Amalie Harloff
| Amalie Harloff |
|---|
Amalie Harloff (født 1864 i Bergen, død 1900 i Weimar) var en norsk operasanger.
Etter å ha vakt stor anerkjennelse for sin stemme i hjembyen Bergen, dro hun i 1883 til Paris for å videreutvikle sin sopran. Med seg hadde hun anbefalelsesskriv fra Edvard Grieg og Maurice Strakosch.[1] I Paris tok hun sangtimer hos den anerkjente pedagogen Pauline Viardot.[1] Da hun etter et år ville avslutte studiene hos Madame Viardot, skal pedagogen ha insistert på at hun måtte fortsette, og tilbød henne gratis undervisning. Amalie Harloff ble derfor værende i Paris, og i tillegg til at hun også fortsatte å ta timer i fransk og italiensk, tilføyde hun flere andre fag til sin personlige læreplan. Blant annet fikk hun gratis undervisning i harmonilære og komposisjon hos en anerkjent cellist ved navn Lebouc, fordi han i likhet med Madame Viardot mente at hun hadde et særskilt talent som ikke måtte skusles bort.[1] Hun fikk tilnavnet «La Marguerite norvègienne» på denne tiden; tilnavnet henspilte på at hun mestret til fullkommenhet den såkalte «juvelarien» fra operaen Faust.[1]
På slutten av 1880-tallet var hun ansatt ved operaen i Rostock i Mecklenburg.[2]
Biografiske opplysninger[rediger | rediger kilde]
Harloff var datter av komponist og musikklærer Wilhelm Harloff[1] fra Malchin i Tyskland, som hadde slått seg ned i Bergen.
Hun giftet seg i 1889 med den tyske barytonen Rudolf Gmür, og tok navnet Gmür-Harloff.
Hun døde av influensa i Weimar i 1900.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Sangerinden Amalie Harloff». www.nb.no (på norsk). Dagbladet. 21. januar 1888. Besøkt 4. desember 2018.
- ↑ Børre Qvamme (1990). «Elisa Wiborg : norsk sanger i europeisk opera». www.nb.no (på norsk). s. 29. Besøkt 4. desember 2018.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aftenposten 30. juni 1900, dødsannonse s. 2
- Aftenposten 8. juli 1900, omtale fra utenlandsk media s. 2