Asbjørn Lindboe
Asbjørn Lindboe |
---|
Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe.[1] Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.[2][3]
Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.[1]
Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925,[1] som representant for Frisinnede Venstre.[4] Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag.[2][3] At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.[3]

Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.[1] Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.[5]
Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946.[1] Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.
Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.[6]
Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem[rediger | rediger kilde]
I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundets tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, i 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden, i 1950.[lower-alpha 1][8]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
- Privat rettergang. Tanum forlag, 1944
- Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961
- Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 448–449.
- ↑ 2,0 2,1 Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 117.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug. s. 73.
- ↑ Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922.
- ↑ Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 295.
- ↑ «A-0061 - Asbjørn Lindboe». www.arkivportalen.no. Arkivportalen - Stiftelsen Asta. Besøkt 12. februar 2025. «Asbjørn Lindboes arkiv består av dagbøker [...], korrespondanse og politiske saker [...]. Oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket.»
- ↑ «Ordenspromosjonen 1927». dsfrs.samfundet.no. De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem. Besøkt 12. februar 2025.
- ↑ 8,0 8,1 «Ordenspromosjonen 1950». dsfrs.samfundet.no. De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem. Besøkt 12. februar 2025.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog, Verdens Gang, 9. mars 1967.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Asbjørn Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske justisministre
- Sp-statsråder
- Norske statsråder 1905–1940
- Lokalpolitikere i Trondheim
- Lokalpolitikere fra Frisinnede Venstre
- Fylkesmenn i Nord-Trøndelag
- Sorenskrivere
- Norske høyesterettsadvokater
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Personer fra Trondheim kommune