Anne Grethe Solberg

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne Grethe Solberg

Anne Grethe Solberg (født 1957) er en norsk sosiolog, forsker, lederutvikler og bedriftsrådgiver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Solberg er utdannet cand.sociol. ved Universitetet i Oslo i 1993. Hun ble ph.d. med en avhandling om kjønn og ledelse i 2012.[1]

Solberg har arbeidet mye med kjønnsbalanse i organisasjoner. Hun har delvis arbeidet gjennom sitt enkeltpersonforetak, Gender Balance, og har i tillegg hatt en deltidsstilling som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.[2]

Hun har arbeidet som hodejeger med fokus på å rekruttere kvinner, samt utvikle kvinnelige kandidater til lederstillinger i finansnæringen. Hun har ledet flere karriere- og lederutviklingsprogram. Blant annet var hun en av fagpersonene bak prosjektet FUTURA i 2005.[3] Videre har hun utviklet Oda Talent-program for å øke antall kvinnelige ledere i IKT-næringen for IKT Norge, samt ledet Abelias satsing for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Hun har vært ansatt i firma som ISCO Group, Hartmark, Ernst & Young og Capgemini.[4]

Solberg har skrevet flere bøker innenfor sitt forskningstema, blant annet Kvinner og ledelse, gjennom glasstaket? (1995) sammen med Irmelin Drake (også overført til dokumentarfilm) og Kjønnsbalanse i ledelse (2017).

Hun har også hatt verv, blant annet var hun leder i Oslo Kvinnesaksforening 1994–1996[5] og sentralstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening 1996–1998.[6][7] Hun har også vært styreleder i Oslo Maraton (2017–2020) og i Bislett Alliansen (2018–2020) samt styremedlem i Oslo Museum.

I 2015 utgav hun Et helt menneske i en halv kropp, som handler om livet som funksjonshemmet etter hun ble skutt to ganger med haglegevær av sin fraseparerte ektemann.[8][9] Hun mistet en arm og fikk en ødelagt hofte under angrepet. Hun måtte gjennomgå ti operasjoner og var innlagt på sykehus i tre måneder. Historien ble også presentert i dokumentarserien Overleverne som gikk på NRK i 2018. Serien motto Gullruten i 2019.[10] Hun har i tiden etter vært opptatt av å sette fokus på vold mot kvinner i nære relasjoner[11] og har holdt flere foredrag om hvordan man kan ta i bruk sin indre kraft og styrke for å kjempe seg tilbake til et normalt liv.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble hun kåret til Årets konsulent[12] og kom på delt andreplass i Constantinus International i USA.[13] Hun har også mottatt Fredrikkeprisen fra Norske Kvinners Sanitetsforening for å gi vold mot kvinner et ansikt. I 2016 ble hun tildelt æresprisen av Achilles International i New York for å ha inspirert funksjonshemmede til å løpe.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Disputas: Anne Grethe Solberg - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)». www.sv.uio.no (på norsk). 2012. Arkivert fra originalen 1. september 2020. Besøkt 24. september 2020. 
  2. storbyuniversitetet, OsloMet-. «Anne Grethe Solberg». www.oslomet.no (på norsk). Besøkt 20. april 2020. 
  3. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. november 2006. 
  4. «Anne Grethe Solberg – foredrag om kjønnsmangfold og tankemønster». Seminarpartner. Besøkt 24. september 2020. 
  5. Aftenposten. 17. oktober 1994. s. 10. 
  6. Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1996. ISBN 8205244952. 
  7. Intervju i Fri Fagbevegelse, 17. november 2017
  8. «Funksjonshemmede under juletreet». www.handikapnytt.no (på norsk). Besøkt 24. september 2020. 
  9. Skutt av mannen, nå løper hun maraton
  10. «Overleverne». NRK. Besøkt 24. september 2020. 
  11. «Voldsoffer til norske menn: - Vold og overgrep er ikke greit». Arkivert fra originalen 3. februar 2021. Besøkt 29. januar 2021. 
  12. HANSSEN |, NINA (19. oktober 2017). «Hva er forskjellen på kvinnelige og mannlige ledere? Hun har svaret». frifagbevegelse.no. Besøkt 25. september 2020. 
  13. «– Kjønnsforskjeller i ledelse er en myte». forskning.no (på norsk). 6. januar 2013. Besøkt 25. september 2020. 
  14. «2016 ble sukses igjen i New York maraton for Achilles Norway.». Achilles Norway. 30. desember 2016. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 25. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata