Arne M. Torgersen
| Arne M. Torgersen |
|---|
Arne M. Torgersen (født i 1911 i Lyngdal[1], død i Salzburg, Østerrike i 1984[2]) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig som både før, under og etter krigen var aktiv i arbeidet for å hjelpe flyktninger. Han var også en av stifterne av Kirkens Nødhjelp.[2]
Bakgrunn
Arne M. Torgersen var var 16 år gammel da han dro hjemmefra som dekksgutt etter å ha fullført middelskolen. Han fikk hyre på et lasteskip som gikk i trampfart.[1] Etter et par år som dekksgutt utdannet han seg i skoleåret 1928/1929 til radiotelegrafist ved Oslo Sjømannsskole.[1] Etter et halvår som matros og radiotelegrafist på en norsk båt som gikk i fraktfart med tømmer mellom Canada og USA, rømte han fra skipet for å finne igjen en norsk pike han hadde blitt kjent med på overfarten til USA.[1] Kapteinen på båten han jobbet på, hadde låst ned passene til hele besetningen for å avskrekke dem fra å gå fra borde. Uten pass og uten oppholdstillatelse klarte Torgersen likevel å bløffe seg til en jobb som tjenestegutt hos et rikt ektepar på Manhattan. Etter å ha spart opp nok penger til å reise videre, dro han med buss til Hollywood der piken han hadde møtt på M/S Stavangerfjord bodde. Ved ankomsten oppdaget han at hun var gift fra før, og dermed var han helt alene i California. I selvbiografien han ga ut i 1986, har han beskrevet at han klart å tjene litt penger på strøjobber som oppvasker o.l., men til slutt var fullstendig pengelens og gikk sulten i mange dager. Ved et slumptilfelle fikk han etter hvert jobb som assisterende butler hos filmstjernen Harold Lloyd, fordi Lloyds privatsekretær aksepterte påstanden om at han hadde den nødvendige erfaringen tross sin unge alder.[1] Det viste seg at privatsekretæren hadde norske foreldre, og at det var Torgersens norske statsborgerskap som hadde overbevist henne om å velge ham til jobben.[1]
Innsats for verdens flyktninger
Både før og under andre verdenskrig var Torgersen aktiv i arbeidet for å hjelpe folk å flykte fra nazistenes forfølgelser.[3] Etter krigen fortsatte han innsatsen for å hjelpe ofre for nazismen, blant annet i leiren for internally displaced persons (IDP) i Föhrenwald i Østerrike.[3]
Han var hjelpeorganisasjonen CAREs første feltarbeider, og på vegne av CARE signerte han den første avtalen om hjelpesendinger fra USA til flere europeiske land, deriblant Norge og Finland.[2] I boken Vi kalte henne Pim : møte med flyktningeskjebner, som han ga ut i 1970, forteller han innledningsvis hvordan tilfeldighetene førte til at han ble tilknyttet CARE.[4]
Senere arbeidet han for FNs høykommissær for flyktninger.[2]
St. Olavs Orden
Torgersen ble i 1978 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid for flyktninger.[5][2]
Bibliografi
- 1970: Vi kalte henne Pim : møte med flyktningeskjebner (sakprosa), Cappelen forlag[4]
- 1986: Uten sikkerhetsnett (selvbiografi), Atheneum forlag[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Torgersen, Arne M. (1986). Uten sikkerhetsnett. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341186.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Arne M. Torgersen død». Fremover. Narvik. 21. juli 1987. s. 6.
- ↑ 3,0 3,1 Mendelsohn, Oskar (1986). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforlaget. s. 411. ISBN 8200076911.
- ↑ 4,0 4,1 Torgersen, Arne M. (1970). Vi kalte henne Pim : møte med flyktningeskjebner. Oslo: Cappelen.
- ↑ «Tildelinger». Kongehuset. Besøkt 23. november 2024. «01.07.1978 Torgersen, Arne M : Arne M Torgersen er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse | Utmerkelsen ble tildelt for hans arbeid for flyktninger»