Alfonso Muzzarelli
| Alfonso Muzzarelli |
|---|
Alfonso Muzzarelli (1749–1813) var en italiensk jesuitt og skolastisk teolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alfonso Muzzarelli kom fra en adelsfamilie i Ferrara, og ble utdannet av jesuittene.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
Han begynte i jesuittenes novisiat den 20. oktober 1768. Hans historie og skjebne ligner på mange måter historien til hans samtidige Luigi Mozzi. Etter den jesuittiske utdannelse ble han professor ved jesuitthøyskoler og underviste i grammatikk i Bologna og Imola.
Etter undertrykkelsen av ordenen i 1773 mottok han et beneficium i Ferrara og ble kort tid etter utnevnt til direktør for Seminario o Collegio dei Nobili i Parma.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han var ennå ikke prest da selskapet ble undertrykt. Så han fortsatte sine studier i teologi, ble ordinert til prest og begynte å produsere verk om teologi og spiritualitet.[1]
Pave Pius VII kalte ham til Roma og gjorde ham til teolog ved Penitenzieria Apostolica. I likhet med pater Luigi Mozzi var han i Roma på begynnelsen av 1800-tallet og drev en intens intellektuell aktivitet der. Han ble medlem av det katolske religionsakademi. I likhet med pater Luigi Mozzi ble han anti-jansenist. Han er også anti-deist. I Roma grunnla han en kongregasjon for ungdom. Han er også en iherdig pådriver for devosjonen til Det hellige hjerte og for Maria-andakten knyttet til 1. mai.
I motsetning til Luigi Mozzi, sluttet han seg ikke til jesuittene da deres ordensfellesskap ble rekonstituert for en tid i kongedømmet Napoli i 1804.
Da Pius VII måtte gå i eksil i 1809, ble også pater Muzzarelli tatt til fange og tvunget ut av Roma. Han ble da deportert til Paris, sammen med paven. Han døde under husarrest i klosteret til Dames de Saint-Michel en måned før pater Luigi Mozzi, som også var blitt deportert til Paris.[1]
Han skrev en rekke teologiske, filosofiske og asketiske verker. Hans mesterverk er han store samling av kirkelige avhandlinger, Il buon uso della Logica in materia di Religione, hvis siste posthume versjon (Firenze, 1821-1823) kom opp i elleve bind. Han dedikerte et par verker til å tilbakevise Jean-Jacques Rousseau, den ene mot hans Émile, ou De l'éducation, den andre mot hans Contrat social. Ett av hans asketiske verker, Il mese di Maria o sia di Maggio (1785), fikk mer enn hundre utgivelser, ble oversatt til flere språk (engelsk, fransk, spansk, portugisisk, arabisk, tysk).