Atle Gerhardsen

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Atle Gerhardsen

Atle Gerhardsen (født 1964) er en norsk gallerist og kunstrådgiver. Han er grunnlegger av galleriet Gerhardsen Gerner (opprinnelig kalt c/o), som har hatt gallerier i Berlin og Oslo. Han regnes som en av Norges mest sentrale gallerister og har vært en viktig figur i det internasjonale kunstmiljøet siden 90-tallet.[1][2] Galleriet har stilt ut en rekke anerkjente norske og internasjonale kunstnere, for eksempel Bjarne Melgaard, Julian Opie, Carroll Dunham, Georg Herold, Olafur Eliasson, Elmgreen & Dragset, Vibeke Tandberg, Jeannette Christensen og Matthew Ritchie. I tillegg har Gerhardsen vært en viktig samarbeidspartner og rådgiver for flere norske kunstsamlere, som Hans Rasmus Astrup og Erling Kagge.[1]

Liv og karriere

Atle Gerhardsen vokste opp i Oslo, Bonn, Vest-Tyskland og New York, USA på grunn av sin fars arbeid som korrespondent for NRK og Arbeiderbladet. I 1989 flyttet han til Lund, hvor han ble leder for universitetsgalleriet Pictura.[2] I 1992 flyttet Gerhardsen til Berlin, hvor han arbeidet som personlig assistent for den norske kunstneren Olav Christopher Jenssen i forbindelse med en utstilling på Documenta i Kassel, og deretter Lack of Memory-utstillingen til Olav Christopher Jensen på Kunstnernes Hus i Oslo.[3][2] Etter dette jobbet Gerhardsen som assisterende kurator for den finske kunstneren og kuratoren Timo Valjakka ved Nordisk Konstcentrum i Helsinki i perioden 1992–1993.

I 1995 åpnet Gerhardsen galleri c/o i Kirkegata i Oslo. Der stilte han ut kunstnere som Tony Oursler, Matthew Ritchie og Liam Gillick for første gang i Norge.[4][2] I 1996 viste galleriet Confessions of a Recovering Minimalist av Bjarne Melgaard, som ble kåret til et av Norges 12 viktigste kunstverk av Morgenbladet i 2005.[5] I 1997 var galleriet med på kunstmessen Liste i Basel, hvor de stilte ut verk av Vibeke Tandberg, og i 1999 og 2000 deltok galleriet på Statements på Art Basel. I 1999 stilte de ut Matthew Ritchie, som vant Baloise Art Prize.[6] Gerhardsen møtte i denne perioden Hans Rasmus Astrup. Første gang var i 1996 på galleriet i Oslo, og året etter inngikk de to en avtale om at Gerhardsen skulle følge med på kunstscenen i New York for Astrup.[7]

I 1997 kuraterte Gerhardsen utstillingen Ajar på Galleri F 15 i Moss. Utstillingen ble anmeldt av Lotte Sandberg i Aftenposten, Harald Flor i Dagbladet og Yvonne Hjerting i Moss Dagblad. Sistnevnte skrev: «Intellektuelt nivå, mot og optimistisk åpenhet kjennetegner Atle Gerhardsens valg av utstillere».[8][9][10] På grunn av Ajar-utstillingen i Moss blir Gerhardsen hovedkurator for den første Momentum-biennalen i Moss i 1998, MOMENTUM: Pakkhus, sammen med Lars Bang Larsen og Daniel Birnbaum.[11]

I 1998 endret galleriet navn fra c/o til c/o - Atle Gerhardsen.

I 2000 stengte c/o - Atle Gerhardsen galleriet i Oslo for å åpne i Berlin. Den norske kunstneren Jan Christensen arbeidet i denne perioden som assistent på galleriet.[12] Det nye galleriet åpnet i 2001 i Holzmarktstraße, under togskinnene ved Jannowitzbrücke stasjon, som ble et sentralt sted for nye gallerier i Berlin etter at den andre biennalen i Berlin hadde stilt ut i lokalene tidligere samme år.[4] Den første utstillingen i det nye galleriet var Six Songs for a Time Like This av den svenske kunstneren Annika Ström.[13][14] Året etter stilte galleriet ut Meso-kingdom, The Search for Orgone av Carroll Dunham.[15] Ved flyttingen til Berlin ble c/o - Atle Gerhardsen omtalt i tyske medier som «det mest anerkjente galleriet for yngre kunstnere i Oslo».[16]

I 2009 endret galleriet i Berlin navn til Gerhardsen Gerner for å inkludere navnet til Gerhardsens samarbeidspartner Nicolai Gerner-Mathisen.[4] I 2012 åpnet galleriet et nytt lokale på Tjuvholmen i Oslo. Her stilte de ut kunstnere som Tal R, Fredrik Værslev, Georg Herold, og gruppeustillingen DO NOT DISTURB med den skandinaviske kunstnerduoen Elmgreen & Dragset.[4][17] I 2016 flyttet galleriet i Berlin til nye lokaler i Linienstrasse 85 i Mitte, hvor det åpnet med en utstilling av den britiske kunstneren Julian Opie.[18] Fra 2001 til 2019 var galleriet representert med egen stand på Art Basel.[19][20][18] I 2017 stengte Gerhardsen Gerner galleriet i Berlin for å fokusere på virksomheten i Oslo.[1]

Familie

Atle Gerhardsen er sønn av journalisten Tron Gerhardsen, og barnebarn av redaktør og politiker Rolf Gerhardsen. Den tidligere norske statsministeren Einar Gerhardsen er hans grandonkel.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 «Supergallerist Atle Gerhardsen legger ned i Berlin og satser i Oslo». www.aftenposten.no. 21. august 2017. Besøkt 23. juni 2025. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «(+) Gallerist i støtet». www.morgenbladet.no. 31. mai 2002. Besøkt 23. juni 2025. 
  3. ↑ «Olav Christopher Jenssen». Kunstnernes Hus (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Gerhardsen Gerner». Art Basel (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  5. ↑ «Morgenbladet». www.morgenbladet.no. Besøkt 24. juni 2025. 
  6. ↑ «Matthew Ritchie - Winner of 1999». art.baloise.com (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  7. ↑ Nordgren, Sune (2018). La oss snakke kunst. Astrup Fearnley Museets første 25 år. Norge: Astrup Fearnley museet. s. 68–71. ISBN 9788293654087. «Etter den første introduksjonsturen inngikk de en avtale om at Atle Gerhardsen skulle følge med på New York-scenen på museets regning.» 
  8. ↑ Hjerting, Yvonne (03.05.1997). «Med døren på gløtt». Moss Dagblad. s. 27. 
  9. ↑ Sandberg, Lotte (05.05.1997). «En dør på gløtt». Aftenposten. 
  10. ↑ Flor, Harald (15.05.1997). «Samspill og solo». Dagbladet. s. 5. 
  11. ↑ F 15, Galleri. «MOMENTUM: Pakkhus». Galleri F 15. Besøkt 24. juni 2025. 
  12. ↑ «Jan Christensen». janchristensen.org. Besøkt 24. juni 2025. 
  13. ↑ «C.V.». Annika Ström (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  14. ↑ «Annika Ström Biography». Gerhardsen Gerner (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  15. ↑ «Carroll Dunham Biography». Gerhardsen Gerner (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  16. ↑ «Kultur: Galerien: Berliner Blüte». Der Tagesspiegel Online (på Deutsch). ISSN 1865-2263. Besøkt 23. juni 2025. 
  17. ↑ «Exhibitions Previous». Gerhardsen Gerner (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
  18. ↑ 18,0 18,1 Lillo-Stenberg, Kathleen (10. mars 2016). «Midt i Mitte (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2025. 
  19. ↑ Enge, Mariann (19. juni 2013). «Rundtur på Art Basel». Kunstkritikk. Besøkt 24. juni 2025. 
  20. ↑ «Exhibitions Art Fairs». Gerhardsen Gerner (på English). Besøkt 24. juni 2025. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Atle_Gerhardsen&oldid=214103»