Arne Høeg
| Arne Høeg |
|---|
Arne Høeg (1875–1957) var en norsk industrileder, ingeniør og kommunepolitiker.
Biografi
Familie
Han vokste opp på Tangen i Drammen som sønn av skipsreder Peter Hannibal Høeg og hustru Louise Paus. Både faren og farbroren Thomas Arbo Høeg var stortingsmenn for Høyre. Arne Høeg giftet seg i 1901 med Marie Cappelen Søholt, datter av Johan Søholt, som var prest i Drammen.[1][2]
Næringslivskarriere
Arne Høeg gikk først i lære som instrumentmaker i Kristiania og studerte senere til ingeniør (maskin- og elektroteknikk) ved Technicum Mittweida i Sachsen.[1][2] I 1900 ble han bestyrer ved Trondhjems Elektriske Bureau AS, som han kjøpte i 1902 og solgte til Siemens AG i 1908.[1][3][4] Virksomheten ble videreført som Trondheim-avdelingen i AS Siemens Schuckert. Høeg var direktør der frem til 1940.[5]
Høeg var styreformann i foretak som Lade Kraftselskap, Trondhjems Haandværks- og Industribank og Norsk Staaltaugfabrik på Lilleby. Han satt i forstanderskapene for byens tekniske skole og tekniske fagskole. Han var også sterkt engasjert i utviklingen av Gråkallbanen, der han satt i styret.[1][6]
Han var formann i Elektroteknisk forening og Trondhjems polytekniske forening. Han hadde også verv i næringslivets organisasjoner, deriblant Mekaniske Verksteders Landsforening og Norsk Arbeidsgiverforening, den siste også som medlem av sentralstyret.[2][6][7]
Parti- og interessepolitisk aktivitet
Høeg var medlem av Trondheim bystyre i perioden 1911–1913,[2] som representant for Venstre.[8][9]
Han engasjerte seg gjennom interesseorganisasjoner for blant annet forsvarssaken og skogsaken; fra 1923 til 1942 var han formann i Trøndelagens skogselskap, fra 1939 Sør-Trøndelag fylkesskogselskap.[10]
Ved stortingsvalget 1933 var han oppført på Nasjonal Samlings liste for de trønderske kjøpstedene Trondheim og Levanger.[11]
Høeg opprettholdt NS-medlemskapet etter at Norge ble okkupert av tyskerne. Fra 1942 til 1945 var han oppnevnt av NS-styresmaktene til varaordfører i Trondheim.[12][13] Under landssvikoppgjøret ble Høeg dømt av Strinda og Selbu herredsrett til 8 måneders fengsel, rettighetstap, inndragning av 3 000 kr og pålagt å betale 100 000 kr i erstatning.[14]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Høeg, Sigurd Arbo (1972). Familien Høeg fra Drammen: tillegg 1973. Oslo. s. 13–14.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Steenstrup, Bjørn (red.) (1930). «Høeg, Arne». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 202.
- ↑ Fougner, Eiliv (1916). Norske ingeniører og arkitekter. Kristiania: Abels Kunstforlag.
- ↑ Hoemsnes, Ole N. (1997). Siemens i Norge 1898-1998. 100 år. 1. Oslo. s. 96–99.
- ↑ Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. 1949. s. 675.
- ↑ 6,0 6,1 Hoffstad, Einar (red.) (1935). «Høeg, Arne». Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforlaget. s. 358.
- ↑ Petersen, Erling (1950). Norsk Arbeidsgiverforening 1900-1950. Oslo. s. 639.
- ↑ «Det nye bystyre; valg paa formandskab, ordfører og viceordfører». Trondhjems Adresseavis: 1. 29. desember 1910.
- ↑ «Trondhjems venstreforening holdt generalforsamling igaar. …». Trondhjems Adresseavis: 4. 23. mars 1911.
- ↑ Fjær, Sigurd A., Overrein, Asbjørn og Ree, Odd Erling (1999). Skogen til nytte og glede: Skogselskapet i Sør-Trøndelag 1899–1999. Trondheim. s. 163. ISBN 82-995132-0-0.
- ↑ «Nasjonal Samling har stillet egen liste i Trondheim». Nidaros: 1. 8. september 1933.
- ↑ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 320.
- ↑ Bratberg, Terje (1996). «Arnebyen». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 61.
- ↑ «Direktør Arne Høeg fikk 8 måneder». Nidaros. 2. juli 1948. s. 2.
- Personer fra Drammen kommune
- Norske næringslivsledere
- Norske fagforeningspersoner
- Norske maskiningeniører
- Norske elektroingeniører
- Industrialister
- Lokalpolitikere fra NS
- Venstre-politikere i Sør-Trøndelag
- Lokalpolitikere i Trondheim
- Medlemmer av Nasjonal Samling
- Nordmenn fra andre verdenskrig
- Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen