Bergljot Wicklund
| Bergljot Wicklund |
|---|
Bergljot Wicklund (født Jørum; 1892–1980) var en norsk håndarbeidslærer, foreningskvinne og bunadstilvirker. Sammen med sin ektemann drev hun i mange år Vågan folkehøgskole i Kabelvåg. Hun utarbeidet Hamarøybunaden og ble i 1954 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats.
Liv og virke
Wicklund vokste opp i Trøndelag der hun var skredderlærling.[1] Hun flyttet fra Trøndelag rundt 1915 og ble gift i Vågan med Trygve Wicklund i 1917,[2] han var en prestesønn fra Finnmark som vokste opp i Telemark og skolebestyrer på Vågan Folkehøgskole.[3] Sammen fikk de fem barn.[4]
Wicklund var håndarbeidslærer ved Husmorskolen i Vågan fra 1917 til 1924 og ved Vågan folkehøgskole fra 1925. Sammen med ektemannen arbeidet hun i og for folkehøgskolen til 1953.[5] Hun hadde stor interesse for gammel norsk kultur, noe som preget både henne og hennes hjem. Som folkehøgskolelærer brukte hun sine evner og da særlig alt som angikk håndarbeid, slik som plantefarging og veving.[4]
Wicklund var med på å stifte Husmorlaget i Kabelvåg, et lokallag til Norges Husmorforbund.[4][6] Hun var kretsleder i Nordland krets av Norges Husmorforbund fra 1948 til 1953 og medlem av landsstyret i Norges Husmorforbund fra 1953 til 1955.[7] Hun var formann Vågan Husflidsnemd og i 1946 ble hun av Nordlands fylkesting valgt inn i Yrkesopplæringsnemnda.[8] I 1950 ble hun av Vågan herredstyre valgt inn i Husmorvikarnemnda i Vågan.[9]
På oppdrag fra Høgskulelaget Nordlendingen malte Solveig Wiik fra Vesterålen bilder av bestyrerparet Bergljot og Trygve Wicklund, som ble skjenket Vågan folkehøgskole i 1963.[3][10]
Hamarøybunaden
Hun har æren for at Hamarøystakken er kjent.[4] På 1930-tallet fant Wicklund en stakk i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Undersøkelser viste at stakken, som trolig var fra tidlig på 1800-tallet, var velkjent i Hamarøy og at den hadde tilhørt Maren Normann fra storgården Røsvik i Ulvsvåg. Wicklund tok initiativ til å få laget Hamarøys kvinnebunad og hun formet bunaden med utgangspunkt i denne stakken. Vesten ble utarbeidet etter en brokadetrøye fra Bodø fra 1780-årene, som også ble funnet på museet. Broderiet på skjorta ble tegnet av etter et gammelt vevmønster fra Nordland. Fra 1937 samarbeidet Wicklund med Karoline Grude ved Husflidsutsalget Heimen i Oslo om utformingen av bunaden.[11] Den ferdige bunaden ble vist for første gang på en varemesse i Bodø samme år.[12] Hamarøybunaden ble satt i produksjon i 1939.[13]
«Den nye Hamarøybunaden er det serleg Bergljot Wicklund som har fått fram. Prydsaumen der byggjer på ein gamal stakk som Nordenfjellske Kunstindustrimuseum i Trondheim har frå Hamarøy. (...) Prydsaumen er annleis enn på andre bunader. Det er små vakre einfelte blomar og dei blir liksom blåsne burtetter stakkekanten. Det bles mykje der nord, so dette må vera sermerkt nordnorsk prydkunst». Frifant, Norsk Tidend 1937[14]
I starten var Wicklund alene om å tegne på bunaden og det var fortrinnsvis til elevene på folkehøgskolen.[11] Som håndarbeidslærer sørget hun for at elevene fikk sy seg bunad til konfirmasjonen og slik bidro hun til å starte en tradisjon med bruk av bunader til denne merkedagen. Hun satt i Lofotbunadnemnda, som hadde sitt første møte i 1948.[15]
Fordi Hamarøybunaden i større grad enn andre bunader, bygger på gamle drakttradisjoner var den en av bunadene som ble valgt ut til å bli representert i åpningseremonien under OL på Lillehammer i 1994.[12]
For sin innsats i utarbeidelsen av Hamarøybunaden ble Wicklund i 1954 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[16]
Referanser
- ↑ «003 Bergljot Matiasdatter - 0039 Grennemarken og Grennehamn (gaard) - 003 Vedul - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1716 Åsen herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. mai 2026.
- ↑ «Trygve Wicklund - Ministerialbok for Vågan prestegjeld, Vågan sokn 1915-1926 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. mai 2026.
- ↑ 3,0 3,1 «Maleriene av Trygve og Bergljot Wicklund på plass på Vågan folkehøgskole». Nordlandsposten. 27. mai 1963. s. 2.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «50 år». Lofotposten (Svolvær: 1896-). 7. juli 1942. s. 2.
- ↑ «Vågan folkehøgskole , slik den nå står: «En fugl Fønix opp av asken»». Lofotposten (Svolvær: 1896-). 30. november 1976. s. 11.
- ↑ «40 års jubileum i Kabelvåg Husmorlag». Lofotposten (Svolvær: 1896-). 26. juni 1964. s. 2.
- ↑ «Lærerinne Bergljot Wicklund». Arbeiderbladet (Oslo). 7. juli 1962. s. 19.
- ↑ «Valgene i Nordlands fylkesting». Nordlands framtid. 5. juli 1946. s. 4.
- ↑ «Husmorvikarnemnd i Vågan». Nordlands framtid. 10. mai 1950. s. 2.
- ↑ «Storstevne i Kabelvåg 4. og 5. juli». Nordlandsposten. 24. juni 1964. s. 10.
- ↑ 11,0 11,1 Gabrielsen, Sussi H. (2001). «Hamarøybunaden». I Gabrielsen, Sussi H. Av nød, lyst og kjærlighet : husflid i Nordland gjennom 100 år. Bodø: Nordland husflidslag. s. 198–201. ISBN 8299322332.
- ↑ 12,0 12,1 Olsen, Øyvind A. (10. januar 1994). «Hamarøybunaden er bygd på gammel drakttradisjon». Nordlandsposten. s. 32.
- ↑ Haugen, Bjørn (18. juni 2024). «Hamarøybunad – kvinne». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. mai 2026.
- ↑ «Heimen har i år slege alle sine gamle rekordar». Norsk Tidend (Oslo). 5. august 1937. s. 4.
- ↑ Gabrielsen, Sussi H., red. (2001). Av nød, lyst og kjærlighet : husflid i Nordland gjennom 100 år. Bodø: Nordland husflidslag. s. 38, 191. ISBN 8299322332.
- ↑ «Fortjenstmedaljen i gull». Arbeiderbladet (Oslo). 19. mai 1954. s. 4.