Aasta Aas
| Aasta Aas |
|---|
Aasta Aas (født Schulrud; 1903–1991) var en norsk sanitetskvinne. I sitt 23 år lange virke som formann for Hedmark krets av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) bidro hun til at Hedmark fylke gjorde seg bemerket innen psykisk helsevern. Hun ble i 1974 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats.
Liv og virke
Aas ble født i Holtålen og tilbragte sine ni første leveår i Trondheim. Hun bodde på Tynset før hun i 1934 ble gift med distriktsveterinær Nils Aas og flyttet til Skarnes.[1][2] De siste årene av sitt liv bodde hun hos sin sønn i Arendal.[3]
Det var hennes bestemor og tante som fikk henne med i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) under den tiden hun bodde på Tynset, så da hun flyttet til Sør-Odal var det naturlig å bli med i Sanitetsforeningens arbeid der. Aas var formann i Sør-Odal Sanitetsforening i 12 år,[2] og kretsformann for Hedmark krets av NKS i 23 år, fra 1953 til 1976.[4] Hun satt også i i hovedstyret i NKS.[2]
Hennes første oppgave som formann i Sør-Odal var å øke foreningens oppslutning og i hennes tid økte antallet kretser fra fem til 17[2]. Aas var en av initiativtakerne til opprettelsen av Skarnes Sanitetsklubbs barnepark i 1947. På den tiden var det mange som mente at barneparker var unødvendige, men behovet viste seg å være stort og parken var i drift i mange tiår.[5]
Hun var en pådriver blant fylkets sanitetskvinner til å få kjøpt og realisert prosjekter som Vangseter sykehjem i Vang og Skyrud sykehjem på Galterud, og fra starten var hun styreformann for begge sykehjemmene. Vangseter, som ble innviet i 1959,[6] var Norges andre sykehjem av denne typen. Skyrud sto ferdig i 1970, det ble til etter at Aas hadde sett det første hjemmet for senil demente på Toten.[7] Hennes innsats førte til at Hedmark fylke gjorde seg bemerket i arbeidet for de psykiske pasientene, det var et banebrytende arbeid innen helsevesenet.[4][8] Da Vangseter sykehjem ble for gammelt tok Hedmark krets av NKS, med Aas i spissen, initiativ til opprettelsen av Løbakk psykiatriske sykehjem som erstatning for Vangseter.[7] Løbakk psykiatriske sykehjem, for demente pasienter, ble innviet i 1986.[9]
Aas mottok diplom for sitt arbeid ved gjenreisningen av Troms og Finnmark etter krigen.[2] Hun ble i 1964 tildelt Norske Kvinners Sanitetsforenings æresmerke, som er foreningens høyeste utmerkelse.[10][11] I 1974 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, under overrekkelsen ga fylkesmann Erling Anger henne honnør for hennes innsats for psykisk helsevern.[12]
Aas engasjerte seg også i politikken, sammen med ektemannen deltok hun i lokalpolitikken for partiet Høyre.[2]
Referanser
- ↑ «Aasta Schulrud - Klokkerbok for Tynset prestegjeld, Tynset sokn 1930-1944 (0437P) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 10. mai 2026.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Hæhre, Thorbjørn (26. august 1988). «Hun lekte med Kongen». Glåmdalen (Kongsvinger: 1943-). s. 2.
- ↑ «Minneord: Aasta Aas». Hamar Dagblad. 26. februar 1991. s. 30.
- ↑ 4,0 4,1 Hedmark krets, Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996. Koppang: NKS, Hedmark krets. 1996. s. 11, 25, 26. ISBN 8299383609.
- ↑ «Barnepark var ikke tull». Glåmdalen (Kongsvinger: 1943-). 21. desember 1987. s. 12.
- ↑ «Vangseter Hjem for aldersløve innviet: Sanitetskvinnenes innsats en milepæl i fylkets medisinalhistorie». Stiftstidende. 6. april 1959. s. 1, 4, 8.
- ↑ 7,0 7,1 «Aasta Aas fra Skarnes : Drivkraft i arbeidet for senile». Glåmdalen. 10. september 1983. s. 12.
- ↑ «Aasta Aas fikk Kongens fortjenstmedalje i gull». Glåmdalen (Kongsvinger: 1943-). 26. juli 1974. s. 5.
- ↑ Undseth, Moss (25. september 1986). «Løbak – et godt hjem og en fin arbeidsplass». Hamar Arbeiderblad. s. 16.
- ↑ Norske kvinners sanitetsforening 1946-1971. B. 2 : Arbeidsperioden 1946-1971. Oslo: Foreningen. 1971. s. 109.
- ↑ «Sanitetskvinner fra hele Hedmark samlet på Rena». Hamar Arbeiderblad. 28. mai 1964. s. 3.
- ↑ «Kongens fortjenstmedalje til sanitetkvinnenes Aasta Aas». Hamar Arbeiderblad. 26. juli 1974. s. 11.