André Lalande
| André Lalande | |||
|---|---|---|---|
 Lalande mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse Foto: KEN |
André Lalande (født 26. mai 1913 i Rennes, død 19. oktober 1995 i Brive-la-Gaillarde) var en fransk general. Han deltok i andre verdenskrig på de frie franske styrkers side. Han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i slaget om Narvik. Senere tjenestegjorde han i krigen i Indokina og i Algeriekrigen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lalande begynte i 1931 ved militærakademiet Saint-Cyr, der han avla slutteksamen i 1933. Han var deretter ved infanteriregimentet i Metz, før han i 1935 flyttet til 6. alpejegerbataljon i Grenoble.[1]
Slaget om Narvik[rediger | rediger kilde]
Som sjef for alpejegernes 1. kompani[1] ble Lalande sent i april 1940 sendt til Norge for å møte de tyske invasjonsstyrkene ved Narvik. Han deltok i kampene ved Elvenes og Roasnes og ble 22. mai såret under kamp og evakuert il sykehus i Harstad. For sin innsats i slaget om Narvik ble Lalande av kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd.[2]
Tilbaketrekningen fra Norge gikk til Brest, der Lalande ankom 15. juni 1940. Avdelingen ble deretter snart evakuert til Storbritannia.[1]
De frie franske styrker[rediger | rediger kilde]
I Storbritannia sluttet Lalande seg til De frie franske styrker og fikk der først ansvar for opplæring av frivillige som meldte seg til tjeneste.[1] I mai 1941 ble han beordret til tjeneste ved generalstaben. I oktober samme år ble han sendt til Levanten, der han tjenestegjorde i Syria og Libanon. Han ble tilknyttet Fremmedlegionen, som i 1942 ble satt inn i Nord-Afrika. Han ble såret i slaget ved El Alamein. I juni 1943 ble han forfremmet til bataljonssjef. I april 1944 deltok Lalande i kampene i Italia og august i landgangen i Provence. Han kjempet deretter i slaget om Toulon og deltok i frigjøringen av Rhône-dalen, før han mot slutten av året deltok i nedkjempelsen av tyske styrker i Alsace og Alpene.[1]
Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig deltok Lalande i grensekommisjonen som trakk opp grensen mellom Italia og Jugoslavia ved Trieste.
Etter tjeneste ved generalstaben ble Lalande sendt til Indokina, der han deltok i strid med nasjonaliststyrkene, blant annet i slaget ved Dien Bien Phu i april 1954.[1] Lalande ble tatt til fange av Viet Minh og slapp først fri etter fem måneders fangenskap.[1]
Fra 1955 var Lalande tilknyttet NATO Defence College og senere organisasjonens Standing Group i Washington, D.C..[1]
Lalande tjenestegjorde fra 1958 i krigen i Algerie.[1] Han ble i 1961 forfremmet til brigadegeneral og sto som det i ledelsen for 1. brigades intervensjon i Algerie og Tunisia.[1]
Fra 1963 tjenestegjorde Lalande ved avdelinger i Frankrike. Lalande ble i 1966 forfremmet til generalmajor og tjenestegjorde fra 1967 til 1969 som presidentens stabssjef. Han ble i 1970 forfremmet til generalløytnant.[1]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Lalande mottok en rekke franske ordener og utmerkelser. Han var storoffiser av Æreslegionen, medlem av Frigjøringsordenen og innehaver av storkors av Den nasjonale fortjenstorden.[1] Han ble også tildelt Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- André Lalande, Musée de l'Ordre de la Libération
- Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler hvor bilde mangler på Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra Rennes
- Franske generaler
- Arméoffiserer
- Franskmenn fra andre verdenskrig
- Krigskorset
- Æreslegionen
- Frigjøringsordenen
- Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)
- Croix de Guerre (Frankrike)
- Personer (Norge under andre verdenskrig)
- Médaille de la Résistance française