Anna Spafford
| Anna Spafford |
|---|
Anna Spafford (født Anne Tobine Larsen Øglende 16. mars 1842 i Stavanger, død 17. april 1923) var en norsk kvinne som sammen med sin amerikanske mann Horatio Spafford slo seg ned i Jerusalem og etablerte American Colony der i 1881.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Den 5. september 1861 giftet Anna Larsen seg i Chicago med Horatio Spafford, som var advokat og seniorpartner i et stort advokatfirma.[1] Han var sønn av Gazetteer-forfatter Horatio Gates Spafford og hans hustru Elizabeth Clark Hewitt Spafford.
Den nye familien var støttespillere til og personlige venner av vekkelsespredikanten Dwight L. Moody.[2]
Tragedier
[rediger | rediger kilde]Anna var en av de overlevende da det franske passasjerskipet Ville du Havre forliste i 1873. Hennes døtre Anna «Annie» (født 11. juni 1862), Margaret Lee «Maggie» (født 31. mai 1864), Elizabeth «Bessie» (født 19. juni 1868) og Tanetta (født 24. juni 1871) mistet livet.
Senere fikk Anna tre barn til: Horatio Goertner (1877), Bertha Hedges (24. mars 1878) og Grace (18. januar 1881).[2]
Hennes ektemann Horatio Spafford skrev i 1873 sangen It Is Well with My Soul etter de tragediene som rammet dem; som den ovennevnte og Storbrannen i Chicago i 1871. Den ble tonesatt og publisert i 1876 og fikk et veldig nedslag i vekkelseskristendommens engelskspråklige kretser.
Den 11. februar 1880 døde lille Horatio av skarlagensfeber i en alder av tre år.[3] Denne tragedien, etter et tiår med økonomiske tap, personlig sorg og manglende støtte fra deres kirkelige fellesskap, utløste at de la til side drømmer om materiell velstand og heller ville leve som på en livslang åndelig pilegrimsvandring.
Ny vending på livet, Jerusalem
[rediger | rediger kilde]Anna og Horatio Spafford brøt opp fra den presbyterianske menigheten de hadde vært med på å bygge opp, og inviterte til bønnemøter i sitt hjem.[4] Deres messiansiske sekt ble kalt «the Overcomers» i amerikansk presse.[5]
I august 1881 dro Spafford-familien til Jerusalem i en gruppe på tretten voksne og tre barn, og der etablerte de det som ble the American Colony. Kolonien, dit det også kom svenske kristne, engasjerte seg i filantropisk arbeid blant trengende i Jerusalem uten å skjelne mellom religiøs tilhørighet og uten proselyttisme, og de vant tillit blant stedlige muslimer, jøder og kristne. Kommuniteten krevde av både sine gifte og utgifte medlemmer at de avla løfte om sølibat, og barna ble atskilt fra foreldrene. Barnearbeid ble benyttet i noen av deres prosjekter mens de var i Jerusalem.[6]
I Jerusalem adopterte Horatio og Anna Spafford en tenåring, Jacob Eliahu (1864–1932), som var født i Ramallah i en tyrkisk jødisk familie. Mens han ennå var skolegutt, oppdaget Jacob Spafford Siloaminskripsjonen.[7][8]
Selma Lagerlöfs Jerusalem
[rediger | rediger kilde]American Colony er kjent som en av inspirasjonskildene til Selma Lagerlöf da hun skrev romanen Jerusalem.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Spafford, McDaid, & Wilson, Attorneys & Counselors at Law». The American Colony in Jerusalem. Library of Congress. Besøkt 5. april 2021.
- ↑ 2,0 2,1 Spafford, Horatio; Spafford, Anna; Ives, Currier & (12. januar 2005). «Family Tragedy - The American Colony in Jerusalem | Exhibitions - Library of Congress». www.loc.gov.
- ↑ Hancock, Sandy (2008). Letting Go: Pathway to an Amazing Life. iUniverse. s. 11. ISBN 978-0-595-48624-3.
- ↑ «Saved Alone | A Community in Jerusalem | Articles and Essays | American Colony in Jerusalem, 1870-2006 | Digital Collections | Library of Congress». Library of Congress.
- ↑ Jerusalem: The Biography, s 365, Simon Sebag Montefiore, Weidenfeld & Nicolson, 2011. ISBN 978-0-297-85265-0
- ↑ «A Sect of Celibates». culteducation.com. Besøkt 17. mai 2021.
- ↑ Mission, Our. «How Strange Does the American Colony Story Get? Meet the Founders' adopted Jewish son, responsible for one of the most incredible archeological finds in Jerusalem in 130 years».
- ↑ «Jacob Eliahu Spafford (1864-1932) - Find A Grave...». www.findagrave.com.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tveit, Odd Karsten, Annas hus, En beretning fra Stavanger til Jerusalem, Cappelen forlag, Oslo (2000) ISBN 8202185912
- Geniesse, Jane Fletcher, American Priestess: The Extraordinary Story of Anna Spafford and the American Colony in Jerusalem, Nan A. Talese (2008) ISBN 0385519265
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel fra Library of Congress om American Colony og Anna Spafford (engelsk)
- Lang artikkel om Anna Spafford (engelsk)