Alfred Delp

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Delp

Alfred Friedrich Delp (1907–1945) var en tysk katolsk prest, tilhørende jesuittordenen, som ble henrettet på grunn av sin motstand mot nasjonalsosialismen. Han tilhørte den såkalte «Kreisau-kretsen» (Kreisauer Kreis) startet av Helmuth James von Moltke som arbeidet mot Hitlers styre. Han ble dømt til døden og henrettet som følge av det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944.

Bakgrunn

Del av fasaden i Delps barndomshjem i Mannheim.

Alfred Delp vokste opp i Mannheim som da lå i det daværende storhertugdømmet Baden. Delps' mor Maria (født Bernauer) var katolsk, mens faren, kjøpmannen Friedrich Delp, var protestant. Delp ble døpt katolsk, men konfirmert i den tyske evangeliske kirke i 1921.

Delp ble opptatt i jesuittordenen i 1926. De neste ti årene kombinerte han studier og ungdomsarbeid, noe som ble vanskeligere etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933. Presteviet ble han i 1937.[1]

Hans katolske prest la merke til Delps gode evner, og sørget for at han fikk studere ved Goetheschule i Dieburg i Hessen. Med sin delte protestantiske og katolske bakgrunn, ble han senere talsmann for økumenikk og bedrede forhold mellom de ulike kristne kirkene.[2]

Etter å ha studert filosofi, arbeidet han i tre år som lærer ved jesuittskolen Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike.[3] Her opplevde han for første gang nazismens konsekvenser, da alle tyske studenter ble kalt hjem til Tyskland etter Hitlers maktovertakelse.[4] Også Delp og skoleledelsen måtte reise tilbake, og var blant de første som ankom Kolleg St. Blasien i Schwarzwald da skolen ble flyttet hit i 1934.

Etter oppholdet ved St. Blasien fullførte han sine teologiske studier ved Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen i Valkenburg aan de Geul i Nederland (1934–1936) og i Frankfurt am Main (1936–1937).

Teologisk virke

St. Georgkirken i bydelen Bogenhausen i München, hvor Delp var prest fra 1939.

I 1935 publiserte Delp sitt skriv Tragisk eksistens og tok her til orde for en humanisme i Guds navn[5] og behandlet Martin Heideggers eksistensialisme. I 1937 ble Delp ordinert som katolsk prest i München. Han ønsket å ta doktorgraden i filosofi ved Ludwig-Maximilians-Universität München, men ble nektet adgang av politiske grunner.

Fra 1939 arbeidet han i redaksjonen i den jesuittiske publikasjonen Stimmen der Zeit («Tidens stemme») til denne ble stengt av nasjonalsosialistene i april 1941. Han arbeidet deretter som prest i Bogenhausen i München.[6] Mens han tjenestegjorde som prest i de to kirkene Heilig-Blut og St. Georg i München, hjalp han i hemmelighet jøder med å flykte til Sveits.

Motstandsarbeid

Helmuth James von Moltke i Volksgerichtshof i januar 1945, rett før han ble henrettet.

Delp så på motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene som en naturlig det av den katolske sosiallæren. Fremtredende jesuitter var sterke kritikere av det nasjonalsosialistiske styret, og dette førte til en massearrestasjon av jesuitter som ble satt i konsentrasjonsleir, og jesuittordenens eiendommer ble beslaglagt.

Delp ble introdusert til Kreisauer-kretsen av sin kirkelige overordnede Augustin Rösch. Fra 1942 arbeidet Delp i Kreisau-kretsen sammen med Helmuth James Graf von Moltke med en ny samfunnsmodell som kunne iverksettes når Hitler ble avsatt.[7]

Arrestasjon og henrettelse

Etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling i Gestapo som arresterte og avhørte alle som var mistenkt for tilknytning til attentatforsøket. Delp ble arrestert i München 28. juli, selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet.[8] Mistanken skyldtes at navnet på attentatmannen Claus von Stauffenberg ble funnet i Delps notisbok. En protestantisk prest smuglet vin og oblater inn i fengselet,[9] så Delp i hemmelighet kunne holde messer. Han skrev om åndelige emner,[10] smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp.

8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch så Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk.[11]

Han ble framstilt for Volksgerichtshof («folkedomstolen») sammen med grev von Moltke, Franz Sperr og Eugen Gerstenmaier i dagene 9.–11. januar 1945, mens Roland Freisler ledet retten. Delp, von Moltke og Sperr ble alle dømt til døden ved hengning for lands- og høyforræderi.[12] Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men dømte ham for deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittprest og hans kristen-sosiale verdenssyn som var tilstrekkelig for å dømme ham til døden.[13]

Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av jesuittordenen, men avslo. Etter spesialordre fra Heinrich Himmler skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet, kremeres, og asken spres på avfallsplasser. Også asken av Alfred Delp ble spredt på ukjent sted utenfor Berlin.[14] Han ble henrettet 2. februar 1945, og alt følgende dag omkom dommeren, Roland Freisler, i et luftangrep.[15]

Arbeider

Minnetavle over Delp ved St. Georg-kirken i München-Bogenhausen, 2007.
Minnetavle ved Delps barndomshjem i Mannheim, 2006.
  • Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers, Herder, Freiburg 1935
  • Alfred Delp; Roman Bleistein (Hrsg.): Gesammelte Schriften. Josef Knecht, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-7820-0699-6 (ca. 2215 sider i 5 bind):
  1. Geistliche Schriften. 1982, ISBN 3-7820-0478-7 (med innledende tekst av Karl Rahner).
  2. Philosophische Schriften. 1983, ISBN 3-7820-0485-X (med innledende tekst Karl Heinz Neufeld).
  3. Predigten und Ansprachen. 1983, ISBN 3-7820-0487-6 (med innledende tekst Ludwig Bertsch).
  4. Aus dem Gefängnis. 1984, ISBN 3-7820-0499-X (med innledende tekst Roman Bleistein).
  5. Briefe – Texte – Rezensionen. 1988, ISBN 3-7820-0580-5.

Senere æresbevisninger

Kolleg St. Blasien har oppkalt skolens idrettshall etter Alfred Delp. I en rekke tyske byer, som Mannheim, Ludwigshafen, Mainz, Bremerhaven, Froschhausen, Hargesheim, Mondorf, Troisdorf og Lampertheim oppkalt skoler etter Alfred Delp. Mannheim, Bayreuth og Göttingen har også oppkalt et internat for katolske studenter etter ham, og et gjestehus ved Canisius College i Berlin har også hans navn. Dieburg har den videregående skolen Alfred-Delp-Schule, den katolske samfunnshuset heter Pater-Delp-Haus og en gate er oppkalt etter ham. I Donauwörth heter en av Bundeswehrs kaserner Alfred-Delp-Kaserne.

Saligkåringsprosess

Etter flere tiår med krav om saligkåring har erkebispedømmet München og Freising nå besluttet å starte en saligkåringsprosess i 2026. Dette erkebispedømmet har jurisdiksjon fordi Delp arbeidet i München-Bogenhausen fra 1941 til han ble arrestert i juli 1944.[16]

Referanser

  1. ↑ «Alfred Delp», ignatianspirituality.com
  2. ↑ Alfred Delp: Im Angesicht des Todes, Frankfurt, 1961, sidene 138-139
  3. ↑ Josef Knünz SJ: 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; p.132
  4. ↑ Josef Knünz SJ: 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; side 134
  5. ↑ Alfred Delp: Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers (1935), in: SdZ, 37-147 sand, Sein als Existenz. Die Metaphysik von Heute (1933), in: SdZ, 557-590
  6. ↑ Karl H. Neufeld, Alfred Delp SJ, in: Gestalten der Kirchengeschichte, Band 10,2: Die neueste Zeit, Stuttgart, Berlin, Köln 1993
  7. ↑ Gill, An Honourable Defeat, side 164
  8. ↑ Fest, Joachim: Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance, side 188 Holt Paperbacks. 1997. ISBN 978-080-505648-8
  9. ↑ Vor 60 Jahren wurde Jesuitenpater Alfred Delp hingerichtet, 30. januar 2005, hentet fra Wayback Machine
  10. ↑ Alfred Delp: Im Angesicht des Todes, Frankfurt, 1961
  11. ↑ Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 63
  12. ↑ Urteil des Volksgerichtshofs Berlin, 1.Senat vom 9.bis 11. Januar 1945 (1L439/44 – 1L397/44 – OJ 21/4 G Rs – OJ 38/44 gRs
  13. ↑ Benedicta Maria Kempner: Priester vor Hitlers Tribunalen, Alfred Delp, Bertelsmann, 1996, side 71
  14. ↑ Alfred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 120
  15. ↑ Vor 60 Jahren wurde Jesuitenpater Alfred Delp hingerichtet, 30. januar 2005, hentet fra Wayback Machine
  16. ↑ «Seligsprechungsprozess für Pater Alfred Delp SJ wird eröffnet». Erzbischöfliches Ordinariat München. Besøkt 31. januar 2026. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Wikiquote har en samling sitater relatert til: Alfred Delp
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Alfred_Delp&oldid=324211»