Arild Sandvold

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arild Sandvold
Arild Sandvold omgitt av sitt kor Cæciliaforeningen 1930
Foto: Anders Beer Wilse

Arild Edvin Sandvold (født 2. juni 1895, død 12. august 1984) var en norsk organist og komponist. Mesteparten av sitt virke hadde han som domorganist og kantor i Oslo domkirke og som orgellærer på Oslo musikkonservatorium, nå Norges musikkhøyskole, i mer enn 50 år. Sandvold var dirigent for Cæciliaforeningen fra 1928 til 1957.

Sandvold studerte først noen år i Oslo hos blant andre Hilmar Grønner og Gustav Fr. Lange før han reiste til Leipzig der han studerte orgelspill hos Karl Straube. I Leipzig hørte Sandvold Max Regers orgelmusikk som øvde stor påvirkning på ham. Denne påvirkningen kommer tydeligst fram i det store orgelverket Introduktion og Passacaglia h- moll.

Priser[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble Sandvold utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1953 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands løves orden.[1] I 1964 ble han utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1965 ble Sandvold utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1970 var han en av mottakerne av St. Hallvard-medaljen.[2] Arild Sandvold var frimurer og mangeårig kantor i Den norske Frimurerorden.

Opusliste[rediger | rediger kilde]

Dette er et utdrag av Sandvolds opusliste:

  • Opus 4: Introduksjon og passacaglia h-moll
  • Opus 5: Seks improvisasjoner over norske folketoner:
    • Herre Gud, ditt dyre navn og ære
    • Eg veit i himmerik ei borg
    • Gud, la oss i din kunnskap fremmes
    • Høyr kor kyrkjeklokka lokkar
    • Overmåde fullt av nåde
    • Hos Gud er idel glede
  • Opus 9: Orgelsonate f-moll:
    • Largo maestoso – Allegro – Fuge
    • Adagio Dess-dur ( opprinnelig mellomsats i orgelsonate f-moll)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Mozartaften», Verdens Gang, 26. mars 1953, s. 3.
  2. «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
Autoritetsdata