Angrepet på Göteborg
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Angrepet på Göteborg | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Sverige | Danmark-Norge | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Generalguvernør grav Cark Gustav Mörner og prins Frederik av Hessen | kommandør Peter Wessel Tordenskjold | ||||||
| Styrker | |||||||
| 4 store fregatter eller små orlogsskip, en del galeier og flere småfartøyer samt 200 skyts, de fleste landbaserte. 1600 til 2000 mann deltok. | 2 linjeskip, 2 stykkpram, 8 galeier og flere mindre fartøyer. 200 skyts og 4000 mann på 96 fartøyer. | ||||||
| Tap | |||||||
| 9 falne | 2 galeier tapt. 52 døde, 79 hardt sårede og 40 lettere sårede på tilsammen 171 mann | ||||||
Angrepet på Göteborg 14. mai 1717 var Tordenskjolds dristige forsøk på å stoppe den svenske kaperfarten. Med hele eskadren, minus fregattene, skulle han trenge forbi forsvarsverkene og utradere Göteborgseskadren og de svenske kapere.[1] Hvis göteborgeskadren og Lars Gathes kaprere kunne bli nedkjempet i egen hjemhavn, ville maktbalansen i Nordsjøen endres til fordel for Danmark-Norge. Tap av verdifull tid under forberedelsene blant annet pga. kapteinløytnant Christian Vosbeins ulydighet,[2] forsinket angrepet, som kom ut for sterkere motstand enn ventet.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Frode Lindgjerdet (14. januar 2016). «Angrepet på Göteborg 14. mai 1717». Forsvarets museer.
- ↑ Per Jacobsen (1998). «Var Tordenskiold strateg?». Marinehistorisk tidsskrift. tordenskioldselskabet.dk. Arkivert fra originalen 28. april 2017. Besøkt 27. april 2017.
Autoritetsdata