Agurkurt

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Agurkurt
Nomenklatur
Borago officinalis
L.
Populærnavn
agurkurt[1]
(hjulkrone, lysblomst)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenrubladordenen
Familierubladfamilien
UnderfamilieBoraginoideae
TribusBoragineae
Slektagurkurtslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Middelhavslandene

Agurkurt (Borago officinalis) er en krydder- og medisinplante i rubladfamilien. Den er ettårig, og kan bli rundt 80 cm.

Opprinnelig stemmer den fra middelhavsområdet, men blir nå dyrket i resten av Europa. Den har lenge vært brukt som prydplante, men er også en kilde for nektar for bier. Den er i tillegg bestanddel av forskjellige matretter som bestemte varianter av grønn saus og den kan også brukes i salater.

ATC-klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Helserisikoer[rediger | rediger kilde]

Marcussens Universal-te, en urtete som har vært og er i salg hos de fleste steder som selger urter til te, hadde opprinnelig agurkurt med i oppskriften. Marcussen skriver om agurkurt med advarselen "Bør anvendes sparsomt", men skriver om teen "Denne te kan man nyde i ubegrænset tid".[3] Planten inneholder små mengder pyrrolizidinalkaloider, det advares derfor mot å bruke den regelmessig eller i større mengder i matvarer.[4] Pyrrolizidinalkaloider er levertoksiske, og derfor står planten på EMAs liste over "Herbal drugs with serious risks"[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for agurkurt Borago officinalis som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 21. september 2023. 
  3. Marcussen, M. "Helbredende Urter". 12th ed. Allerød: Forlaget Ny Tid og Vi, 1973.
  4. Urtekildens planteleksikon om agurkurt
  5. Smestad Paulsen, B., Ekeli, H., Holta Ringertz, S. "Medisinplanter". 1th ed. Trondheim: Museumsforlaget, 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata