Øystein Rakkenes
| Øystein Rakkenes |
|---|
Øystein Figenschou Rakkenes (født 1956) er en norsk journalist, sakprosaforfatter, tv-produsent og dokumentarfilmskaper som har vært ansatt i NRK siden 1988.
Rakkenes vokste opp i Vågsøy i Sogn og Fjordane.[1] Han har vært sjøoffiser og blant annet arbeidet som rådgiver for Dalai Lamas stab i Dharamsala i India.[1][2] Han var også den første læreren og mentoren for tibetanernes eksil-radiostasjon, Voice of Tibet, ved oppstarten i Dharamsala i 1996.
Han har arbeidet som programleder, nyhetsjournalist, reporter og TV-produsent siden 1988.[3] Rakkenes' spesialfelt har vært samfunnsjournalistikk og verdi- og livssynsspørsmål.[2] Han har også arbeidet mye med forholdene i Sør-Afrika, India[4] Burundi, Rwanda[5] og Tibet.[2] I NRK startet han i nyhetsredaksjonen og har siden deltatt i redaksjonene i blant annet Verdibørsen,[4] Sånn er livet og EKKO, NRK P2s program om aktuelle samfunnsforhold og mennesker. Han har også vært kåsør i kulturavdelingen i P2, ved siden av å produsere TV-programmer for Fakta-avdelingen i NRK fjernsynet.[2]
I 2001 ga Rakkenes ut boka Havlandet på Selja forlag sammen med fotografen Thomas Bickhardt.[6] Boka er et møte med tradisjonelle verdier i kystsamfunn på Vestlandet i kontrast til raskt skiftende levesett påvirket av oljeindustrien.
I 2003 kom Himmelfolket. En norsk høvding i Zululand på Cappelen forlag. Boka handler om Hans Paludan Smith Schreuder fra Sogndal, mannen som ble Zulukongens ambassadør og Norges første internasjonale fredsmegler.[7]
I 2006 fikk Øystein Rakkenes prisen for årets beste dokumentar for filmen In Gandhi's footsteps ved Indo-American Film Festival i Atlanta, USA. Filmen omhandler en av Indias mest kjente aktivister, Kiran Bedi, og ble produsert av Pål Chr. Buntz. I 2010 fikk Rakkenes Amandaprisen for dokumentarfilmen Brødre i krig, som han var regissør for. Filmen er et nært portrett av to brødre fra Trondheim som havner på hver sin side i andre verdenskrig. Etter nesten 70 år møtes de i hjembyen Trondheim, den ene tidligere frontsoldat, og den andre britisk spion. En bok med samme tittel ble gitt ut på Pax forlag i 2010.[1][8]
Dokumentarfilmen Det siste vitnet, der Øystein Rakkenes er regissør og produsent, var åpningsfilmen under Kortfilm- og dokumentarfilmfestivalen i Grimstad i juni 2013. Dette er en film om Pelle-gruppa, en sabotasjegruppe ledet av Ragnar Sollie. Filmen viser hvordan mektige aktører i norsk samfunnsliv avlyttet, trakasserte og utsatte flere av Pelle-gruppas medlemmer for yrkesforbud i tiden etter 1945. Det siste vitnet avstedkom debatt omkring den store forskjellsbehandlingen av norske motstandsmenn etter krigen. Filmprosjektet var også medvirkende til at bystyret i Oslo bestemte seg for å hedre Pelle-gruppa med et monument på Aker Brygge. Det ble avduket 22. november 2013.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 NRK Sogn og Fjordane om Øystein Rakkenes
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Mossin, Bjørn Åge (27. september 2008). «– Pinlig av regjeringen». journalisten.no. Besøkt 12. oktober 2021. «Tre statsråder avslo å uttale seg om Tibet til filmregissør og journalist Øystein Rakkenes.»
- ↑ NRK (28. august 2013). «Øystein Rakkenes kommenterer». NRK. Besøkt 30. oktober 2024.
- ↑ 4,0 4,1 NRK (4. februar 2002). «Øystein Rakkenes». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. «Øystein Rakkenes er journalist i NRKs livssynredaksjon. Han har arbeidet mye med samfunns- og livssynspørsmål, og er for tiden tilknyttet Verdibørsen. Han har også arbeidet mye med forholdene i Sør-Afrika og India. Rakkenes har arbeidet i NRK siden 1988. Nedenfor finner du de kommentarene Øystein Rakkenes har skrevet for NRKs nettsider.»
- ↑ «Uutholdelig normalt. Rwanda 25 år etter», Morgenbladet 6. april 2019
- ↑ «Fascinerende Rakkenes og Thomas Bickhardt: «Havlandet»». www.vg.no. 7. desember 2001. Besøkt 12. oktober 2021. «Flere utrolige bilder av havets voldsomme møter med land er fascinerende, men for øvrig er bokens glimt fra ytre Nordfjord mest av lokal interesse.»
- ↑ Øystein Rakkenes: Himmelfolket - en norsk høvding i Zululand (på norsk). Deichman.no.
- ↑ «Brødre i krig». www.pax.no (på norsk). Pax Forlag. Besøkt 12. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata