaker. 1972. «Side 17 og utdyping på side 19 - 20.» 
  13. ↑ «Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)». Arkivert fra originalen 11. mai 2018. Besøkt 03.05.2018. 
  14. ↑ Hegnes, Jannike Wehn (15.11.2006). «"Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939-1984 - HiOA"». 166 sider www.hioa.no (på norsk). Statens institutt for forbruksforskning (SIFo). Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 11. april 2020. «Prosessen videre er også er omtalt på side 101-103 og 126-128.» 
  15. ↑ Ebba Haslund (2008). «Ild fra Asker - Pax Forlag» (på norsk). www.pax.no. Arkivert fra originalen 16. mai 2021. Besøkt 2. desember 2020. «Side 47 - 50» 
  16. ↑ Bård Toldnes (2020). «Vendepunktet (Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000) | Bård Toldnes». Fagbokforlaget. Besøkt 28. juni 2020. 
  17. ↑ Johansen, Elin Reffhaug (20. mai 2008). «Firerbanden er blitt tre». Budstikka. 
  18. ↑ 90 års omtale - Aftenposten 10. april 2018
  19. ↑ Turid Larsen (7. april 2008). «Herlig nok i seg selv». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 17. april 2008. Besøkt 9. mai 2018. 
  20. ↑ Nina Hansen: - Hun var alltid på bakkeplan i sin politiske kamp - NTL-magasinet nr. 5-2024
  21. ↑ Berit Ås: Kvinner i alle land .... Håndbok i frigjøring. Aschehoug & Co. Oslo 1981.
  22. ↑ Stine Eriksen (6. mai 2014). «Berit og Elfrid er overbevist om at vi utsettes for kjemiske flyangrep». TV2. Besøkt 9. mai 2018. 
  23. ↑ Knut Jul Meland (18. januar 2008). «SV-profil tviler på USAs 9/11-versjon». Nettavisen. Besøkt 9. mai 2018. 
  24. ↑ 24,0 24,1 «Tidligere SV-leder avviser den offisielle 9/11-versjonen». Fri tanke. 18. januar 2008. Besøkt 15. september 2024. «Tidligere SV-leder Berit Ås har blitt en forkjemper for de svært kontroversielle konspirasjonsteoriene rundt terrorangrepene i New York 11. september 2001. [---] På et møte i Horten onsdag la tidligere SV-leder Berit Ås fram sitt syn på terrorangrepene i USA den 11. september 2001. |Hun avviste på det skarpeste den offentlige historien om at det var islamistiske terrorister som kapret fly og styrtet dem inn i World Trade Center og Pentagon, skriver Gjengangeren. | Ås sådde til og med tvil om det styrtet noen fly i det hele tatt. | - Ett av opptakene viser et fly som flyr gjennom en av skyskraperne og kommer like hel ut på andre siden, sa Berit Ås.» 
  25. ↑ Færseth, John (10. september 2016). «Angrepet på sannheten». NRK. Besøkt 15. september 2024. ««Truthernes» akademiske alibi ble teologen David Ray Griffin. For selv om det finnes unntak, var det neppe tilfeldig at mange av dem som var mest opptatt av å diskutere sprengnings- og rivingsteknikk i detalj, var humanister og samfunnsvitere. Her i Norge ble påstandene blant annet frontet av fredsforsker Ola Tunander og tidligere SV-leder Berit Ås, som benyttet sitt privilegium som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» til Nobels fredspris.» 
  26. ↑ «Biografi: Ås, Berit». Stortinget (på norsk). 9. mars 2008. Besøkt 24. januar 2019. «Ingrid Perdersens pris fra Dansk Kvindesamfund for kvindesaglig innsats 1971 Bernarjdin Tel Zeldam-prisen fra Universitetet i Amsterdam 1988 (internasjonal pris for anvendt teori) Æresprofessor ved Mount Saint Vincent University 1991 Æresprofessor ved København Universitet 1991 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 Æresprofessor ved Uppsala Universitet 2001 Æresmedlem Norsk Kvinnesaksforening 2009» 
  27. ↑ Trine Eklund (24. september 2015). «Talen ved overrekkelsen av æresprisen». Bestemødre for fred. Arkivert fra originalen 18. november 2016. Besøkt 9. mai 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ebba Haslund: Ild fra Asker. Et portrett av Berit Ås. Pax forlag. Oslo 2008. ISBN 978-82-530-3102-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Berit_Ås&oldid=64695»