Alfhild Hovdan
| Alfhild Hovdan |
|---|
Alfhild Hovdan Olsen (født 13. april 1904 i Oslo, død 20. februar 1982 i Oslo) var en norsk journalist, filmarbeider, motstandskvinne og turistsjef i Oslo.
Hun vokste opp i Skien og begynte å arbeide som journalist etter examen artium. For å demonstrere sin uvilje mot bilturismen gikk hun, 23 år gammel, til fots til Roma. Her fikk hun audiens hos pave Pius XI.[1]
«Ho var ei kvinne som levde i ei tid med strenge kjønnsrolleforventningar, og braut tydeleg og klart med dette gjennom klesstil og framtoning. Til tider var ho kontroversiell, men ho var dynamisk, idérik og ikkje redd for å seie kva ho meinte. Heller ikkje var ho redd for å skilje seg ut, denne store og tettbygde, litt mannhaftige kvinna med sin mørke, kortklipte herresveis, alltid kledd i eit mørkt skjørt og ditto jakke, kvit bluse og gjerne med eit slips i halsen.[2]»
Andre verdenskrig
Sammen med Lita Prahl og Niels Christian Brøgger var hun med på å utgi paroler og artikler allerede i 1940.[3]. Etter å ha blitt arrestert ble hun satt i fangenskap på Grini fangeleir og i 1942 flyktet hun til Sverige. I Sverige arbeidet hun i den norske legasjonen på «idrettskontoret», som egentlig var et spionkontor, ledet av høyremannen Harald Gram[4]. Hovdan, Asvor Ottesen og Hedvig Schjødt hadde alle kurerruter til Norge. Etter interne stridigheter om kurerrutene ble Hovdan fjernet fra sin stilling ved idrettskontoret i oktober 1943.[5]
Hovdan var aktiv med i det norske flyktningemiljøet og var med på å starte teatergruppen Fri norsk scene. Hun var også med i Patriotisk forbund. Dette var en organisasjon for norske flyktninger i Sverige, som også var kritisk til den norske regjeringen og mangelen på aktiviteter i den norske motstandsbevegelsen. Den norske legasjonen i Stockholm mente derfor at organisasjonen var en fordekt "kommunistdelegasjon". Hovdan hadde også nær kontakt med den sovjetiske legasjonen i Stockholm under krigen.[4]
Etter krigen
Etter krigen fortsatte hun som turistsjef i Oslo. I 1947 startet hun tradisjonene med å sende et juletre til London. På grunn av sin aktivitet i Patriotisk forbund og kontakter med den sovjetiske legasjonen i Sverige under krigen, ble hun holdt øye med av overvåkningspolitiet etter krigen.[4]
Utmerkelser
I 1967 ble hun tildelt St. Hallvard-medaljen, og i 1975 Kongens Fortjenstmedalje i gull.[6]
Referanser
- ↑ Aftenpostens historieblad, nr. 3/2018
- ↑ Gatland, Jan Olav (2015): «Alfhild Hovdan», Skeivt arkiv
- ↑ Luihn, Hans (1914-2008) (1960). De illegale avisene: den frie, hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen. Oslo: Universitetsforl. s. 39.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Pryser, Tore (2007). Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under annen verdenskrig. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. s. 10-11. ISBN 978-82-02-28336-0.
- ↑ Pryser, Tore (1945-) (2000). Okkupasjonshistoriske sideblikk: en artikkelsamling. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. s. 10.
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 23. juni 2025.
Litteratur
- Nafstad, Anna 2025: Fra Kristiania til Oslo. En reise gjennom Alfhild Hovdans liv. Forlag: littMELK, ISBN 9788269103281