Trond Hegna

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Trond Hegna

Trond Hegna (1898–1992) var en norsk Arbeiderpartiet-politiker, pressemann og sakprosaforfatter fra Oslo og Stavanger. I mellomkrigstiden var han sentral i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Etter krigen var han i fire perioder 1950–65 stortingsrepresentant for Rogaland.

Det var på oppfordring av Trond Hegna at Nordahl Grieg skrev «Til ungdommen» i 1936.[1]

Mot Dag-ist og pressemann

[rediger | rediger kilde]

I 1918 begynte Hegna studier i filologi ved universitetet i Oslo,[2][3][4][5] og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon.[6] Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med fra starten av.[6][7]

I perioden 1926-28 redigerte han organisasjonens tidsskrift, som han i alle år var en sentral bidragsyter til, og han var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936.[8][9] I årene 1924–1925 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927, var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste av Mot Dags medlemmer. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør i Arbeidernes Leksikon.[6][10]

Da Mot Dag ble oppløst i 1936, gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene tilbake til Arbeiderpartiet. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad, og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.[11]

Hegna skrev om et vidt spenn av emner, fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker,[12][13][14][15] og oversatte skjønnlitteratur. I 1983 kom selvbiografien Min versjon.[16]

Avisen 1ste Mai ble stengt for å ha trykket Hegnas kompromissløse lederartikkel «Ingen nordmann til salgs!» 28. september 1940,[17] og Hegna selv arrestert av tyskerne.[6] Han satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen som han hadde kjent i en årrekke.

Politiker i etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han medlem av Stavanger bystyre inntil 1955.[6][18] Dessuten gjenopptok han redaktøransvaret i 1ste Mai frem til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965 og i flere perioder formann for finanskomiteen.[6] Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953, og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Ifølge daværende justisminister Jens Haugland så Haakon Lie rødt, bare Hegna ble nevnt. «Han har ennå klumpfoten i Moskva», sa Lie.[19] Hegna var likevel en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale i etterkrigstidens Arbeiderparti. Han tilhørte venstrefløyen og var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972.

Komiker Anne-Kat. Hærland er Trond Hegnas datterdatter.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «AUFs nye «nasjonalsang»». Fri Fagbevegelse. 31. juli 2011. Besøkt 17. februar 2018. 
  2. ↑ Studentene fra 1918. Oslo. 1950. s. 163. 
  3. ↑ Studentene fra 1918. Oslo. 1968. s. 99. 
  4. ↑ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. s. 200. 
  5. ↑ Norges filologer og realister. Stavanger. 1950. s. 313. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 «Trond Hegna er død». Aftenposten, 22. januar 1992.
  7. ↑ Bull, Trygve (1955). Mot Dag og Erling Falk: bidrag til norsk historie i mellomkrigstiden. Oslo: Cappelen. 
  8. ↑ Det Norske studentersamfund gjennom 150 år. Oslo: Aschehoug. 1963. 
  9. ↑ Hambro, C.J. (1959). Den Gyldne Gris gjennom 100 år. Oslo: Det Norske Studentersamfund. 
  10. ↑ Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1934. s. 199. 
  11. ↑ Pressefolk. Oslo: Norsk presseforbund. 1950. s. 45-46. 
  12. ↑ Hegna, Trond (1931). Det nye Russland. Oslo: Fram forlag. 
  13. ↑ Hegna, Trond (1933). Bjørnstjerne Bjørnson og norsk samfundsutvikling. Oslo: Norli. 
  14. ↑ Hegna, Trond (1937). Spanias frihetskamp. Oslo: Tiden. 
  15. ↑ Hegna, Trond (1937). Sovjet, Stalin og generalene. Oslo: Fram. 
  16. ↑ Hegna, Trond (1983). Min versjon. Gyldendal. ISBN 8205130272. 
  17. ↑ «Ingen nordmann til salgs!». 1ste Mai 1940.09.28. Stavanger. 1940. s. 1. 
  18. ↑ Norske kommunalpolitikere. Oslo: Bokdepotet. 1956. s. 233. 
  19. ↑ Jens Haugland: Dagbok frå Kongens råd (s. 80), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1
  20. ↑ «En morfar for ytringsfrihet». Dagsavisen. 26. september 2015. Arkivert fra originalen 18. februar 2018. Besøkt 17. februar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Trond_Hegna&oldid=63667»