Andreas Z. Aagaard sen.

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Z. Aagaard sen.

Andreas Zakarias Aagaard senior (1817–1879) var en norsk kjøpmann, reder og politiker (ordfører og stortingsrepresentant). Han grunnla et av Tromsøs største handelshus.

Familie og forretninger

Aagaard var født i Djupvik i Alta 13. mars 1817, som sønn av kjøpmann i Hammerfest Aage Aagaard (1787–1788) og Birgitte Marie, født Nørager (1794–1872)[1]. Tolv år gammel blei han sendt til Arkhangelsk for å få utdannelse i den tyske handelskolonien der. Han var i Russland fra 1829 til 1832 og talte og skreiv etter hvert både tysk og russisk flytende. Han fikk handelsbevilling i 1835 og oppretta samme år firmaet Andr. Aagaard i Tromsø. I 1844 blei han medreder i galeasen «Ægir» og i 1847 i skonnerten «Polarstjernen».[2][1]

Aagaard gifta seg i 1845 med Marie Benedikte Kjerschow (1823–1888), datter av biskop Peder Chr. Kjerschow. Paret fikk ingen egne barn, men brorsønnen (som også het Andreas Zakarias) blei i 1873 opptatt som kompanjong i firmaet, og gjennom dennes arvinger fortsatte Aagaard-familien å spille en viktig rolle i Tromsøs næringsliv.[1]

Aagaard døde 23. februar 1879 i Kristiania og blei gravlagt på Vår Frelsers gravlund.[1]

Samfunnsliv

Aagaard hadde også en sentral rolle i Tromsøs samfunnsliv. Han var medlem av kommunestyret og tjente som viseordfører i to perioder (1863 og 1865). Han var direktør for den lokale sparebanken og medlem av bestyrelsen for Tromsø museum.[1] I 1857 møtte han som stortingsrepresentant for byene i Finmarkens amt. Han satt i tollkomiteen. En periode i 1851 møtte han som vararepresentant og satt da i konstitusjons- og arbeiderkomiteen.[3]

Aagaard var visekonsul og seinere konsul for Hannover, Oldenburg og Østerrike-Ungarn. Han mottok ordener fra disse land, og var også ridder av St. Olavs orden og den svenske Vasaordenen.[1]

I 1861 gav han et større bidrag til altertavla i byens nye kirke.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Adam von Krogh: Den nordenfjeldske Aagaardslegt og den kvindelige medlemmers efterslegt indtil nutiden, Kristiania 1919, side 20 og 36.
  2. N.A. Ytreberg: Det gamle Tromsø – en studie til byens historie inntil 1850-årene, Cappelen 1936, side 149.
  3. Tallak Lindstøl: Storthingsrepræsentanter og Suppleanter 1814–1891, Kristiania 1892, side 1.