Arne Høeg

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Høeg

Arne Høeg (1875–1957) var en norsk industrileder, ingeniør og kommunepolitiker.

Biografi

Familie

Han vokste opp på Tangen i Drammen som sønn av skipsreder Peter Hannibal Høeg og hustru Louise Paus. Både faren og farbroren Thomas Arbo Høeg var stortingsmenn for Høyre. Arne Høeg giftet seg i 1901 med Marie Cappelen Søholt, datter av Johan Søholt, som var prest i Drammen.[1][2]

Næringslivskarriere

Arne Høeg gikk først i lære som instrumentmaker i Kristiania og studerte senere til ingeniør (maskin- og elektroteknikk) ved Technicum Mittweida i Sachsen.[1][2] I 1900 ble han bestyrer ved Trondhjems Elektriske Bureau AS, som han kjøpte i 1902 og solgte til Siemens AG i 1908.[1][3][4] Virksomheten ble videreført som Trondheim-avdelingen i AS Siemens Schuckert. Høeg var direktør der frem til 1940.[5]

Høeg var styreformann i foretak som Lade Kraftselskap, Trondhjems Haandværks- og Industribank og Norsk Staaltaugfabrik på Lilleby. Han satt i forstanderskapene for byens tekniske skole og tekniske fagskole. Han var også sterkt engasjert i utviklingen av Gråkallbanen, der han satt i styret.[1][6]

Han var formann i Elektroteknisk forening og Trondhjems polytekniske forening. Han hadde også verv i næringslivets organisasjoner, deriblant Mekaniske Verksteders Landsforening og Norsk Arbeidsgiverforening, den siste også som medlem av sentralstyret.[2][6][7]

Parti- og interessepolitisk aktivitet

Høeg var medlem av Trondheim bystyre i perioden 1911–1913,[2] som representant for Venstre.[8][9]

Han engasjerte seg gjennom interesseorganisasjoner for blant annet forsvarssaken og skogsaken; fra 1923 til 1942 var han formann i Trøndelagens skogselskap, fra 1939 Sør-Trøndelag fylkesskogselskap.[10]

Ved stortingsvalget 1933 var han oppført på Nasjonal Samlings liste for de trønderske kjøpstedene Trondheim og Levanger.[11]

Høeg opprettholdt NS-medlemskapet etter at Norge ble okkupert av tyskerne. Fra 1942 til 1945 var han oppnevnt av NS-styresmaktene til varaordfører i Trondheim.[12][13] Under landssvikoppgjøret ble Høeg dømt av Strinda og Selbu herredsrett til 8 måneders fengsel, rettighetstap, inndragning av 3 000 kr og pålagt å betale 100 000 kr i erstatning.[14]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Høeg, Sigurd Arbo (1972). Familien Høeg fra Drammen: tillegg 1973. Oslo. s. 13–14. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Steenstrup, Bjørn (red.) (1930). «Høeg, Arne». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 202. 
  3. ↑ Fougner, Eiliv (1916). Norske ingeniører og arkitekter. Kristiania: Abels Kunstforlag. 
  4. ↑ Hoemsnes, Ole N. (1997). Siemens i Norge 1898-1998. 100 år. 1. Oslo. s. 96–99. 
  5. ↑ Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. 1949. s. 675. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Hoffstad, Einar (red.) (1935). «Høeg, Arne». Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforlaget. s. 358. 
  7. ↑ Petersen, Erling (1950). Norsk Arbeidsgiverforening 1900-1950. Oslo. s. 639. 
  8. ↑ «Det nye bystyre; valg paa formandskab, ordfører og viceordfører». Trondhjems Adresseavis: 1. 29. desember 1910. 
  9. ↑ «Trondhjems venstreforening holdt generalforsamling igaar. …». Trondhjems Adresseavis: 4. 23. mars 1911. 
  10. ↑ Fjær, Sigurd A., Overrein, Asbjørn og Ree, Odd Erling (1999). Skogen til nytte og glede: Skogselskapet i Sør-Trøndelag 1899–1999. Trondheim. s. 163. ISBN 82-995132-0-0. 
  11. ↑ «Nasjonal Samling har stillet egen liste i Trondheim». Nidaros: 1. 8. september 1933. 
  12. ↑ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 320. 
  13. ↑ Bratberg, Terje (1996). «Arnebyen». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 61. 
  14. ↑ «Direktør Arne Høeg fikk 8 måneder». Nidaros. 2. juli 1948. s. 2. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Arne_Høeg&oldid=245077»