Beate Grimsrud

Beate Grimsrud (født 28. april 1963 i Bærum, død 1. juli 2020 i Stockholm)^[1] var en norsk forfatter, dramatiker og regissør, bosatt i Sverige. Hun bodde i Stockholm fra 1984 og skrev både på svensk og norsk.

Hun ble i november 2020 tildelt Brage-prisen i skjønnlitteratur noen måneder etter at hun døde, for romanen Jeg foreslår at vi våkner.^[2]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Grimsrud debuterte litterært i 1990 med novellesamlingen Det fins grenser for hva jeg ikke forstår. Senere utga hun flere romaner. I tillegg regisserte Grimsrud også for film og radio, samt skrev dramatikk for scene, radioteater, TV-dokumentarer og spillefilmer.

Hun mottok flere priser, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2000 for Å smyge forbi en øks og i 2011 for En dåre fri. I 2000 ble hun nominert fra Sverige, i 2011 både fra Sverige og fra Norge.^[3]

Grimsrud medvirket i kunstverket «The Tunnel of Light» på Nydalen stasjon i Oslo ved å lese egne tekster.

Hennes dokumentarfilm Noen spørsmål om boksing fikk Amandaprisen (2000).^[4]

Våren 2020 utga hun det som skulle bli hennes siste roman. Anmelderne var begeistret for Jeg foreslår at vi våkner; Dagbladets Inger Bentzrud innledet sin anmeldelse med å kalle den en „språklig berg-og-dal-bane som får deg til å skrike av fryd og redsel“.^[5] Sindre Hovdenakk i VG skrev at romanen var „en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge“.^[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

1990: Det fins grenser for hva jeg ikke forstår – sitater
1993: Continental heaven – roman
1996: Har noen sett meg et annet sted – drama
1998: Å smyge forbi en øks – roman, vant Sveriges Radios Romanpris^[4]
2002: Hva er det som fins i skogen barn? – roman
2007: Søvnens lekkasje – roman; fikk P2-lytternes romanpris og nominert både til Brageprisen og den tilsvarende svenske Augustprisen^[4]
2007: Klar ferdig gå! – barnebok; sammen med Inger Alfvén, illustrert av Øyvind Torseter
2008: Alba og Adam – barnebok; sammen med Inger Alfvén, illustrert av Øyvind Torseter
2009: Dinosaurene og de dansende trærne – barnebok; sammen med Inger Alfvén og Jens Ivar Kristensen, illustrert av Jens Ivar Kristensen
2010: En dåre fri – roman; oversatt til over ti språk^[4]
2012: God jul. Hvor er du? – fortellinger
2015: Evighetsbarna – roman
2020: Jeg foreslår at vi våkner – roman

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

2000 – Ballen i øyet

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Tanums kvinnestipend 1996
Sveriges Radios Romanpris 2000
Aftonbladets litteraturpris 2002, for Hva er det som fins i skogen barn?
Wahlström og Widstrands litteraturpris og Per Wästbergs personlige pris for den svenske utgaven, for Hva er det som fins i skogen barn?^[4]
P2-lytternes romanpris 2007, for Søvnens lekkasje
Kritikerprisen 2010, for En dåre fri
Doblougprisen 2011
Brageprisen 2020 for Jeg foreslår at vi våkner

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Brenden, Marcus; Finnset, Knut Anders; Lindblad, Knut-Eirik (1. juli 2020). «Beate Grimsrud er død». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. juli 2020. «Den prisbelønte forfatteren døde i Stockholm 1. juli etter en tids sykdom, opplyser Cappelen Damm i en pressemelding.»
↑ Svelstad, Oda Elise (26. november 2020). «Beate Grimsrud er årets vinnar av Brageprisen i skjønnlitteratur». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. november 2020. «Forfatteren som no har vunne Brageprisen gjekk bort tidlegare i år av kreft, berre 57 år gammal. Prisen får ho for den kritikarroste boka «Jeg foreslår at vi våkner».»
↑ Lundgaard, Hilde. «Hun elsker sitt nye hjemland. Men under koronaen har svenskene skuffet henne dypt.». Aftenposten. Besøkt 31. mai 2020.
↑ ^4,0 ^4,1 ^4,2 ^4,3 ^4,4 «Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår» (på norsk). 2017. Besøkt 31. mai 2020.
↑ Bentzrud, Inger (22. april 2020). «Rasende, råsterk kreftroman». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. juli 2020.
↑ ««Sprekeste og mest underholdende norske roman på lenge»: Bokanmeldelse: Beate Grimsrud: «Jeg foreslår at vi våkner»». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2020.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Presentasjon av Beate Grimsrud i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
(no) Beate Grimsrud Arkivert 15. august 2020 hos Wayback Machine. i Norske Dramatikeres Forbund
(no) Beate Grimsrud i Forlaget Cappelen Damm
(no) Beate Grimsrud i NRK Forfatter
(no) Digitaliserte bøker av Beate Grimsrud i Nasjonalbiblioteket.

Forrige mottaker: Tone Hødnebø	Vinner av Tanums kvinnestipend (1996)	Neste mottaker: Merethe Lindstrøm
Forrige mottaker: Kjartan Fløgstad	Vinner av P2-lytternes romanpris (2007)	Neste mottaker: Nikolaj Frobenius
Forrige mottaker: Tomas Espedal	Vinner av Kritikerprisen (2010)	Neste mottaker: Merethe Lindstrøm
Forrige mottaker: Arild Stubhaug delt med Øyvind Rimbereid	Norsk vinner av Doblougprisen delt med Knut Ødegård (2011)	Neste mottaker: Ellen Einan delt med Roy Jacobsen

Autoritetsdata

[1] Brenden, Marcus; Finnset, Knut Anders; Lindblad, Knut-Eirik (1. juli 2020). «Beate Grimsrud er død». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. juli 2020. «Den prisbelønte forfatteren døde i Stockholm 1. juli etter en tids sykdom, opplyser Cappelen Damm i en pressemelding.»

[2] Svelstad, Oda Elise (26. november 2020). «Beate Grimsrud er årets vinnar av Brageprisen i skjønnlitteratur». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. november 2020. «Forfatteren som no har vunne Brageprisen gjekk bort tidlegare i år av kreft, berre 57 år gammal. Prisen får ho for den kritikarroste boka «Jeg foreslår at vi våkner».»

[3] Lundgaard, Hilde. «Hun elsker sitt nye hjemland. Men under koronaen har svenskene skuffet henne dypt.». Aftenposten. Besøkt 31. mai 2020.

[:0-4] 4,0 ^4,1 ^4,2 ^4,3 ^4,4 «Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår» (på norsk). 2017. Besøkt 31. mai 2020.

[5] Bentzrud, Inger (22. april 2020). «Rasende, råsterk kreftroman». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. juli 2020.

[6] ««Sprekeste og mest underholdende norske roman på lenge»: Bokanmeldelse: Beate Grimsrud: «Jeg foreslår at vi våkner»». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]