Øyvind Øyen
| Øyvind Øyen |
|---|
Øyvind Øyen (født 7. mars 1905 i Trondheim, død 23. desember 1993 i Oslo) var en norsk skuespiller.[1]
Øyen var sønn av trelasthandler Mikal Øien (1871–1922) og Amalie Rebekka Slåttelid (1878–1952). Da sønnen var ni år gammel flyttet familien til Kristiania. Etter realskoleeksamen i 1921 reiste Øyen til USA der han arbeidet som bokholder i Chicago. I 1923 tok han en Bachelor of Arts-eksamen ved California State University, arbeidet deretter i tre år ved Den Norske Klubb i Chicago og spilte samtidig amatørteater.[1]
Sin profesjonelle teaterkarriere innledet Øyen i 1931 i rollen som Napoleon i Johan Bojers Maria Walewska på Den Nationale Scene. Han ble ved teateret fram til 1933, hvoretter han ble frilansende skuespiller med engasjement blant annet ved Søilen Teater. Øyen var i årene 1936–1938 ved Nationaltheatret og gjorde seg der bemerket i to skuespill av Nordahl Grieg. Mellom 1938 og 1975 var han ved Det Norske Teatret der han kom til å bli en sentral kraft. Øyen var også engasjert ved Radioteatret.[1]
Ved siden av teater virket han som filmskuespiller. Han debuterte i 1940 i Godvakker-Maren og spilte sammenlagt 19 roller 1940–1980.[2]
Han var fra 1939 gift med Maj Greta Nielsen-Sæther (1913–1977).[1] Roald Øyen er hans sønn.
Filmografi (i utvalg)
- 1940 – Godvakker-Maren
- 1943 – Vigdis
- 1946 – Vi vil leve
- 1948 – Kampen om tungtvannet (film)
- 1957 – Smuglere i smoking
- 1958 – Salve Sauegjeter
- 1958 – De dødes tjern
- 1959 – Herren og hans tjenere
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Brodal, Svein Erik. «Øyvind Øyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. juni 2016.
- ↑ «Øyvind Øyen». IMDb.com. Besøkt 10. juni 2016.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata