Øivind Solberg

Øivind Solberg

Øivind Solberg (1937–2012) var en norsk kirurg og psykiater. Han er kjent for sitt engasjement for mennesker i Etiopia der han i tre perioder mellom 1967 og 1983 var lege for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er også kjent for sitt arbeid for flykninger i Norge, blant annet som klinisk leder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress,

Bakgrunn

Solberg vokste opp på gård i Kolbu i Østre Toten som yngst av ni søsken. Han flyttet tidlig til Oslo for videre utdanning og studier, og hvor han møtte Liv-Karin (f. Sletta) som han giftet seg med og fikk fem barn med.^{[trenger referanse]}

Arbeidet i Afrika

Som nyutdannet lege arbeidet Solberg en kort periode i Algerie for Norsk kvekerhjelp. Dette var i en tid med borgerkrig i landet. Plassert i fjellområdene i Kabylia ble han vitne til og hjalp opprørere som var blitt skadet i krigen. Solberg forlot av sikkerhetsårsaker Algerie etter få måneder.^{[trenger referanse]}

Han og familien hadde deretter tre perioder i Etiopia. Første perioden var fra 1967 til 1969 ved Yirgalem (Sidamo), og så to perioder i Gidole (Gamu Gofa) fra 1972 til 1975 og 1982 til 1983. Under første perioden fikk han hilse på keiser Haile Selassie med honnør for arbeidet som misjonen drev ved sykehuset.^{[trenger referanse]} I andre og tredje perioden fungerte Solberg som leder ved sykehuset i landsbyen Gidole.

Arbeidet i Norge

Mellom periodene i Etiopia bodde Solberg og familien på Reinsvoll i Vestre Toten (Innlandet). Fra 1975 til 1982 arbeidet han ved kirurgisk avdeling ved Gjøvik sykehus og hadde blitt spesialist i 1978. Ved hjemkomsten etter tredje perioden i Etiopia startet han på spesialisering i psykiatri, og arbeidet som psykiater ved Prestesæter sykehus fram til 1992 for deretter å fortsette ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i Oslo. Her arbeidet Solberg klinisk med flytninger som hadde opplevd krig i ulike deler av verden.

Andre engasjement

I 1999 arbeidet Solberg en periode i et kriseteam som Kirkens Nødhjelp hadde for flyktninger i Makedonia. Han ledet også et helseteam for Kirkens Nødhjelp under sultkatastrofen i Etiopia i 1984. Solberg reiste også som frivillig til Rwanda for å dokumentere folkemordet som skjedde der i 1994. Andre engasjement gikk i retning av mat og helse. Solberg introduserte på 1980 tallet grønnsaker som gulrot til fjellområdene i Sør Etiopia, dette fordi veksten inneholder beta-karoten som kunne redusere øyeproblemer som var vanlige der. Solberg reiste også til India og Pakistan for å delta i et team som arbeidet med å ekstrahere et proteinrikt substrat fra blad av luserne og gras.^{[trenger referanse]}

Fra 1975 var Solberg aktiv i Framtiden i våre hender og var medlem her til sin død. Han var også engasjert i kirkens arbeid lokalt og tilsynslege i Blå Kors, samt styremedlem for Menighetssøsterhjemmet og Lovisenberg sykehus i Oslo.

Publikasjoner

Han deltok i etterarbeid knyttet til en protestaksjon blant bosniske flyktninger i 1994. En rapport ble publisert i Journal of Refugee Studies, det ledende akademiske tidsskriftet for tvungen migrasjon.

I 1995 forfattet han sammen med psykologen Nils-Johan Lavik rapporten Clinical approach to human rights violations, som ble lagt frem på et seminar i Haag arrangert av The International Tribunals for War Crimes (ICTY og ICTR) og Den norske legeforenings menneskerettighetskomité. Rapporten ble publisert i 1996 av Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo, og av UD.

Han forfattet også kapittel 14 «Medikamentell behandling» i utgivelsen Flukt og fremtid : psykososialt arbeid og terapi med flyktninger, som ble utgitt i 1997 på Gyldendal forlag og bidro til publiseringen av det norske arbeidet i en artikkel i British Journal of Psyciatry. I 2002 publiserte han observasjonene fra Rwanda i Tidsskrift for den norske legeforening.

Eksterne lenker

• Foss, A. (1999). «Fra flyktningleirer i Makedonia.» artikkel i Dagbladet

Autoritetsdata