Arthur MacArthur jr.

Arthur MacArthur jr.

Arthur MacArthur jr. (født 2. juni 1845 i Springfield i Massachusetts, død 5. september 1912 i Milwaukee i Wisconsin) var en amerikansk general og guvernør under den filippinsk-amerikanske krig.

Arthur MacArthur jr. var far til kaptein Arthur MacArthur III og general Douglas MacArthur.

Tidlig karriere

MacArthur kjempet i den amerikanske borgerkrigen og deltok i slaget ved Chickamauga, det tredje slag ved Chattanooga, Atlantafelttoget og slaget ved Franklin. For sin innsats i slagene fikk han senere Medal of Honor.

MacArthur forlot hæren i juni 1865 og begynte å studere juss, men det var ikke noe for ham, så han vendte tilbake til hæren i 1866 og ble forfremmet til kaptein samme år. Etter borgerkrigen ble MacArthur postert rundt i landet, til han ble sjef for Fort Selden i 1884, men ble der bare i ett år til han deltok i jakten på Geronimo. I 1889 fikk han rangen major.

Den filippinsk-amerikanske krig

MacArthur ble sendt som en av hovedlederne for amerikanerne under den filippinsk-amerikanske krig – som generalmajor i 1899, og samme år var han en hærførerne i slaget ved Manila (1899). For dette ble han utnevnt til brigadegeneral og militærguvernør over Filippinene.

Han kom ofte i krangel med sivilguvernøren William Howard Taft, og i 1904 sørget Taft for at MacArthur mistet guvernørtittelen sin. Året etter ble MacArthur sendt tilbake til USA, og mistet rollen som hærfører på Filippinene.

Senere liv

Da MacArthur kom hjem i 1905 ble han forfremmet til generalløytnant for å ha fanget opprørsgeneralen Emilio Aguinaldo på Filippinene, og senere var han ambassadør i Tokyo og ble i 1906 Chief of Staff of the United States Army, den nest høyeste militære rang i USA.^{[trenger referanse]}

Han pensjonerte seg i 1909 og døde senere i Milwaukee i Wisconsin 5. september 1912 av hjerteinfarkt.

Referanser

Autoritetsdata